Stasjonsbygningen i Steinkjer er tegnet av Paul Armin Due og sto ferdig i 1905.
Steinkjer jernbanestasjon ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due og sto ferdig i 1905. Bygningen, som ligger i Strandvegen 21, ble oppført i forbindelse med åpningen av Hell–Sunnanbanen den 14. november 1905.
Bygningen er i dag regulert til bevaring som et kulturhistorisk viktig byggverk og er merket med et kulturhistorisk blått skilt som fremhever dens betydning.
Arkitektur og utforming
Steinkjer stasjon er oppført i teglstein, typisk for bystasjoner rundt århundreskiftet. Bygningen har to etasjer med valmet tak og et tårnlignende preg som gir assosiasjoner til en borg. Tårnene er inntrukket i bygningskroppen, noe som skaper en sluttet blokkarakter.
Begge langsidene har markante portaler som gir bygningen en monumental byportfølelse. Dette understrekes av trappehusene med sitt tårnpreg.
Fasadene er skvettpusset teglsteinsmur med detaljer i bart tegl som markerer sokkelsonen, gesimser og omramminger rundt vinduer og dører. De avrundede hjørnene på veggflatene bidrar til bygningens særpreg.
Likeverdige fasader
En av de mest interessante egenskapene ved Steinkjer stasjon er de likeverdige fasadene på bysiden og perrongsiden. Mens stasjonsbygninger ofte prioriterte bysiden, ble Steinkjer stasjon utformet uten sporoverbygg. Dette gjorde perrongsiden like visuelt betydningsfull som bysiden.
Historiske endringer
Bygningen har gjennomgått flere endringer siden oppføringen:
Kulturhistorisk betydning
Steinkjer jernbanestasjon er en viktig del av byens arkitektoniske og transporthistorie. Den er et eksempel på gjennomtenkt og monumental jernbanearkitektur, samtidig som den vitner om Steinkjers utvikling som et knutepunkt i Midt-Norge.
Bygningens kulturhistoriske verdi fremheves også ved at den er skiltet med blått kulturminneskilt.
|