Steinkjer gravferdanlegg er et kombinert seremonibygg og krematorium, lokalisert i Ogndalsvegen 31. Anlegget ble innviet 11. mars 1951 og har siden vært et sentralt sted for gravferdsseremonier i Steinkjer.

I perioden fram til 1965 fungerte det også som interimskirke.

Gravferdanlegget er regulert til bevaring og skiltet med et kulturhistorisk blåskilt.

• Se flere bilder
• Se og hør podkast om Steinkjer gravkapell

Arkitektur og utforming

Gravferdanlegget er oppført i tegl og består av tre hoveddeler:

• Seremonirom: Et stort seremonirom med plass til 210 personer.
• Sekskantet seremonirom (heksagon): Brukt til mindre seremonier.
• Forbindelsesbygg: Binder de to rommene sammen i en vinkel, med en to meter høy mur som omslutter plassen mot Ogndalsvegen.

Hovedbygget har et høyt valmtak båret av doble søyler i forkant, mens det sekskantede rommet er kronet med et spir. Arkitekturen kombinerer elementer fra klassisisme og nasjonalromantikk. I underetasjen finnes krematorium og urnerom.

Bygget er tegnet av arkitekt Herman Semmelmann.

Utsmykning

Gravferdanlegget er rikt dekorert med kunstverk fra kjente norske kunstnere:

• Hvelvveggen: Dekorert av Henrik Sørensen med motiver fra Markusevangeliet (1953).
• Hoveddørens omramming: Relieffet «Livets gang» av Kristofer Leirdal.
• Bisettelsesrom: Keramikkrelieff utført av Nic Schiøll og Jens von der Lippe, samt et storvindu designet av Herman Bongard.
• Krusifiks i koret: Laget av Oscar Lynum.

Historie

Det første likhuset (1890)

På Steinkjer gravplass ble det i 1890 oppført et likhus for midlertidig oppbevaring av kister. Bygget besto av et likkammer og et bisettelsesrom med plass til 20–25 personer. Dette huset fungerte som gravkapell fram til slutten av 1940-tallet, da det nye gravferdanlegget ble påbegynt.

Kapellplaner og krigens påvirkning

Planene om et nytt gravkapell ble første gang utarbeidet i 1932, men økonomiske begrensninger utsatte prosjektet. Etter bombingen i 1940 ble behovet for et nytt gravkapell aktualisert, men det lot seg ikke realisere før i 1947.

Mangelen på kirke etter krigen påvirket utformingen av rommene, som ble designet for å inkludere alter, døpefont og prekestol. Dette gjorde gravferdanlegget til et fleksibelt bygg som kunne tjene flere funksjoner.

Oppgraderinger

Høsten 2014 og våren 2015 gjennomgikk anlegget omfattende oppgraderinger. Det ble installert en ny kremasjonsovn, utvendige søyler ble skiftet, og bygget ble pusset opp innvendig.

Klokkestøpulen

Gravplassens klokkestøpul ble tegnet av Sverre Olsen og oppført på 1940-tallet under krigen. Den ble senere flyttet noe da gravferdanlegget ble bygget.

Kulturhistorisk betydning

Steinkjer gravferdanlegg representerer en viktig del av Steinkjers historie og kulturarv. Med sin spesielle arkitektur, rike utsmykning og funksjon som både krematorium og seremonirom, er anlegget et monument over byens samfunnsutvikling og estetiske ambisjoner.