Steinkjerleksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Okkupasjonstida [1940 til 1945]
Okkupasjonstiden var perioden fra 10. juni 1940 til 8. mai 1945. Tiden da tyske myndigheter styrte i Norge.
Okkupasjonstid. Tida da den tyske okkupasjonsmakten styrte Norge (10. juni 1940 til 8. mai 1945), etter å ha tatt landet i juni 1940.
Okkupasjonstida forandret hverdagen for folk i form av en ny styreform, og redusert frihet gjennom forbud, kontroll, sensur, angiveri og utrygghet på flere måter. Norsk rett ble underordnet tysk rett, og all opposisjon skulle kues med terror eller trussel om terror.
Gjenoppbygging
I Steinkjer var det å skaffe seg tak over hodet den dominerende aktiviteten den første tiden av okkupasjonen. [Byen ble fullstendig ødelagt av bombing den 21. april 1940, og befolkningen var evakuert til bygden rundt Steinkjer.]
En provisorisk gjenoppbygging kom raskt i gang når krigshandlingene var slutt (4. mai 1940). Det reiste seg relativ raskt en brakkeby. Næringslivet kom også i gang etter hvert, spesielt det som var knyttet til foredling av landbruksprodukter. Meieriet ble prioritert. Generelt var handel utover landbruksprodukter vanskelig og det var vareknapphet og rasjonering.
Administrasjonsrådet
Den 9. april 1940, da Norge ble tatt, erklærte V. Quisling statskupp støttet av Tyskland. Tre dager senere ble den tyske anerkjennelsen trukket tilbake. I stedet ble det etablert et Administrasjonsråd (15. april 1940) opprettet av Høyesterett, som var et midlertidig forretningsministerium (nødsorgan) som ledet siviladministrasjonen av det tyskokkuperte Norge. I tillegg ble det innsatt en rikskommisar (øverste sivile myndighet) (J. Terbhoven). [Quisling og Nasjonal samling ble i stedet valgt som Hitlers forbundsfelle og hovedsatsing i Norge.]
«Nyordningen» av Norge
Den 25. september 1940 innførte okkupasjonsmakten et forvaltningsmessig omskifte i Norge, med en rekke forordninger og inngrep for å «nyordne» det norske samfunnet.
«Nyordningen» innebar blant annet:
- innføring av ettpartisystem (Nasjonal samling)
- overgang til førerprinsippet (autoritær styring der all makt var sentralisert hos én leder, og avskaffelse av demokratiske prosesser)
- innsetting av NS-medlemmene i styre og stell.
I tillegg ble det kunngjorde strenge straffer for handlinger og ytringer som okkupasjonsmakten regnet som aktiv bistand til Tysklands fiender.
Mange forbud
Etter hver ble det mange inngripende forordninger i det norske styresettet og samfunnslivet. Sensuren av presse og åndsliv var altomfattende og kulturlivet ble nedstengt. Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt. Utover 1942 ble det sterk rasjonering av bygningsmateriale og etter hvert forbud mot bygging. Og det var flere perioder med unntakstilstand i landet.
Motstandsarbeid
Et mindretall av Norges befolkning valgte å samarbeide med tyskerne, og okkupasjon ble møtt med mye motstand.
Motstandsarbeidet i Norge besto av
- Sivil (passiv) motstand: Sivorg. Våpenløs protester og sivil ulydighet mot nazifisering, forordninger etc.
- Aktiv motstand: Milorg. (Hemmelig) militæraktig sabotasjer og geriljakrig.
Utefronten
Etter at kampene i Norge var over våren 1940, dro mange nordmenn til England eller USA for å fortsette kampen derfra. Det ble bygd opp egne norske hær-, marine- og flyavdelinger i Storbritannia og Canada. Mange nordmenn gjorde også tjeneste ved britiske militære avdelinger.
Storparten av den norske handelsflåten var ute på havet da Norge ble hærtatt, og disse skipene ble stilt til rådighet for de allierte, og var et viktig bidrag til at kampen ble vunnet. De største tapene av norske liv var blant sjøfolk i handelsflåten.
De norske militære styrkene i utlandet utgjorde utefronten. Sjømennene i handelsflåten var på en måte en del av utefronten, sjøl om de formelt var sivile.
Kilder
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
send gjerne en melding til redaksjonen.
