Kongens gate 26 [Samfunnshuset ]

Samfunnshuset fra sørvest: Safunnshuset utgjør øst-nordøstre innrammingen av kulturkvartalet. (Foto: Morten Stene [18. juli 2023])

Kulturbygg i Steinkjer. Opprinnelig Norges første samfunnshus og Nord-Trøndelags største hus i 1952.

Kulturhus, Kongens gate 26, på Torget i Steinkjer. Tidligere samfunnshus [Steinkjer samfunnshus].

Kongens gate 26 ble en del av kulturkvartalet rundt torget i Steinkjer i 2019. Huset ble rehabilitert for 100 millioner kroner og tatt i bruk til kulturformål høsten 2021 [offisielt reåpnet 27. august 2021], med blant annet lokaler for kulturskolen, aktivitetssenter, ungdomstjenesten (Huze) og festsal.

• Se flere bilder

Regulert til bevaring i 2012. Fikk blått skilt 5. oktober 2021, som understreker byggets kulturhistoriske betydning for Steinkjer.

Tidligere samfunnshus

Samfunnshuset ble opprinnelig tatt i bruk i 1952. Samfunnshuset i Steinkjer var folkets og kommunens hus, og inneholdt bibliotek, offentlig bad, kino, festsal og offentlige kontorer da det var nytt.

1952 var samfunnshuset en unik storstue for Steinkjer: Landets første samfunnshus; nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo; fylkes største bygg og et prosjekt som dannet modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging.

Huset har en grunnflate på 1.398 kvadratmeter og et samlet bruksareal på 3.191 kvadratmeter. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer.

Etter at Steinkjer rådhus sto ferdig i 1977 flyttet kommunes administrasjon ut av Samfunnshuset. Kinoen flyttet til Dampsaga i 1992 og badet flyttet i 1995. Siden har det vært ulik bruk av samfunnshuset. Blant annet hadde LO kontor der, aktivitetssenteret brukte kjelleren og kinosal ble klubblokale.
 

Funkis arkitektur

Stilmessig er huset et «funkis»-bygg, som rammer inn nordre og østre side av Torget. Arkitektonisk har Samfunnshuset en særegen utforming, kreert av arkitekt Sverre Olsen, Steinkjer. Anlegget består av flere sammenbygde blokker. Hoved­vesti­by­len er tydelig markert med mørk fasadestein. Festsalen har store vinduer mot Torget, som går i ett med førsteetasjens kontorvinduer. Den opprinnelige bystyresalen er markert med et utbygg, nærmest som et utsiktstårn over byen. Både nordvestblokken og midtblokken er utført i pusset teglstein, mens kino- og teatersalblok­ken har fuget teglstein.
 
Tre blokker
Samfunnshuset er bygd i funksjonalistisk stil og består av tre blokker, sammenbygde i S-form langs en nordvest-sørvest akse. Bygget har to etasjes høyde mot torget, og fire etasjes høyde mot elven. Midtblokken er noe høyere enn de andre delene. Huset rammer inn Torget på to sider. Hovedvestibylen (inngangen til festsa­len) danner fond for Torggaten.
 
Den nordvestlige blokken var kontorer for kommunens admi­nis­trasjon: Kemneren i første etasje, mens ordfører, rådmann, sosialkontor, bystyre og for­mannskap i andre etasje. Bystyresalen var også rettslokale. I underetasjen var svømmehallen. Midtblokken besto av kontorer for trygdekassen og arbeiderbevegelsen (Arbeider-Avisa og Samorganisasjonen) i første etasje og festsal i andre etasje. Midtblokkens underetasje inne­holdt opprinnelig bibliotek, hobbyrom og møterom. Den sørøstlige blokken inneholdt kino- og teatersal.
 
Stort
Sam­funnshuset var da det ble bygd fylkets største bygg. Svømmehallblokken har en grunnflate på 320 kvadratmeter; midtblokken er på 505 kvadratmeter, mens kinoblokken er på 573 kvadratmeter. Samfunnshusets arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer. Olsen døde i januar 1949, mens byggingen av Samfunnshuset pågikk, og det løpende arkitektarbeidet ble overtatt av Ha­rald Gilde (som var Olsens assistent). Professor Odd Brochmann var innred­nings- og fargekon­sulent og sivilingeniør Audun Henden var lydteknisk konsulent. Fru Børre­sen laget det glas­serte keramikkornamenet i vestibylen.
 
Underetasjen et biprodukt
Svømmehallen ble til som en konsekvens av landskapet. For å få til den ønskede inn­rammingen av torget ble det nødvendig å plassere deler av bygget ute i den opprinnelige elven. Dette ga en høydeforskjell på 6-7 meter mellom tovet og elvens nivå. Utnyttelsen av dette rommet var den direkte foranledningen til ideen om en svømmehall i bygget.
 
Påbegynt i 1948
Byggearbeidet ble påbegynt i juli 1948 og var fullført november 1952. Graving-, fun­da­men­te­ring- og betongarbeidet tok drøyt to år, slik at råbygget var ferdig oktober 1950. At disse ar­beidene tok såpass lang tid skyldtes delvis kompliserte grunnarbeider i den tidligere elve­bun­nen og svikt i sementforsyningen.
 
Tatt i bruk etappevis
Innredningsarbeidene ble gjennomført etap­pevis. Kommunenes kontorer ble ferdig i juli 1951, og bystyresalen og formannskapsalen i oktober samme år. Fest- og forsamlingsavdelingen sto ferdig i november 1951. Innredningen av kino- og teatersalen og hovedvestibylen var et omfattende arbeid. Kinosalen hadde 514 sitteplasser og ble innviet 7. mars 1952 med Henrik Ibsens «En folkefi­ende» framført av Riksteatret. Folkeboksamlingen med lesesal sto ferdig i oktober 1952. Siste byggeetappe var badeavdelingen og var ferdig i november 1952.
 
Bruksendringer
Nytt rådhus (1977),  nytt kulturhus (1992) og nytt badeanlegg (1995) har ført til at huset har endret bruk. Festsalen var i bruk fram til 2006 og arbeiderbevegelsen har brukt kontorene i etasjen under festsalen siden bygget var nytt. Kinosal har vært brukt som flerbrukshus for studentene i Steinkjer, mens det gamle badeanlegget er fritidssenter. Den 20. desember 2006 ble midtblokka tatt i bruk som ungdomshus, og Huset kafé og restaurant åpnet. Det nye Samfunnshuset ble offisielt åpnet 23. mai 2007.

Samfunnshusmodellen
Opptakten til reisingen av Samfunnshuset i Steinkjer var et samarbeid mellom kom­munen og  arbeiderbevegelsen. Initiativet ble tatt av byggekomiteen for gjenreising av Folkets Hus: Haa­kon Hansen, Einar Balgaard og Alfred Aalberg. Når dette resulterte i et samarbeids­prosjekt med kommunen og reising av et Samfunnshus hadde dette sammenheng med komite­ens mandat om å gjenreise et Folkets Hus som skulle skaffet byen en tidsmessig teater- og konsertlokale. Et slikt lokale var plasskrevende og trengte en hensiktsmessig tomt. Det var ikke politisk vilje til å gi arbeiderrørsla en slik tomt i 1946. Kompromisset ble at kommune og arbeiderbevegelsen gikk i lag om prosjektet. Dette var for mange en sjokkerende konstellasjon, men i desember 1946 ble det avklart å gå for en kombinasjon av et Folkets Hus og et Rådhus. Forutsetningen for Justisdepartementet godkjenning var at det ble dannet et aksjesel­skap, og den 8. desember 1947 hadde A/S Samfunnshuset konstituerende generalforsamling.
 
Samfunnshuset på Steinkjer var landets første Samfunnshus etter denne modellen, og dannet modell for mange andre samfunnshus rundt omkring i landet utover 1950 og 60-årene.

Kilder