Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Fylkesmannsgården

Fylkesmannsgården
Fylkesmannsgården: Bygd i 1919 og tegnet av Axel Guldahl. (Foto: Morten Stene [20. juni 1999])

Bolig for fylkesmannen i Nord-Trøndelag i perioden 1919 til 1986. I dag en del av Egge museum.

Museum, tidligere bolig og kontor for fylkesmannen i Nord-Trøndelag. [Fylkesmannsgården.] Lokalisert i Eggevegen 40, i bydelen Eggelia.

 

Bygningen har ei framtredende beliggenhet i Eggelia, og er synlig fra de fleste steder i byen.

 

Tegnet i 1917 av arkitekt Axel Guldahl, Trondheim. Bygd i 1916 til 1919 og offisielt åpnet 12. juni 1919. Gården fungerte som bolig for fylkesmannen fram til 1. februar 1986.

Museum fra 1986

I 1986 overtok Steinkjer museum Fylkesmannsgården. Den ble åpnet for publikum den 31. mai 1986.

Fylkesmannsgården rommer i dag magasin/arkiv, utstillings-, selskaps- og møtelokaler. Bygningen ble renovert både utvendig og innvendig i 2007.

Symmetrisk trebygning
Arkitektonisk er Fylkesmannsgården en stor panelkledt trebygning fra den klassisistiske perioden i første delen av dette hundreåret. Boligen er bygd i to etasjer. Første etasje besto av kjøkken, stuer og kontor. Andre etasje inneholdt en stor festsal og soverom. Den har en stram, symmetrisk og logisk fasadeutforming.

Sju fylkesmenn
Fylkesmannsgården inneholdt både bolig for fylkesmannen fram til 1985, og kontor for fylkesmannen fram til februar 1945.

Sju fylkesmenn har bodd i boligen:

 

«Amtmandsgaarden i Eggeli» - forhistorien

Amtmenn i Nordre Trondhjems Amt hadde lenge tilhold på Sund på Inderøya. Da Ole Anton Qvam ble amtmann i 1894, flytta han kontoret heim til seg på Gjævran i daværende Egge kommune. Seinere var kontoret noen år på nabogården Lund, til amtmann Halvor Bache Guldahl flytta det til sin privatbolig på Eggehvammen, «Ølvisheim».

 

Først på 1900-tallet var Norge på veg til å bli urbanisert. I takt med urbaniseringa var ordningen med at amtmannen bodde på gårdsbruk i distriktene blitt avleggs, derfor ble det satt i gang bygging av amtmannsgårder i de viktigste byene i flere fylker.

 

To alternativer

Da Justisdepartementet ville bygge nytt i Nord-Trøndelag også, tilbød Steinkjer kommune to tomter: Den ene sentralt i byen, den andre i Egge kommune, men på Steinkjer kommunes eiendom i Eggelia.

 

Amtsingeniør Emil Astrup ga ei vurdering av de to alternativene, og tomta til den gamle realskolen med omliggende park i Påssåby’n fikk en drepende karakteristikk, særlig på grunn av de «tarvelige» omgivelsene. Slik gikk det til at amtmannens embetsbolig ble liggende i Eggelia.

 

Eggeli

I februar 1916 ble tomta kjøpt. Departementet hadde ei hand på styret hele vegen under byggeprosessen, og la seg borti det meste. Blant annet insisterte det på at boligen ikke skulle ha navnet «Amtmandsgaarden», men et «almindelig gaardsnavn». Omsider ble navnet bestemt til «Eggeli».

 

Peder Axel Moe Guldahl ble engasjert til arkitekt for boligen. Han var på den tida en erfaren arkitekt med praksis i Trondheim, og med mange praktbygg på merittlista, blant annet Levanger Lærerskole og Nedre Leirfoss kraftstasjon. Samtidig med fylkesmannsgården tegnet han også den nye regimentsboligen i Steinkjer.

 

Omstendelig byggeprosess

Tilsynsmenn for bygginga ble amtsingeniør Astrup og sorenskriver Moe. Byggeprosessen ble en omstendelig og langdryg affære i ei tid da knappheta på byggevarer ble større og større som følge av første verdenskrig, prisnivået ble tredobla, og mangelen på arbeidskraft ble mer og mer følbar. I desember 1917 var huset under tak, men enda på førjulsvinteren 1918 sto det igjen mye av innredningsarbeidet.

 

Innredning

Peisen i hallen var bestilt fra Domkirkens steinhuggerverksted, og arkitekten hadde bestilt kakkelovnen i stua fra en svensk ovnsfabrikk. Planene om å legge linoleum på alle golv i huset måtte skrinlegges, heldigvis får en si i dag, når en ser eikeparketten som ble erstatningen. Den store salen i andre etasje fikk ikke noe slikt flott golv. Her bestemte man at vanlig grangolv fikk gjøre nytta til krig og knapphet var over, slik at en kunne legge det planlagte linoleumsgolvet.

Kilder

Stene, M. (1996).: 
Bli dus med Steinkjer.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
20.02.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3501
Antall bilder:
5292

 
 

Fylkesmannsgården

Fylkesmannsgården
Fylkesmannsgården: Bygd i 1919 og tegnet av Axel Guldahl. (Foto: Morten Stene [20. juni 1999])

Bolig for fylkesmannen i Nord-Trøndelag i perioden 1919 til 1986. I dag en del av Egge museum.

Museum, tidligere bolig og kontor for fylkesmannen i Nord-Trøndelag. [Fylkesmannsgården.] Lokalisert i Eggevegen 40, i bydelen Eggelia.

 

Bygningen har ei framtredende beliggenhet i Eggelia, og er synlig fra de fleste steder i byen.

 

Tegnet i 1917 av arkitekt Axel Guldahl, Trondheim. Bygd i 1916 til 1919 og offisielt åpnet 12. juni 1919. Gården fungerte som bolig for fylkesmannen fram til 1. februar 1986.

Museum fra 1986

I 1986 overtok Steinkjer museum Fylkesmannsgården. Den ble åpnet for publikum den 31. mai 1986.

Fylkesmannsgården rommer i dag magasin/arkiv, utstillings-, selskaps- og møtelokaler. Bygningen ble renovert både utvendig og innvendig i 2007.

Symmetrisk trebygning
Arkitektonisk er Fylkesmannsgården en stor panelkledt trebygning fra den klassisistiske perioden i første delen av dette hundreåret. Boligen er bygd i to etasjer. Første etasje besto av kjøkken, stuer og kontor. Andre etasje inneholdt en stor festsal og soverom. Den har en stram, symmetrisk og logisk fasadeutforming.

Sju fylkesmenn
Fylkesmannsgården inneholdt både bolig for fylkesmannen fram til 1985, og kontor for fylkesmannen fram til februar 1945.

Sju fylkesmenn har bodd i boligen:

  • Halvor Bache Guldahl (1916-1927),
  • Haakon M. Five (1927-1941)
  • Asbjørn Lindboe (1945-1959)
  • Gustav Sjaastad (1959-1964)
  • Ole Bae (1964-1972)
  • Leif Granli (1972-1979)
  • Ola H. Kveli (1979-1991)

 

«Amtmandsgaarden i Eggeli» - forhistorien

Amtmenn i Nordre Trondhjems Amt hadde lenge tilhold på Sund på Inderøya. Da Ole Anton Qvam ble amtmann i 1894, flytta han kontoret heim til seg på Gjævran i daværende Egge kommune. Seinere var kontoret noen år på nabogården Lund, til amtmann Halvor Bache Guldahl flytta det til sin privatbolig på Eggehvammen, «Ølvisheim».

 

Først på 1900-tallet var Norge på veg til å bli urbanisert. I takt med urbaniseringa var ordningen med at amtmannen bodde på gårdsbruk i distriktene blitt avleggs, derfor ble det satt i gang bygging av amtmannsgårder i de viktigste byene i flere fylker.

 

To alternativer

Da Justisdepartementet ville bygge nytt i Nord-Trøndelag også, tilbød Steinkjer kommune to tomter: Den ene sentralt i byen, den andre i Egge kommune, men på Steinkjer kommunes eiendom i Eggelia.

 

Amtsingeniør Emil Astrup ga ei vurdering av de to alternativene, og tomta til den gamle realskolen med omliggende park i Påssåby’n fikk en drepende karakteristikk, særlig på grunn av de «tarvelige» omgivelsene. Slik gikk det til at amtmannens embetsbolig ble liggende i Eggelia.

 

Eggeli

I februar 1916 ble tomta kjøpt. Departementet hadde ei hand på styret hele vegen under byggeprosessen, og la seg borti det meste. Blant annet insisterte det på at boligen ikke skulle ha navnet «Amtmandsgaarden», men et «almindelig gaardsnavn». Omsider ble navnet bestemt til «Eggeli».

 

Peder Axel Moe Guldahl ble engasjert til arkitekt for boligen. Han var på den tida en erfaren arkitekt med praksis i Trondheim, og med mange praktbygg på merittlista, blant annet Levanger Lærerskole og Nedre Leirfoss kraftstasjon. Samtidig med fylkesmannsgården tegnet han også den nye regimentsboligen i Steinkjer.

 

Omstendelig byggeprosess

Tilsynsmenn for bygginga ble amtsingeniør Astrup og sorenskriver Moe. Byggeprosessen ble en omstendelig og langdryg affære i ei tid da knappheta på byggevarer ble større og større som følge av første verdenskrig, prisnivået ble tredobla, og mangelen på arbeidskraft ble mer og mer følbar. I desember 1917 var huset under tak, men enda på førjulsvinteren 1918 sto det igjen mye av innredningsarbeidet.

 

Innredning

Peisen i hallen var bestilt fra Domkirkens steinhuggerverksted, og arkitekten hadde bestilt kakkelovnen i stua fra en svensk ovnsfabrikk. Planene om å legge linoleum på alle golv i huset måtte skrinlegges, heldigvis får en si i dag, når en ser eikeparketten som ble erstatningen. Den store salen i andre etasje fikk ikke noe slikt flott golv. Her bestemte man at vanlig grangolv fikk gjøre nytta til krig og knapphet var over, slik at en kunne legge det planlagte linoleumsgolvet.

Kilder

Stene, M. (1996).: 
Bli dus med Steinkjer.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Fykesmanngården [inngangsparti]
Blått skilt Fylkesmannsgården
Flere...
Relaterte artikler
Bae, Ole
Egge museum
Eggelia
Five, Haakon Martin
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Granli, Leif
Guldahl, Halvor Bachke
Guldahl, Peder Axel Moe
Kulturhistoriske bygninger med blåe skilt
Kveli, Ola H.
Lindboe, Asbjørn
Sjaastad, Gustav
Mer om ...
Bygninger
Eiendommer
Fylkesmenn
Av interesse ...
Kristiansen, Gunnar Egil
Bartnes, Inge Einarsen
Schulz, Otto
Eggetunet [høvdingsete]
Dybdahl, Audun
Aursand, Liv
Steinkjerkonglomerat
Nonstad, Nils
Austli, Ane Karoline
Steinkjers 150-årsjubileum
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt