Gjenoppbyggingen av Steinkjer etter bombingen i 1940

Brakkebyen:: Steinkjer i okkupasjons- og etterkrigstiden var preget av brakker på kirketomta og langs Kongensgate-aksen. På bildet ser vi Sneppen i forgrunnen, at de første husene er gjenreist og at (dagens) Torggata 11, Kirkegata 2 og Kristofer Uppdals gate 1 (Ormen lange) er under oppføring i 1946. (Foto: Martin Knoph [1946])

Kronologiske gjennomgang av hovedtrekkene i gjenoppbygging av Steinkjer fra 1940 til ca. 1960.

Da Steinkjer ble bombet 21. april 1940 som en del av andre verdenskrig, ble Steinkjer sentrum fullstendig ødelagt. Kun et titalls hus stod igjen i sentrum, og 75 prosent av Steinkjers bebyggelse var ødelagt.

Ganske umiddelbart ble det bygd imidlertid hus i form av brakker. Kjellermurer fikk takoverbygg og provisoriske brakker ble reist i ulike varianter. Nasjonalhjelpen var raskt på banen. Allerede 13. juli 1940 var 77 forretningsbrakker tatt i bruk og 10 boligbrakker bygd.

Se filmen om det gjenreiste Steinkjer (ca 1955). (9,37 minutter)

Avhjelpe nød

I starten var fokuset å avhjelpe akutt nød. Byingeniøren kunngjorde følgende:

Det gis anledning for alle, i den utstrekning reguleringsplanen tillater det, å sette opp brakker på tomtene. De som vil gjøre dette, må først konferere med meg.

8. august 1940 ble Steinkjer Boligråd opprettet for å koordinere både den midlertidige og permanente byggingen.

Meieriet ble prioritert

Det første næringsbygget som ble bygd var meieriet. Det ble prioritert så høgt at i stedet for å bruke tid på å rydde i ruinene og vente på en ny byplan, ble bystyret i Steinkjer og Ogndal kommune enige om å utvide bygrensene til Steinkjer sørover med ett kvartal (100 m.), inklusive toppen av Sørsibakken, nedre Skjefte og Håkkadalen.  På den måten kom byggingen av meieriet på Sannan raskt i gang.

I samme periode ble Kongens gate 41 og 43 også satt opp. Utvidelse ga også handlingsrom for mer permanent boligbygging.

Svenskhus

Den permanente boligbyggingen kom raskt i gang. Steinkjer fikk 57 monteringsferdige hus (75 leiligheter) fra den svenske stat. AS Steinkjer boligselskap (1941) ble opprettet for å sette opp svensk husene på Skjefte og Håkkadalen (Svenskbyen).

I samme ånd var Barnas Hus, som ble gitt av det Svenska Röda Korset. Et hus og en fullt møblert barnehage til Steinkjer. Barnehagen var i drift fra 1942 til 2016.

I tillegg ble det kjøpt ytterligere 25 svenskhus som ble satt opp i Påssåbyen og på Nordsiaplatået. AS Steinkjerbygg ble etablert for å administrere oppsettingen av de husene våren 1942.

Sarpsborghus

Steinkjer fikk også åtte såkalte Sarpsborghus fra Nasjonalhjelpen, som ble tatt i bruk før jul 1940. I tillegg kjøpte boligrådet 10 hus av samme type. Disse ble satt opp på området sør for Steinkjer skole, det nyervervede Sannan-området. I tillegg ble det utlyst tomter på toppen av Sørsibakken (Furuskogvegen og Otto Sverdrups veg).

Brente Steders Regulering

I juli 1940 ble Brente Steders Regulering opprettet for å utarbeide planer for de ødelagte norske byene. I september 1940 var det første planutkastet for Steinkjer ferdig. Men planen fikk liten betydning under krigen. Det var flere grunner til det:

• Okkupasjonsmakta hadde flere innsigelser før den ble stadfestet i 1942.
• For å få til en helhetlig regulering ble hele sentrum ekspropriert, med tilhørende tidkrevende arbeid med verdifastsettelse og tomtetildelinger
• Våren 1942 ble det innført streng rasjonering av bygningsmateriale og i 1943 ble det forbud mot gjenoppbyggingsarbeid.

Totalt ble det oppført 225 brakke, hvorav 120 leiligheter, i krigsårene. Videre ble det bygd 95 leiligheter i privat regi.

Tyskernes byggeaktivitet i Steinkjer

Samtidig bygde tyskere ut egne anlegg. I Steinkjer var det primært Steinkjersannan militærleir. I perioden 1940 til 1945 ble leiranlegget betydelig utbygd. Forlegningsbrakkene øst for Kongens gate, og det meste av nordre leirområde, ble satt opp under andre verdenskrig. Totalt ca. 50 stor og små hus. Mange av disse husene (tyskerbrakkene) ble gjenbrukt, både til militære, sivile og offentlige formål, helt fram til 2018.

Gjenreisingstiden

Etter frigjøringen 8. mai 1945 kom det offentlige gjenreisingsapparatet mer på plass, både nasjonalt og lokalt. (Gjenreising er et felles begrep for alle offentlige tiltak for økonomisk utvikling etter andre verdenskrig)

I Steinkjer ble det ble holdt ekspropriasjons- og erstatningsforretninger (gjengitt i fellesavisa 27 juli 1945).

I desember 1945 fikk Steinkjer kommune lov å bruke sju brakker i militærleiren. Fem brakker ble brukt til boliger/forretninger og ei til offentlige kontorer (blant annet Fylkeskontoret og Telegrafen). I tillegg ble «Kinobrakka» tatt i bruk som kulturhus. (Boligbrakkene ble brukt til 1953.)

Revidert reguleringsplan

Reguleringsplanen fra 1940 ble revidert våren 1946, tomtedelingssaker ble løpende behandlet og den enkelte grunneier kunne starte planlegging og bygging.  

Reguleringsplan ga hovedtrekkene når det gjaldt infrastruktur, fellesbygg, forretningsbygg og boliger. Torget og samfunnshuset ble navet og Kongens gate hovedgata. Antallet boliger i sentrum ble redusert, og ny boligbygging skulle foregå utenfor bykjernen.

Etter hvert som gårdeierne i sentrum fikk klare sine byggeplaner ble bygatene bebygd med kombinerte forretnings- og leilighetsgårdene. Mange på slutten av 1940-tallet, men fram til midten av 1950-tallet var det mye byggeaktivitet. 

Utvidet kommunen

I 1948 ble bygrensene utvidet. Skjefte, Guldbergaunet, Skjervetrøa og Nordsihaugen ble innlemmet i Steinkjer. Mye av boligbyggene foregikk skjedde i disse områdene.

Nyreising

AS Steinkjerbygg og Steinkjer Nye Boligbyggelag A/L hadde en viktig rolle i boligbyggingen.  

AS Steinkjerbygg bygde blant annet Kristofer Uppdalsgate 11 (på folkmunne kalt «Ormen lange»), blokkene i Ølvegata og Skolegata, forretnings- og leilighetsbygget i Kongens gate 14/16.

Steinkjer Nye Boligbyggelag A/L bygde 162 boenheter I perioden 1947 til 1953 - blant annet i Furuskogvegen, Otto Sverdrups veg, Skjeftevegen, Åsmund Vinjes veg, Einar Solstad veg, Guldbergaunet og Strandvegen 14-16.

En moderne 100-åring

På slutten av 1950-tallet var det et poeng å få sanert gjenværende brakkebebyggelse. Det var gjerne en klausul i byggetillatelser at fraflyttede brakker skulle rives. Foruten enkeltbrakker var området der rådhuset står i dag, og kirketomta, de siste brakkeområdene. 1957 ble en milepæl for gjenreisingen, og da Steinkjer feiret 100 år (i 1957) var det meste av sentrum gjenoppbygd.

Både faktisk og mentalt var Steinkjer gjenreist med ferdigstillingen av Steinkjer kirke i 1964/1965.

Se filmen om det gjenreiste Steinkjer (ca 1955). (9,37 minutter)

Kilder