Sarpsborghusene var 18 midlertidige boliger som ble satt opp på Øvre Sannan i Steinkjer etter krigsødeleggelsene i 1940. Husene skulle avhjelpe den akutte boligmangelen, men ble brukt som boliger helt fram til midten av 1950-tallet.

Plassering og formål

Boligene ble reist på Øvre Sannan, sør for dagens Byingeniør Gregussons gate. De ble kjøpt inn av Steinkjer kommune høsten 1940 og tatt i bruk i desember samme år. Formålet var å skaffe husvære til arbeidere som deltok i gjenoppbyggingen av byen etter bombingen i april 1940.

Kjøpet ble godkjent av bystyret i september 1940. Husene ankom Steinkjer i oktober og ble montert av byggmester S.K. Tessem.

Innkjøp og omfang

I september 1940 ble det kjøpt ti boliger. I november samme år ble det supplert med ytterligere åtte. Til sammen ble det satt opp 18 enheter i Steinkjer.

Husene var planlagt som midlertidige løsninger, men ble brukt som boliger for mange familier fram til midten av 1950-tallet.

Utforming og konstruksjon

Sarpsborghusene var prefabrikkerte lemmehus med målene 3,75 × 7,5 meter, det vil si rundt 28 kvadratmeter grunnflate. De inneholdt kjøkken, stue, gang og kott, og var dimensjonert for seks personer.

Husene var tegnet av ingeniør Sigurd Engelsen, som var gift med Svanhild Stuler fra Steinkjer. Byggmester Aksel Bjørnland i Sarpsborg produserte elementene slik at boligene kunne monteres på én dag.

Tiltaket ga ikke bare husly til krigsrammede familier, men også arbeid til bygningsbransjen i Sarpsborg.

Hjelp fra Sarpsborg

Den opprinnelige prisen var 2.300 kroner per hus. Lemmehuskomiteen i Sarpsborg subsidierte hver bolig med 1.000 kroner, blant annet finansiert gjennom loddsalg.

En damekomité i Sarpsborg sørget for kjøkkenutstyr og gardiner til de 18 boligene i Steinkjer.

Del av et større hjelpetiltak

Det ble produsert i alt 59 slike hus:

• 18 i Steinkjer
• 23 i Kristiansund
• 10 i Namsos
• 8 solgt til private

Sarpsborghusene er et eksempel på den nasjonale dugnadsinnsatsen som fulgte i kjølvannet av krigsødeleggelsene i flere norske byer i 1940. For Steinkjer fikk boligene en konkret og langvarig betydning i gjenreisningsperioden.