Den andre verdenskrig i Norge [1939-1945]

Krigens forløp i Norge: (Foto: Morten Stene)

Et kort resyme av hovedtrekkene og fasene i den andre verdenskrig i Norge.

Norge var nøytralt da andre verdenskrig brøt ut i 1939, men ble angrepet av Tyskland 9. april 1940. Landet var deretter okkupert fram til frigjøringen i mai 1945.

Angrepet i april 1940

Tyskernes invasjon ble kalt Operasjon Weserübung og omfattet både Danmark og Norge. Målet var å sikre jernmalmtransport fra Sverige, hindre britisk innflytelse i regionen og etablere militære baser mot Storbritannia. Angrepet på Norge ble gjennomført i seks retninger: mot Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Oslo og Egersund.

Kamper og kapitulasjon
Tyskerne sikret raskt kontroll over flere byer i sør, og norske styrker trakk seg tilbake til indre Østlandet. Etter harde kamper i Hallingdal, Gudbrandsdalen og Østerdalen måtte norske styrker her kapitulere 3. mai 1940.

I Trøndelag forsøkte norske styrker, sammen med britiske og franske tropper, å gjenerobre Trondheim gjennom en knipetang-operasjoner fra Namsos i nord og Åndalsnes i sør (midten av april). Begge felttogene mislyktes, og de allierte trakk seg ut i begynnelsen av mai.

Steinkjer ble en del av kampene gjennom knipetang-operasjonene fra nord:

• 21.–22. april: Steinkjer ble bombet av tyske fly.
• 22. april: Tyske styrker rykket inn i byen.
• 24. april: Steinkjer var under tysk kontroll.
• 4. mai: De norske styrkene i Trøndelag kapitulerte.

I Nord-Norge oppnådde norske styrker, støttet av britiske, franske og polske tropper, en viktig seier ved gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 – den første større allierte landseieren i krigen.

Seieren i Narvik ble kortvarig. Den tyske offensiven mot Frankrike 10. mai førte til at de allierte trakk styrkene sine ut av Norge for å prioritere vestfronten. Norske styrker i Nord-Norge ble stående alene og kapitulerte 10. juni 1940. Norge ble okkupert og Kongen og regjeringen flyktet til London, hvor de fortsatte kampen i eksil.

Tysk okkupasjon

Tyskland styrte landet gjennom rikskommissær Josef Terboven, med støtte fra Gestapo og andre undertrykkende organer. Alle politiske partier ble forbudt, med unntak av Nasjonal Samling (NS), ledet av Vidkun Quisling. NS tok kontroll over viktige samfunnsfunksjoner og forsøkte å innføre nasjonalsosialistisk ideologi (nasisme) ved hjelp av propaganda, sensur og forfølgelse.

Nazismen medførte:

• Forfølgelse og deportasjon av norske jøder.
• Inngrep i samfunnsliv, skole og medier.
• Et skarpt skille mellom tilhengere og motstandere i lokalsamfunn.

Motstand og hverdagsliv

Okkupasjonstiden preget hverdagen på ulike måter. Mange steder var det bolignød og mangel på varer. Rasjonering, sensur og frykt for represalier var utbredt.

Motstanden mot okkupasjonen tok ulike former:

• Sivil motstand: Sivorg organiserte våpenløs protest og vern om norsk kultur og demokrati.
• Væpnet motstand: Milorg sto bak sabotasje og geriljavirksomhet.

Norge utviklet en todelt motstand: «ute-Norge» – med konge, regjering, handelsflåte og militære styrker i eksil – og «hjemmefronten» som opererte innenlands.

Wehrmacht hadde store styrker i landet, og tyske militære behov preget økonomi, arbeidsliv og infrastruktur. Mange anlegg ble bygd med norske midler og arbeidskraft.

Frigjøringen

Høsten 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Øst-Finnmark. Tyske tropper trakk seg tilbake, og store områder i Finnmark og Nord-Troms ble brent og ødelagt.

Resten av Norge ble frigjort uten kamp natt til 8. mai 1945. Kong Haakon returnerte til Norge 7. juni.

Gjenreising

Etterkrigstiden – ofte kalt gjenreisingstiden – var preget av oppbygging av boligmasse, infrastruktur og næringsliv. Også velferdstjenestene ble kraftig utbygd. Perioden varte i praksis til midten av 1950-tallet.

Kilder