Opplysningsskilt. Bygninger av kulturhistorisk interesse i Steinkjer, er merket med blåe opplysningsskilt. Skiltprosjektet har er spesielt fokusert på gjenreisingsbyen, men også andre bygninger er med i ordningen.

Blåe skilt

Skiltene gir informasjon om gårdens opphavlige navn, byggeår, byggherre, arkitekt og opphavlig funksjon. I tillegg er det laget en egen nettside - www.stkjer.no - som gir tilgang til ytterligere informasjon. Skiltene ble satt opp høsten 2017-høsten 2021.

Skiltede bygninger

• Rolf Hanssen-gården [Kongens gate 28]: Moderne manufakturforretning 1948-58. Arkitekt Sverre Olsen. Regulert til bevaring 2012. [2017]
• Sneppen [Bydel på Sørsia i Steinkjer/Kristian Kristiansens gate]: Strøk fra før bybrannene 1900 og 1940. Nr 8 skysstasjon 1850-tallet. Fire hus i 1859, rundt 20 i 1902. Jernbanetraseen tok sju hus. Regulert til bevaring 1999.
• Kristian Kristiansens bolig på Sneppen [Kristian Kristiansens gate 9]: Kristian Kristiansen (1865-1943), Over Grønland med Fridtjof Nansen (1888), stuer på Sørsikaia fra 1905, bodde i dette huset i over 40 år. Gata opprinnelig en del av Strandgaden.
• Fylkesmannsgården [Eggevegen 40]: Oppført 1919 for fylkesmann Halvor Bache Guldahl.  Museum fra 1986. Restaurert 2007. Arkitekt er Axel Guldahl sr.
• Regimentsboligen [Johan Bojers gate 7]: Oppført 1919. Sjefbolig for infanteriregiment nr. 13. Arkitekt Axel Guldahl sr. [februar 2018]
• «Fenka» [Skippergata 9]: Steinkjers første brannstasjon. Trolig oppført tidlig 1900-tall eneste hus i området som ikke ble bombet. Brukt som arrest til 1971. Regulert til bevaring 2008.
• Byportalen mot sør [Kongens gate 41 og 42]: Oppført 1941-42. Arkitekt Adolf Lysholm von Krogh. Regulert til bevaring 2012.
• Svenskbyen: boligområde fra Åsavegen til Håkkadalen 57. Ferdighus fra Sverige. Reist med bidrag fra det svenske folket i 1941 lindret bolignøden etter bombinga 21. og 22. april 1940. Arkitekter D. Morseth, M. Wiel-Gedde og G. Ø. Jørgen.
• «Ormen Lange» [Kristoffer Updals gate 1-3]: Oppført 1947. 12-mannsbolig for AS Steinkjerbygg. Eksempel på etterkrigstidas nye boligformer.  Arkitekt Sverre Olsen
• Steinkjer brannstasjon [Ølvegata 2]: Tatt i bruk våren 1950. Vognhall, gymnastikksal, brannmesterleilighet. Kontor for teknisk etat påbygd 1963. Arkitekt Axel Guldahl jr.  Regulert til bevaring 2008. [10.7.2018]
• Koldaas-gården [Skolegata 1]: Oppført 1948 av fiskehandler Adolf Koldaas. Fiske- og blomsterbutikk leilighet i andreetasje. Arkitekt John Tverdahl. [september 2018]
• Samfunnshuset [Kongens gate 26]: Landets første samfunnshus som «folkets hus+rådhus» svømmehall kino festsal. Innviet 7. mars 1952 som Nord-Trøndelag fylkes største hus. Arkitekter Sverre Olsen og Harald Gilde. Regulert til bevaring 2012. [5.10.21]
• Hans Berg-gården [Kongens gate 15]: Fargeri etablert omkrign1860 av Olaf Berg - alias Martin Kvenavika. Utvidet med spinneri i 1888g og tekstilindustri til 1940. Forretningsgård gjenreist i 1947. Butikk til 1988. Arkitekt Knut Bergersen. 
• Steinkjer kapell [Ogndalsvegen 31]: Innviet 11. mars 1951. Interimkirke til 1965. Utvendige dekorasjoner av Leirdal, Schjøll, von der Lippe og Bongard. Interiør Sørensen og Lynum arkitekt Herman Semmelmann. Regulert til bevaring 2012.
• Sannanbygg [Byingeniør Gregussons gate 2]: Steinkjers første boligblokk. Oppført i 1939 av A/S Sannanbygg. Opprinnelig 18 leiligheter. Folkeboksamling i kjelleren og kommunekontor våren 1940. Nødbutikk, telefon- og telegrafstasjon. Arkitekt H. Semmelmann. Regulert til bevaring i 2011.
• Breidablikkgården [Kongens gate 22/24]: Oppført 1956. Arkitekt John Tverdahl. Kafeteria og losjelokale til 2011. Alfred Finstad A/S konfeksjon 1956-1981. Steinkjer Auto 1956-1976. Regulert til bevaring 2008.
• Steinkjer skole [Skolegata 22]: Steinkjer Folke- og middelskole. Oppført etter bybrannen i 1904. Arkitekt G.L. Gulbrandsen. Folke-, framhald-, real- og handelsskole til 1963. Distriktshøgskole og universitet fra 1981. Regulert til bevaring 2011. [27.6.20]
• Steinkjer jernbanestasjon [Strandvegen 21]: Åpnet 14. november 1905. Bystasjon på Hell-Sunnanbanen. Opprinnelig venterom 1. og 2. klasse, Reisegods- og billettekspedisjon. Kafé og damerom i 1. etasje, stasjonsmesterbolig i 2. etasje. Arkitekt Paul Armin Due (1870-1926). [1.2.21]
• Anna kammens hus [Gamle kongeveg 56]. Bygget er fra 1830 og Anna Kammen var en landskjent "klok kone".

• Det gamle sykehjemmet [Gamle Kongeveg 2]: Steinkjer sanitetsforenings sykehjem og fødestue fra 1917 til 1952.

• Telthuset [Lille Tranabakken 10]: Telthuset, militærdepot, leirkapell og militærmuseum. [7.10.21]

I tillegg er følgende hus skiltet av private:

• Hegge gård [Åsvegen 59]: Oppført 1757 av prost Jacob Hersleb. I familiens eie til 1777. Familien Coldevin 1798-18779. Familien Lian 1879–1999. Fredet 1923. Restaurert 2008 av familien Agdestein. [oktober 2018]

• Øvre Bjerkem gård:

• Sivert Opdahls gård [Eirik Jarls gate (27)]: Huset til vognmann Sivert Opdahl (1855–1955) lå her før 1940 i dagens Erik Jarls gate 27. Her bodde sønnen Kristofer Uppdal (1878–1961) fra 1883 til 1888 og Siverts barnebarn Jakob Weidemann (1923–2001) fra1923 til 1934. Huset gikk tapt under bombingen 1940. [1.10.20]

• Avisa Indtrøndelagen [Bogavegen 2/Rønningkvartalet]: Avisa Inntrøndelagen og Kristofer Uppdal. Her lå avisas redaksjon og trykkeri før 1940. Kristofer Uppdal (1878–1961) var journalist i avisa i 1902-03 og bodde her. Huset gikk tapt under bombingen 1940. [1.10.20]

Bakgrunn

Steinkjer en av de best bevarte og mest fullstendige gjenreisingsbyene og kommunen har et særskilt og nasjonalt ansvar for denne perioden i norsk kulturminnevern. Store deler av Steinkjer sentrum er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker på best mulig måte å dokumentere og formidle den historiske bakgrunnen for, og endringsprosessene i, gjenreisingsbyen.

Formål

Gjenreisingsbyen er et levende bysentrum, men en levende formidling av de kulturhistoriske verdiene er nødvendig som vern mot uvettig og kortsiktig kulturhistorisk og estetisk forringing. Formålet med skiltprosjektet er å gjøre kulturverdier bedre kjent og tilgjengelige for flest mulig gjennom bruk av ny teknologi.

Samarbeid

Arbeidet er et samarbeid mellom Steinkjer kommune, gårdeierne i Steinkjer, Foreningen Gamle Steinkjer og lokalpressen.