Svenskbyen

Svenskhus: Et relativt autentisk Svenskhus slik de var da de ble levert i 1941. (Foto: Morten Stene [11. juni 2000])

25 hus og 75 boenheter på Skjefte, som Steinkjer fikk i gave fra Sverige i 1940.

Boligområdet i bydelen Skjefte. Henspeiler på at de opprinnelige husene i området var hus som Steinkjer fikk i gave fra Sverige etter andre verdenskrig som ledd i gjenreisingen av Steinkjer.

Svenskbyen var den første av Steinkjers nye bydeler på 1940-tallet. I løpet av 1941 var det nye boligfeltet etablert på Sørsibakken.

• Se flere bilder

51 svenske gavehus, totalt 75 leiligheter.
Gjennom Nasjonalhjelpen fikk Steinkjer 51 monteringsferdige hus fra Sverige: 27 eneboliger og 48 dobbelhus. Disse ble oppført på Sørsibakken, vest for dagens Otto Sverdrups veg, og nordover mot Steinkjerelva/Guldbergaunet. 15 hus er oppført nord for Ogndalsvegen; 31 hus ligge mellom Skjeftevegen og Ogndalsvegen og 5 hus er lokalisert sør for Skjeftevegen.

Bydelene kalles i dag Svenskbyen på folkemunne og omfatter bebyggelse med adresse Bergljotvegen, Astridvegen, Ragnhildvegen, Åsavegen, Otto Sverdrups veg, Nedre ringveg, Ogndalsvegen, Skomakergata og Håkkadalen.

Minimalisme
Da Svenskbyen ble bygd var de 51 husene en gruppe like hus, klart avgrenset mot omverdenen. I dag har Steinkjer grodd til rundt bydelen, og husene er ikke lenger så like, heller. De fleste svenskhusene er påbygd i en eller annet fasong, med «velstandsvorter» i forskjellige retninger. Dette til tross er det fortsatt noen hus som har et eksteriør som er relativt likt originalhuset.

Svenskhusenes arkitektoniske uttrykk signaliserer enkelhet og nøkternhet, nærmest preget av en slag minimalisme: en knapp og funksjonell utforming. Utgangspunktet er en kubeform, utstyrt med saltak og en enkel detaljering. Et av de få dekorative elementene er søylene rundt inngangsdøren. Husene har et lukket, omhegnende preg, som gir signaler om at her skal familien beskyttes. Planløsningen er preget av statens minimumskrav, med en funksjonell oppdeling av rommene i arbeid, familiesamvær og hvile; «strødd» rundt en midtplassert pipe.

De norske arkitektene Dagfinn Morseth og Mads Wiel-Gedde tegna de første Svenskhusene, de som står i Svenskbyen og i Håkkadalen.

Bygd på rekordtid
I januar 1941 kom husene til Steinkjer, og husgaven ble forvaltet av AS Steinkjer Boligselskap. Det ble lagt ut tomter på Sørsibakken, på det området som var kjøpt av Ogndal kommune i august 1940 for 27.840 kroner. AS Steinkjer Boligselskapet sørget for at tomtene ble utgravd og grunnarbeidet utført. Husene hadde en byggekostnad på 13.500 kroner. Den 10. april 1941 ble den første leiligheten tatt i bruk, faktisk før den var helt ferdig.

Svenskhus også i Påssåbyen og på Nordisaplatået
Det ble også innkjøpt 25 monteringsferdige tomannsboliger fra Sverige, i tillegg til husgaven, som ble oppført for de krigsskadelidte huseiernes regning i Påssåbyen og på Nordisaplatået (Hønbyen). Et eget selskap, AS Steinkjerbygg, ble opprettet for å bygge disse husene som ble satt opp i 1942.

Kilder