Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Hegge gård

Hegge gård
Hegge gård: Oppført i siste halvdel av 1700-tallet. Fredet etter kulturminneloven. (Foto: Morten Stene [23. november 1997])

1700-talls gård midt i boligfeltet Heggesåsen. Hersleb, Gunnerus, Sommer, Coldevin og Lian har eid gården opp gjennom tidene. Hovedlåna er nasjonalt fredet.

Gårdsanlegg, Åsvegen 59, i Heggesåsen boligfelt, nord for Steinkjer. Privat eid. Gården er i løpet av de siste 50 årene blitt urbanisert og ligger i dag midt i et boligfelt.

 

En kulturhistorisk gård, og skiltet med blått skilt i oktober 2018.

 

Fredet

Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923 (fredning tinglyst 23. juli 1923) som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på trøndersk arkitektur fra 1700-tallet. De kulturhistoriske verdiene er særlig knyttet til bygningens utforming og som hovedbygning på en embetsmannsgård. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og fast inventar.

 

Et stort treetasjes stabbur, kornbur (kornmagasin) fra 1883 ble fredet i 1999. Foruten de fredede bygninger er det på tunet en Bårstue, uthusbygning samt et  verneverdig stabbur oppført ca 1780.

 

Det er en rekke automatisk fredede fornminner på Hegge, flere gravhauger, steinsettinger og gravrøyser.
 

Bygd på 1700-tallet
Hegge gård er oppført i siste halvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen er i laftet tømmer i to etasjer med utvendig stående panel. Taket er saltak, med spissgavlet ark midt på begge langsidene. Taket er tekket med tegl. På gårdsiden sitter arken over hovedinngangdøren. Hoveddøren har en enkel ramme med pilastre (framtrukkede veggpilarer) og høyt profilert overstykke. Vinduene har krysspost.

I tillegg til hovedbygningen består gården av uthus og stabbur som danner et smalt og langstrakt gårdstun. Gårdstun  ligger i hellende terreng.

I den nordre stua er det tre dører i louisseize-stil med utskårne girland på overstykket. Mellom dørene er det en brannmurinnramming i stukk med riflete polastre og bekroning av kraftig rokokkoformer.

Hersleb og Gunnerus
Omkring år 1700 var Hegge gård «øde», og hadde ingen oppsittere, men helt fra 1520 kjenner man navn på flere oppsittere. Gården lå under kirka og i 1747 ble gården makeskiftet til prost Jacob Hersleb mot gården Kvam i Egge. Hans datter Margrete Hersleb eide gården fra 1758 og fram til sin død i 1772. I 1775 ble hennes bror Johan Tobias Hersleb eier av Hegge.

I 1777 ble gården solgt til fogd Nils Dorph Gunnerus. Han bodde på gården fram til 1788 da han ble fylkesmann i Nordre Bergenhus. Fogd Gunnerius sørget for å få tinglyst «Fredlysning for al slags fisking i Heggeselven av fremmede»

Den 9. februar 1788 kjøpte John Andreas Skanche Hegge gård, men solgte den videre to år etter (20. september 1790) til fogd Knud Andreas Sommer, som eide og bodde på gården mens han var fogd i Inderøy fogderi.

Coldevin
Sommer flyttet i 1798 til Buskerud og solgte gården til kaptein Georg Fredrik von Coldevin. Han var gift med Elen Helene Rosenvinge, søster til Isak Rosenvinge på Egge gård. De hadde tre barn (som vokste opp): Eilert, Karen Lovise og Marta Marie. Begge jentene hadde hver sin plass under Hegge. Sønnen Eilert Rosenvinge Coldevin kjøpte gården i 1833, og var en dyktig gårdbruker. Etter Eilert Coldevins død i 1868, satt enken Fredrikke med gården.

Casper P Lian
I 1879 kjøpte dyrlege Casper P. Lian (7.3.1837-27.7.1889) gården. Han døde tidlig og kona Augusta Mariane Hals (26.2.1847-12.10.1926) giftet seg på nytt. I den forbindelse ble det foretatt skifte av gården og den ble delt mellom familiene Benum og Lian. 

Gården ble kjøpt av Svein Gjølme i 1999. Sommeren 2008 kjøpte Elin Rodum Agdestein og Sjur Agdestein gården.

Kilder

https: 
//www.fredet.no/2023/04/25/hegge-haeggini-heghe-hegrenn-steinkjer/
Trønder-Avisas digitale avisarkiv (www.t-a.no)
Nordgaard, O. (1920). Stod i fortid og nutid: 
Del 2 - Med supplerende oplysninger om Steinkjer. Trondhjem, Bruns bokhandels forlag
Svendsen, O.Ø. (1982). Fredede hus og anlegg 2. Nord-Trøndelag. Universitetsforlaget/Riksantikvaren.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
20.05.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3518
Antall bilder:
5348

 
 

Hegge gård

Hegge gård
Hegge gård: Oppført i siste halvdel av 1700-tallet. Fredet etter kulturminneloven. (Foto: Morten Stene [23. november 1997])

1700-talls gård midt i boligfeltet Heggesåsen. Hersleb, Gunnerus, Sommer, Coldevin og Lian har eid gården opp gjennom tidene. Hovedlåna er nasjonalt fredet.

Gårdsanlegg, Åsvegen 59, i Heggesåsen boligfelt, nord for Steinkjer. Privat eid. Gården er i løpet av de siste 50 årene blitt urbanisert og ligger i dag midt i et boligfelt.

 

En kulturhistorisk gård, og skiltet med blått skilt i oktober 2018.

 

Fredet

Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923 (fredning tinglyst 23. juli 1923) som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på trøndersk arkitektur fra 1700-tallet. De kulturhistoriske verdiene er særlig knyttet til bygningens utforming og som hovedbygning på en embetsmannsgård. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og fast inventar.

 

Et stort treetasjes stabbur, kornbur (kornmagasin) fra 1883 ble fredet i 1999. Foruten de fredede bygninger er det på tunet en Bårstue, uthusbygning samt et  verneverdig stabbur oppført ca 1780.

 

Det er en rekke automatisk fredede fornminner på Hegge, flere gravhauger, steinsettinger og gravrøyser.
 

Bygd på 1700-tallet
Hegge gård er oppført i siste halvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen er i laftet tømmer i to etasjer med utvendig stående panel. Taket er saltak, med spissgavlet ark midt på begge langsidene. Taket er tekket med tegl. På gårdsiden sitter arken over hovedinngangdøren. Hoveddøren har en enkel ramme med pilastre (framtrukkede veggpilarer) og høyt profilert overstykke. Vinduene har krysspost.

I tillegg til hovedbygningen består gården av uthus og stabbur som danner et smalt og langstrakt gårdstun. Gårdstun  ligger i hellende terreng.

I den nordre stua er det tre dører i louisseize-stil med utskårne girland på overstykket. Mellom dørene er det en brannmurinnramming i stukk med riflete polastre og bekroning av kraftig rokokkoformer.

Hersleb og Gunnerus
Omkring år 1700 var Hegge gård «øde», og hadde ingen oppsittere, men helt fra 1520 kjenner man navn på flere oppsittere. Gården lå under kirka og i 1747 ble gården makeskiftet til prost Jacob Hersleb mot gården Kvam i Egge. Hans datter Margrete Hersleb eide gården fra 1758 og fram til sin død i 1772. I 1775 ble hennes bror Johan Tobias Hersleb eier av Hegge.

I 1777 ble gården solgt til fogd Nils Dorph Gunnerus. Han bodde på gården fram til 1788 da han ble fylkesmann i Nordre Bergenhus. Fogd Gunnerius sørget for å få tinglyst «Fredlysning for al slags fisking i Heggeselven av fremmede»

Den 9. februar 1788 kjøpte John Andreas Skanche Hegge gård, men solgte den videre to år etter (20. september 1790) til fogd Knud Andreas Sommer, som eide og bodde på gården mens han var fogd i Inderøy fogderi.

Coldevin
Sommer flyttet i 1798 til Buskerud og solgte gården til kaptein Georg Fredrik von Coldevin. Han var gift med Elen Helene Rosenvinge, søster til Isak Rosenvinge på Egge gård. De hadde tre barn (som vokste opp): Eilert, Karen Lovise og Marta Marie. Begge jentene hadde hver sin plass under Hegge. Sønnen Eilert Rosenvinge Coldevin kjøpte gården i 1833, og var en dyktig gårdbruker. Etter Eilert Coldevins død i 1868, satt enken Fredrikke med gården.

Casper P Lian
I 1879 kjøpte dyrlege Casper P. Lian (7.3.1837-27.7.1889) gården. Han døde tidlig og kona Augusta Mariane Hals (26.2.1847-12.10.1926) giftet seg på nytt. I den forbindelse ble det foretatt skifte av gården og den ble delt mellom familiene Benum og Lian. 

Gården ble kjøpt av Svein Gjølme i 1999. Sommeren 2008 kjøpte Elin Rodum Agdestein og Sjur Agdestein gården.

Kilder

https: 
//www.fredet.no/2023/04/25/hegge-haeggini-heghe-hegrenn-steinkjer/
Trønder-Avisas digitale avisarkiv (www.t-a.no)
Nordgaard, O. (1920). Stod i fortid og nutid: 
Del 2 - Med supplerende oplysninger om Steinkjer. Trondhjem, Bruns bokhandels forlag
Svendsen, O.Ø. (1982). Fredede hus og anlegg 2. Nord-Trøndelag. Universitetsforlaget/Riksantikvaren.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Hegge gård [1960]
Hegge gård [1951]
Flere...
Relaterte artikler
Agdestein, Elin
Coldevin, Eilert
Coldevin, Georg Fredrik
Gamle kongeveg 56 [Anna Kammens hus]
Gunnerus, Niels Dorph
Heggelia
Heggesåsen [bydel]
Kulturhistoriske bygninger med blåe skilt
Lian, Casper Pettersen
Sommer, Knud Andreas
Tingvoll [steinsetting]
Mer om ...
Fredet
Gårder
Heggesåsen
Av interesse ...
Hage, Odd
Stensaas, Johan A.
Gram, David Andreas d.e.
Ølvisheim [villa]
Skogplanting i Steinkjer
Rygvold, Odd
Steinkjer renseri
Egge sykehjem [Gluggen bofellesskap, Egge helsetun, Egge aldersheim]
Klingsundet naturreservat
Telthuset [leirkapell]
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt