Steinkjer ble bombet av tyske fly 21. april 1940, da tyskerne begynte sin framrykning nordover fra Trondheim. 24. april hadde tyskerne besatt Steinkjerområdet.
Steinkjer ble bombet av tyske fly 21. april 1940, da tyskerne begynte sin framrykning nordover fra Trondheim. Bombingen fortsatte delvis den påfølgende dag. 80 prosent av byen ble totalskadet, kirka brant, men jernbanestasjonen gikk fri. Over 2000 mennesker ble husville, men ingen liv gikk tapt. 24. april hadde tyskerne besatt Steinkjerområdet.
Operasjon Weser
Operasjon Weser, var tyskernes betegnelsen på angrepet på Danmark og Norge 9. april 1940. Direktivet for operasjonen var å hindre britiske overgrep i Skandinavia, sikre jernmalmleveransene fra Sverige og gi flåte og flyvåpen baser for kamp mot England. Angrepet mot Norge var delt i seks grupper: mot Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Oslo og Egersund.
For Trondheims vedkommende nådde krysseren «Admiral Hipper» Agdenes festning ved tretiden om morgenen den 9. april 1940, og tre timer senere var Trondheim besatt.
Bare den politiske delen av planene sviket. Senkingen av «Blücher» forsinket besettelsen av Oslo, og kongen og regjeringen unngikk tysk fangenskap. De var dermed frie til å velge, og svarte et klart nei til de tyske kravene, og kampen var i gang.
Et europeisk felttog
Tyskernes felttog i 1940 i Norge [andre verdenskrig] var et europeisk felttog, ikke et norsk. Det deltok tropper fra stormaktene Tyskland, Storbritannia og Frankrike, fra den mellomstore staten Polen og fra småstaten Norge. Utgangspunktet var at angriperen Tyskland hadde erobret en rekke bruhoder langs norskekysten i løpet av 9. april 1940. Tyskernes strategi gikk i første rekke ut på å erobre hele Sør-Norge ved å opprette en forbindelse mellom bruhodene i Oslo og Trondheim. Hovedangrepet satte de inn nordover fra Oslo.
Knipetangsoperasjon i Trondheim
Vestmaktene konsentrerte seg om å gjenerobre Trondheim og Narvik. Trondheim tenkte de å ta gjennom en knipetangsoperasjon. Det ble derfor landsatt britiske og franske tropper i Åndalsnes og Namsos, som skulle angripe sørfra og nordfra.
Oppholdende strid i Sør-Norge
Den norske strategien i Sør-Norge tok sikte på å føre oppholdende strid inntil Vestmaktene hadde landsatt mange nok tropper til at de kunne kaste ut tyskerne. Særlig gjaldt det å fange opp det tyske angrepet nordover fra Oslo. Den norske hovedfronten kom derfor til å ligge på Østlandet. I Sør-Norge viste det seg snart at tyskerne var den overlegne part. Deres tropper presset ubønnhørlig nordover fra Oslo, mens nordmennene stadig måtte trekke seg tilbake. Situasjonen ble snart så prekær at de britiske troppene som skulle angripe Trondheim sørfra, i stedet måtte sendes ned Gudbrandsdalen for å hjelpe de norske styrkene. 30. april 1940 klarte tyskerne å opprette forbindelse mellom Oslo og Trondheim. Da hadde de allierte allerede bestemt seg for å oppgi Sør-Norge. Dermed falt også grunnlaget for det norske felttoget i Sør-Norge bort.
Norsk overtak i Narvik
Ved Narvik fortsatte kampene, og her hadde de allierte og nordmennene overtaket. Til slutt ble tyskerne drevet ut av byen 28. mai 1940, og det var bare et tidsspørsmål før de ville bli presset over svenskegrensen. Men i mellomtiden hadde tyskerne angrepet Belgia, Nederland og Frankrike, og de allierte måtte oppgi kampen om Norge. Norske tropper overga seg 10. juni 1940.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Siste blogger
