Et kort resyme av hovedtrekkene og fasene i den andre verdenskrig i Norge.
Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt. Men 9. april 1940 angrep tyske tropper landet. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg.
Krigshandlingene
Operasjon Weser, var tyskernes betegnelse på angrepet på Danmark og Norge 9. april 1940. Direktivet for operasjonen var å hindre britiske overgrep i Skandinavia, sikre jernmalmleveransene fra Sverige og gi flåte og flyvåpen baser for kamp mot England. Angrepet mot Norge var delt i seks grupper: mot Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Oslo og Egersund.
Den norske strategien i Sør-Norge var å føre oppholdende strid inntil Norges alliert hadde landsatt mange nok tropper til at de kunne nøytralisere tyskerne. I Midt- og Nord-Norge konsentrerte militærmakten om å gjenerobre Trondheim og Narvik.
Trondheim tenkte man å ta gjennom en knipetangoperasjon. Derfor ble det landsatt britiske og franske tropper i Åndalsnes og Namsos, som skulle angripe sørfra og nordfra.
Steinkjer kom i kamplinjen som en del av denne knipetangoperasjonen.
- 21. (og 22.) april 1940: To fly bomber Steinkjer
- 22. april: Tyske tropper invaderte Steinkjer
- 24. april: tyskerne hadde besatt Steinkjer.
- 4. mai 1940 kapitulerte de lokale (trønderske) styrkene.
Ved Narvik fortsatte kampene, og her hadde de allierte og nordmennene overtaket. Men krigen i resten av Europa førte til at de allierte omprioritere og trakk sine tropper ut av Nord-Norge. Inntrøndelag regiment IR 13 var mobilisert for å forsvare Nord-Norge og var med i kampene om Narvik.
Okkupasjon
Etter to måneder hadde tyskerne erobret hele landet, og Norge kapitulerte 10. juni 1940. Fra da av til frigjøringen i 1945 sto Norge under tysk okkupasjon. Kongen og regjeringen flyktet til London og fortsatte kampen derfra.
Under okkupasjonen ble Norge styrt av rikskommissær Josef Terboven. Han støttet seg på et tysk undertrykkelsesapparat og Gestapo, Tysklands hemmelige statspoliti.
Okkupasjonsmakten ønsket å forme landet politisk. Alle politiske partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling (NS), ledet av Vidkun Quisling. Med overtalelse og tvang søkte NS å omvende det norske folk til nasjonalsosialismen. Man besatte viktige samfunnroller (statsråder, ordfører og mange andre beslutningsorganer) med NS-sympatisører. Det ble iverksatt mange nye regler, forordninger og restriksjoner, sensur ble innført og motstandere av regimet ble forfulgt.
Nazismen var for en autoritær stat, ideologisk opptatt av rasehygiene, og gjennomførte forfølgelse og deportasjon av norske jøder.
Hverdagsliv under okkupasjonen varierte mye fra sted til sted, og i løpet av perioden. Noen fellestrekk var:
Okkupasjon ble møtt med mye motstand. Motstandsarbeidet besto av
Norge valgte også en motstandslinje. Dermed fikk man et dobbelt Norge under krigen, et krigførende ute-Norge («utefronten») og et okkupert hjemme-Norge («hjemmefronten»). Ute-Norges var et bidrag i den allierte krigsinnsatsen gjennom handelsflåten, flyvåpenet og brigader opprettet i utlandet. De allierte utførte flere operasjonen i Norge under okkupasjonen.
Det tyske militære, Wehrmacht, hadde en okkupasjonsstyrke i Norge på flere hundre tusen mann. Militære interesser satte et sterkt preg på norsk økonomi, nærings- og arbeidslivet under okkupasjonen. Tyskerne bygde brakker og militæranlegg i stort omfang med norske penger, norske leveranser og norsk arbeidskraft.
Frigjøringen
Frigjøringen av Norge startet da sovjetiske tropper rykket inn i Øst-Finnmark høsten 1944, Tyskerne raserte store deler av Finnmark og Nord-Troms, under tilbaketrekkingen. Resten av landet ble frigjort på fredelig vis da tyskerne overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. 7. juni kom kong Haakon tilbake fra London.
Etterkrigsarbeid og gjenreising
Gjenreisingstiden er den offisielle betegnelse på arbeidet med å utvikle økonomi, infrastruktur og samfunnet etter andre verdenskrig. Viktige oppgaver var boligbygging, industrietablering og velferdsutvikling. Perioden strakk seg i praksis fra til midten av 1950-tallet.
|