Norge var militært besatt av (okkupert) av den tysk hærs overkommando i perioden 10. juni 1940 til 9. mai 1945.

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av tyske styrker. Norge var i krig! Den 10. juni 1940 kapitulerte de norske styrkene for den tyske krigsmakten. Etter dette ble Steinkjer og Norge styrt av tyske myndigheter fram til frigjøringen den 8. mai 1945. Dette ble en ny tid: okkupasjonstid.

Redusert frihet for folk flest
Andre verdenskrig forandra hverdagen for folk i form av redusert frihet, gjennom forbud, kontroll, sensur, angiveri og utrygghet på flere måter. Norsk rett ble underordnet tysk rett, og all opposisjon skulle kues med terror eller trussel om terror. Etter 25. september 1940 var Nasjonal Samling landets eneste lovlige politiske parti. Sensuren av presse og åndsliv var altomfattende. Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt. Folk flest sitt liv under okkupasjonstiden var preget av vareknapphet, svartebørs og rasjonering. Det var omtrent 400 000 tyske soldater i Norge under andre verdenskrig.

Hjemmefronten
Et mindretall av Norges befolkning valgte å samarbeide med tyskerne, mens mange nordmenn tok opp kampen mot de tyske okkupantene her i Norge på ulike måter, som gjennom sivil ulydighet, undergrunnspresse, etterretningsvirksomhet eller sabotasjeaksjoner. Dette er blitt kalt hjemmefronten.

Utefronten
Etter at kampene i Norge var over våren 1940, dro mange nordmenn til England eller USA for å fortsette kampen derfra. Det ble bygd opp egne norske hær-, marine- og flyavdelinger i Storbritannia og Canada. Mange nordmenn gjorde også tjeneste ved britiske militære avdelinger.

Storparten av den norske handelsflåten var ute på havet da Norge ble hærtatt, og disse skipene ble stilt til rådighet for de allierte, og var et viktig bidrag til at kampen ble vunnet. De største tapene av norske liv var blant sjøfolk i handelsflåten. De norske militære styrkene i utlandet utgjorde utefronten.

Sjømennene i handelsflåten var på en måte en del av utefronten, sjøl om de formelt var sivile.