Stasjonsbygningen i Steinkjer er tegnet av Paul Armin Due og sto ferdig i 1905.
Strandvegen 21. Stasjonsbygningen sto ferdig til åpningen av Hell–Sunnanbanen 14. november 1905. Arkitekt er Paul Armin Due. Bygningen er regulert til bevaring.
Tårn
Bygningen er oppført i teglstein, slik bystasjonene ble bygget rundt århundreskiftet. Bygget er i to etasjer, med valmet tak. Andre etasje var opprinnelig leilighet for stasjonsmesteren. Bygningen minner om en borg, med tårnlignende utbygg. Tårnene er trukket inn i bygningskroppen og stikker bare litt ut på kortsidene, slik at bygningen får en sluttet blokkarakter. Stasjonen har også en markert portalutforming på begge langsidene. Dette gir byportassosiasjon, som forsterkes ved trappehusenes tårnpreg.
Tegl
Mange av detaljene er utført i teglstein. Byggematerialet gir i seg selv bygningen særpreg. Fasadene er i skvettpusset teglsteinsmur med bart tegl som markerer sokkelsonen, i båndet ved gesimsen og til omramminger rund vinduer og dører. De pussede veggflatene har avrundete hjørner.
Likeverdige sider
Et interessant trekk ved Steinkjer jernbanestasjonsbygning er at begge fasadene er tilnærmet likeverdige.
Vanligvis hadde stasjonene en hovedfasade mot byen og en bakside mot perrongen. Dette gjorde at stasjonens perrongsiden ble lite synlig og følgelig heller ikke prioritert når det gjaldt utforming. Steinkjer stasjon ble planlagt og bygget uten sporoverbygg, derfor har også perrongsiden en visuelt sett fullverdig utforming.
Bysiden
Hovedfasaden på Steinkjers gamle stasjonsbygning har et utbygd vindfang. Dette vindfanget har en takutforming som er atypisk for resten av bygningen. Her har man valgt en annen type ornament og små spir. Dette for å framheve bysiden og markere inngangspartiet.
Videre har hoveddøren på plattformsiden en karakteristisk portalbue i bar teglstein.
Flere endringer
Det er gjort flere endringer i den opprinnelige bygningen siden 1905. I 1939 ble det laget et enetasjes tilbygg på den ene kortsiden (senere revet).
Det ble gjort en del fasadeendringer på perrongsiden. Opprinnelig var det tre innganger på perrongsiden med rundbuer i tegl over. Disse ble i 1939 gitt en rett avslutning. Sokkelsonen fikk dermed en jevn, horisontal avslutning oppe, som gikk i flukt med teglsteinsonen i tilbygget.
Det var opprinnelig en balkong i andreetasjen mellom tårnene på perrongsiden. Den ble også fjernet i 1939.
Det har vært gjennomført større og mindre ominnredninger og ombygginger ved Steinkjer jernbanestasjon i 1959, 1977, 1992 og 2017. Den opprinnelige stasjonsbygningens hovedfasade har ikke vært direkte berørt av disse endringene.
|