Seremonianlegg for gravferd, krematorium, gravkapell. Lokalisert i Ogndalsvegen 31. Innviet 11. mars 1951. Fram til 1965 ble anlegget benyttet som (interim) kirke også.

I dag er anlegget et gravferdanlegget. Anlegget ble regulert til bevaring i 2012.

• Se flere bilder
• Se og hør podkast om Steinkjer gravkapell

Høsten 2014/våren 2015 ble anlegget oppgradert. Det ble installert ny kremasjonsovn, skiftet utvendige søyler og gjennomført en innvendig oppussing.

Tredelt vinkel
Bygget er tredelt: stort seremonirom med 210 plasser, lite sekskantet seremonirom  og forbindelsesbygg. Rommene danner en vinkel og anlegget er sluttet med to meter høg mur mot Ogndalsvegen som omslutter plassen i vinkelen. Bygd i tegl.

Særpreget arkitektur
Hovedbygget her høgt valmtak som bæres av doble søyler i forkant. Det sekskantede seremonirommet (heksagonen) er kronet med et spir. Bygget har innslag av klassisisme og nasjonalromantikk. I underetasjen er det krematorium og urnerom. Arkitekt er Herman Semmelmann.

Visuell bakgrunn
Gravkapellet danner visuelt bakgrunn for Ogndalvegen sett fra jernbanestasjonen.

Utsmykninger
Hvelvveggen i gravkapellet er dekorert av Henrik Sørensen med motiver hentet fra Markusevangeliet (1953). Hoveddøren omrammes av relieffet «Livets gang» av Kristofer Leirdal. Keramikkrelieffet over bisettelsesrommet er utført av Nic Schiøll og Jens von der Lippe. Bisettelsesrommets storvindu er kreert av Herman Bongard. Krusifikset i koret er laget av Oscar Lynum.

Gravplassens klokkestøpul er tegnet av Sverre Olsen og oppført under krigen (først på 1940-tallet). Klokkestøpulen ble flyttet noe da gravkapellet ble realisert.

Det første likhus/gravkapell på Steinkjer gravplass

I 1890 ble det oppført et likhus (bårehus) på Steinkjer gravplass, for midlertidig oppbevaring av likkister/bårer til jordfestingen kunne finner sted. Den direkte årsaken til byggingen av likhuset var en difteriepidemi med mange dødsfall. Likhuset/gravkapellet lå der det store seremonirommet i dagens gravkapell ligger.

Likhuset besto av et likkammer/bårerom med plass til to likkister, og et bisettelsesrom med plass til 20 til 25 personer. Når oppmøtet til gravferdene var større enn 25, måtte deltagere stå ute. Dette huset ble brukt som gravkapell fram til slutten på 1940-tallet, og byggingen av nytt gravkapell startet. I byggeperioden ble gymnastikksalen ved Steinkjer skole blant annet brukt til begravelser.

Kapellplaner på 1930-tallet

I 1932 ble det utarbeidet skisser til et nytt gravkapell. Men saken ble stilt i bero på grunn av manglende finansiering. Etter bombingen i 1940 ble saken på nytt aktualisert, men lot seg ikke gjennomføre. I 1947 ble et tredje initiativet gjort, og realisert.

At Steinkjer manglet kirke etter krigen (ble brukt som interim-kirke), påvirket romprogrammet, blant annet størrelse på salen og innredning med alter, døpefont og prekestol.