1700-talls gård midt i boligfeltet Heggesåsen. Hersleb, Gunnerus, Sommer, Coldevin og Lian har eid gården opp gjennom tidene. Hovedlåna er nasjonalt fredet.
Gårdsanlegg, Åsvegen 59, i Heggesåsen boligfelt, nord for Steinkjer. Privat eid. Gården er i løpet av de siste 50 årene blitt urbanisert og ligger i dag midt i et boligfelt.
En kulturhistorisk gård, og skiltet med blått skilt i oktober 2018.
Fredet
Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923 (fredning tinglyst 23. juli 1923) som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på trøndersk arkitektur fra 1700-tallet. De kulturhistoriske verdiene er særlig knyttet til bygningens utforming og som hovedbygning på en embetsmannsgård. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og fast inventar.
Et stort treetasjes stabbur, kornbur (kornmagasin) fra 1883 ble fredet i 1999. Foruten de fredede bygninger er det på tunet en Bårstue, uthusbygning samt et verneverdig stabbur oppført ca 1780.
Det er en rekke automatisk fredede fornminner på Hegge, flere gravhauger, steinsettinger og gravrøyser.
Bygd på 1700-tallet
Hegge gård er oppført i siste halvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen er i laftet tømmer i to etasjer med utvendig stående panel. Taket er saltak, med spissgavlet ark midt på begge langsidene. Taket er tekket med tegl. På gårdsiden sitter arken over hovedinngangdøren. Hoveddøren har en enkel ramme med pilastre (framtrukkede veggpilarer) og høyt profilert overstykke. Vinduene har krysspost.
I tillegg til hovedbygningen består gården av uthus og stabbur som danner et smalt og langstrakt gårdstun. Gårdstun ligger i hellende terreng.
I den nordre stua er det tre dører i louisseize-stil med utskårne girland på overstykket. Mellom dørene er det en brannmurinnramming i stukk med riflete polastre og bekroning av kraftig rokokkoformer.
Hersleb og Gunnerus
Omkring år 1700 var Hegge gård «øde», og hadde ingen oppsittere, men helt fra 1520 kjenner man navn på flere oppsittere. Gården lå under kirka og i 1747 ble gården makeskiftet til prost Jacob Hersleb mot gården Kvam i Egge. Hans datter Margrete Hersleb eide gården fra 1758 og fram til sin død i 1772. I 1775 ble hennes bror Johan Tobias Hersleb eier av Hegge.
I 1777 ble gården solgt til fogd Nils Dorph Gunnerus. Han bodde på gården fram til 1788 da han ble fylkesmann i Nordre Bergenhus. Fogd Gunnerius sørget for å få tinglyst «Fredlysning for al slags fisking i Heggeselven av fremmede»
Den 9. februar 1788 kjøpte John Andreas Skanche Hegge gård, men solgte den videre to år etter (20. september 1790) til fogd Knud Andreas Sommer, som eide og bodde på gården mens han var fogd i Inderøy fogderi.
Coldevin
Sommer flyttet i 1798 til Buskerud og solgte gården til kaptein Georg Fredrik von Coldevin. Han var gift med Elen Helene Rosenvinge, søster til Isak Rosenvinge på Egge gård. De hadde tre barn (som vokste opp): Eilert, Karen Lovise og Marta Marie. Begge jentene hadde hver sin plass under Hegge. Sønnen Eilert Rosenvinge Coldevin kjøpte gården i 1833, og var en dyktig gårdbruker. Etter Eilert Coldevins død i 1868, satt enken Fredrikke med gården.
Casper P Lian
I 1879 kjøpte dyrlege Casper P. Lian (7.3.1837-27.7.1889) gården. Han døde tidlig og kona Augusta Mariane Hals (26.2.1847-12.10.1926) giftet seg på nytt. I den forbindelse ble det foretatt skifte av gården og den ble delt mellom familiene Benum og Lian.
Gården ble kjøpt av Svein Gjølme i 1999. Sommeren 2008 kjøpte Elin Rodum Agdestein og Sjur Agdestein gården.
|