Jernbanestrekningen mellom Stjørdal og Bodø. Fra 1927 ble navnet Nordlandsbanen tatt i bruk på jernbanen fra Hell til Snåsa. Før 1927 ble betegnelsen Hell–Sunnanbanen og Sunnan–Grong–Namsos-banen benytt på de strekningene som var åpnet.

I dag benyttes Nordlandsbanen i dagligtale om hele strekningen fra Trondheim til Bodø, selv om strekningen fra Trondheim til Hell formelt hører til Meråkerbanen.

18 etapper
Det tok 62 år å bygge Nordlandsbanen fra Hell til Bodø. Banen ble tatt i bruk i etapper:

• Hell–Stjørdal 1. oktober 1902
• Stjørdal–Levanger 29. oktober 1902
• Levanger–Verdal 1. november 1904
• Verdal-Sunnan 15. november 1905
• Sunnan–Snåsa 30. oktober 1926
• Snåsa–Grong: 30. oktober 1929
• Grong–Namsos: 1. juli 1934
• Grong–Mosjøen: 5. juli 1940
• Mosjøen–Elsfjord: 15. mai 1941
• Elsfjord–Finneidfjord: 20. februar 1942
• Finneidfjord–Mo i Rana: 15. mars 1942
• Mo i Rana–Storforshei: 15. mai 1942
• Storforshei–Grønfjelldal: 12. april 1943
• Grønfjelldal–Dunderland: 1. mai 1945
• Dunderland–Lønsdal: 10. desember 1947
• Lønsdal–Saltdal: 1. desember 1955
• Saltdal–Fauske: 1. desember 1958 
• Fauske–Bodø: 5. juni 1962

Norsk jernbanehistorie

Norges Statsbaner (NSB) var fra 1883 til 1996 en norsk forvaltningsbedrift som bygget og drev jernbaner i Norge.

Fra 1. desember 1996 ble trafikkdelen av NSB videreført i særlovselskapet NSB BA, mens infrastrukturdelen ble videreført i forvaltningsorganet Jernbaneverket. 1. januar 2017 overtok Bane NOR SF ansvar for infrastrukturen på jernbanen i Norge. 12. mars 2019 endret NSB BA og Nettbuss navn til Vy.

Nasjonsbyggende

Jernbaneutbyggingen var starten på industrialiseringen i Norge og fikk en viktig nasjonsbyggende rolle på slutten av 1800-tallet. Åpningen av Norsk Hovedjernbane fra Christiania til Eidsvoll 1. september 1854 ble starten på en utvikling som skulle forandre både steder og transportmuligheten.

Hovedbanen ble vellykket og mange nye prosjekter ble satt i gang. Tiden omkring 1900 var jernbanens kraftigste ekspansjonsperiode og representerte framskritt og utvikling. NSB hadde på den tiden monopol på moderne, rask og effektiv landverts trafikk. De gode tidene varte fram til 1920.

Stagnasjon og konsolidering

På 1920-tallet gikk jernbanene inn i en stagnasjonstider. I 1927 fikk NSB det første driftsunderskuddet. I 1935 ble den første jernbanen nedlagt. Bilenes fleksibilitet og flyenes hastighet var i ferd med å endre jernbanens posisjon. Men enn så lenge var jernbanen ryggraden i norsk samferdsel.

Den andre verdenskrig ført til et midlertidig oppsving for jernbanen. Etter krigen fikk gjenreising prioritet, og da man på 1950-tallet begynte å investere i samferdsel fikk veier og biler forrang framfor jernbane. Jernbanen var på vikende front. Bilen hadde utkonkurrert jernbanen på 1950-tallet, og i løpet av 1950-tallet ble NSBs persontrafikk halvert.

Vekk med dampen - og de små stasjonene

Ved 100-årsfeieringen i 1954 var mottoet «Vekk med dampen». Modernisering, effektivisering og rasjonalisering ble gjennomgangsmelodien. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet ble beslutningsregelen.  Virkemidlene var økt hastighet på togene, færre togstopp, automatisering av sikkerhetstjenesten og nedleggelse av stasjoner, kraftig bemanningsreduksjon og stykkgodstrafikken i eget selskap (Linjegods) basert på biltrafikk. På 1980-tallet kom Ekspressbussene og konkurrerte om persontrafikken.

Det ble stille på de små stasjonene. Stasjonsmesteren forsvant. Postkontoret ble nedlagt, venteværelser stengt, godshusene overflødig, bygninger ble revet og stasjoner ble nedlagt. I 1970-årene ble den tradisjonelle jernbanestasjonen et fortidsminne.

20.000 ansatte

Norges statsbaner var lenge Norges største bedrift, med henimot 20 000 fast ansatte på slutten av 1950-årene. Ansettelse i NSB var regnet som en sikkerhet for livet. Det var ikke uvanlig at far, sønn og bestefar var ansatt ved jernbanen. Det var en arbeidsplass man forble i hele livet, hadde man først kommet innenfor.

Navn og organisering

NSB ble delt i Jernbaneverket, NSB BA og Statens jernbanetilsyn i 1996.

Jernbaneverket ble omdøpt til Bane NOR fra 1. januar 2017 og NSB BA ble VY fra 12. mars 2019. SJ Norge overtok drifta av Nordlandsbanen/Trønderbanen 8. juni 2020.