Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Okkupasjonsmynter 1940−1945
Okkupasjonsmynter 1940−1945: Den norske bronsemynten og kobbernikkelmynten inneholdt metall som var viktige for rustningsindustrien. Okkupasjonsmakten krevde at krisemetall skulle brukes i norsk myntproduksjon. 5, 2 og 1-ørene ble preget i jern, og 50, 25 og 10-ørene ble preget i sink. Kongekronen og Haakon VIIs monogram ble fjernet fra preget. (Foto: Morten Stene)

Okkupasjonstida [1940 til 1945]

Okkupasjonstiden var perioden fra 10. juni 1940 til 8. mai 1945. Tiden da tyske myndigheter styrte i Norge.

Okkupasjonstid. Tida da den tyske okkupasjonsmakten styrte Norge (10. juni 1940  til 8. mai 1945), etter å ha tatt landet i juni 1940.

 

Okkupasjonstida forandret hverdagen for folk i form av et nytt styresett, og redusert frihet gjennom forbud, kontroll, sensur, angiveri og utrygghet på flere måter. Norsk rett ble underordnet tysk rett, og all opposisjon skulle kues med terror eller trussel om terror.

 

Gjenoppbygging

I Steinkjer var det å skaffe seg tak over hodet den dominerende aktiviteten den første tiden av okkupasjonen. [Byen ble fullstendig ødelagt av bombing den 21. april 1940, og befolkningen var evakuert til bygden rundt Steinkjer.]

 

En provisorisk gjenoppbygging kom raskt i gang når krigshandlingene var slutt (4. mai 1940). Det reiste seg relativ raskt en brakkeby.  Næringslivet kom også i gang etter hvert, spesielt det som var knyttet til foredling av landbruksprodukter. Meieriet ble prioritert. Generelt var handel utover landbruksprodukter vanskelig og det var vareknapphet og rasjonering.

 

Administrasjonsrådet

Den 9. april 1940, da Norge ble tatt, erklærte V. Quisling statskupp støttet av Tyskland. Tre dager senere ble den tyske anerkjennelsen trukket tilbake. I stedet ble det etablert et Administrasjonsråd (15. april 1940) som var et forretningsministerium (nødsorgan) som midlertidig administrerte de tyskokkuperte delen av Norge. i tillegg ble det innsatt en rikskommisar (øverste sivile myndighet) (J. Terbhoven).  [Quisling og Nasjonal samling ble i stedet valgt som Hitlers forbundsfelle og hovedsatsing i Norge.]

 

«Nyordningen» av Norge

Den 25. september 1940 innførte okkupasjonsmakten et forvaltningsmessig omskifte i Norge, med en rekke forordninger og inngrep for å «nyordne» det norske samfunnet.

 

«Nyordningen» innebar blant annet:

  • innføring av ettpartisystem (Nasjonal samling)
  • overgang til førerprinsippet
  • innsetting av NS-medlemmene i styre og stell.

I tillegg ble det kunngjorde strenge straffer for handlinger og ytringer som okkupasjonsmakten regnet som aktiv bistand til Tysklands fiender.

 

Mange forbud

Etter hver ble det mange inngripende forordninger i det norske styresettet og samfunnslivet. Sensuren av presse og åndsliv var altomfattende og kulturlivet ble nedstengt. Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt. Utover 1942 ble det sterk rasjonering av bygningsmateriale og etter hvert forbud mot bygging. Og det var flere perioder med unntakstilstand i landet.

 

Motstandsarbeid

Et mindretall av Norges befolkning valgte å samarbeide med tyskerne, og okkupasjon ble møtt med mye motstand.

 

Motstandsarbeidet i Norge besto av

  • Sivil (passiv) motstand: Sivorg. Våpenløs protester og sivil ulydighet mot nazifisering, forordninger etc.
  • Aktiv motstand: Milorg. (Hemmelig) militæraktig sabotasjer og geriljakrig.


Utefronten
Etter at kampene i Norge var over våren 1940, dro mange nordmenn til England eller USA for å fortsette kampen derfra. Det ble bygd opp egne norske hær-, marine- og flyavdelinger i Storbritannia og Canada. Mange nordmenn gjorde også tjeneste ved britiske militære avdelinger.

Storparten av den norske handelsflåten var ute på havet da Norge ble hærtatt, og disse skipene ble stilt til rådighet for de allierte, og var et viktig bidrag til at kampen ble vunnet. De største tapene av norske liv var blant sjøfolk i handelsflåten.

 

De norske militære styrkene i utlandet utgjorde utefronten. Sjømennene i handelsflåten var på en måte en del av utefronten, sjøl om de formelt var sivile.

Kilder

Holdaas, Fossum, Holsaas (1995). Glimt frå okkupasjonstid og frigjeringsdagar i Ogndal. Ogndal historielag
Pedersen, J.W. (1957) Steinkjer 100 år 1857-1957. Steinkjer kommune
Dahl, et.al. (1995). Norsk krigsleksikon 1940-1945. J.W.Cappelens forlag AS.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
21.05.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3518
Antall bilder:
5348

 
 
Okkupasjonsmynter 1940−1945
Okkupasjonsmynter 1940−1945: Den norske bronsemynten og kobbernikkelmynten inneholdt metall som var viktige for rustningsindustrien. Okkupasjonsmakten krevde at krisemetall skulle brukes i norsk myntproduksjon. 5, 2 og 1-ørene ble preget i jern, og 50, 25 og 10-ørene ble preget i sink. Kongekronen og Haakon VIIs monogram ble fjernet fra preget. (Foto: Morten Stene)

Okkupasjonstida [1940 til 1945]

Okkupasjonstiden var perioden fra 10. juni 1940 til 8. mai 1945. Tiden da tyske myndigheter styrte i Norge.

Okkupasjonstid. Tida da den tyske okkupasjonsmakten styrte Norge (10. juni 1940  til 8. mai 1945), etter å ha tatt landet i juni 1940.

 

Okkupasjonstida forandret hverdagen for folk i form av et nytt styresett, og redusert frihet gjennom forbud, kontroll, sensur, angiveri og utrygghet på flere måter. Norsk rett ble underordnet tysk rett, og all opposisjon skulle kues med terror eller trussel om terror.

 

Gjenoppbygging

I Steinkjer var det å skaffe seg tak over hodet den dominerende aktiviteten den første tiden av okkupasjonen. [Byen ble fullstendig ødelagt av bombing den 21. april 1940, og befolkningen var evakuert til bygden rundt Steinkjer.]

 

En provisorisk gjenoppbygging kom raskt i gang når krigshandlingene var slutt (4. mai 1940). Det reiste seg relativ raskt en brakkeby.  Næringslivet kom også i gang etter hvert, spesielt det som var knyttet til foredling av landbruksprodukter. Meieriet ble prioritert. Generelt var handel utover landbruksprodukter vanskelig og det var vareknapphet og rasjonering.

 

Administrasjonsrådet

Den 9. april 1940, da Norge ble tatt, erklærte V. Quisling statskupp støttet av Tyskland. Tre dager senere ble den tyske anerkjennelsen trukket tilbake. I stedet ble det etablert et Administrasjonsråd (15. april 1940) som var et forretningsministerium (nødsorgan) som midlertidig administrerte de tyskokkuperte delen av Norge. i tillegg ble det innsatt en rikskommisar (øverste sivile myndighet) (J. Terbhoven).  [Quisling og Nasjonal samling ble i stedet valgt som Hitlers forbundsfelle og hovedsatsing i Norge.]

 

«Nyordningen» av Norge

Den 25. september 1940 innførte okkupasjonsmakten et forvaltningsmessig omskifte i Norge, med en rekke forordninger og inngrep for å «nyordne» det norske samfunnet.

 

«Nyordningen» innebar blant annet:

  • innføring av ettpartisystem (Nasjonal samling)
  • overgang til førerprinsippet
  • innsetting av NS-medlemmene i styre og stell.

I tillegg ble det kunngjorde strenge straffer for handlinger og ytringer som okkupasjonsmakten regnet som aktiv bistand til Tysklands fiender.

 

Mange forbud

Etter hver ble det mange inngripende forordninger i det norske styresettet og samfunnslivet. Sensuren av presse og åndsliv var altomfattende og kulturlivet ble nedstengt. Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt. Utover 1942 ble det sterk rasjonering av bygningsmateriale og etter hvert forbud mot bygging. Og det var flere perioder med unntakstilstand i landet.

 

Motstandsarbeid

Et mindretall av Norges befolkning valgte å samarbeide med tyskerne, og okkupasjon ble møtt med mye motstand.

 

Motstandsarbeidet i Norge besto av

  • Sivil (passiv) motstand: Sivorg. Våpenløs protester og sivil ulydighet mot nazifisering, forordninger etc.
  • Aktiv motstand: Milorg. (Hemmelig) militæraktig sabotasjer og geriljakrig.


Utefronten
Etter at kampene i Norge var over våren 1940, dro mange nordmenn til England eller USA for å fortsette kampen derfra. Det ble bygd opp egne norske hær-, marine- og flyavdelinger i Storbritannia og Canada. Mange nordmenn gjorde også tjeneste ved britiske militære avdelinger.

Storparten av den norske handelsflåten var ute på havet da Norge ble hærtatt, og disse skipene ble stilt til rådighet for de allierte, og var et viktig bidrag til at kampen ble vunnet. De største tapene av norske liv var blant sjøfolk i handelsflåten.

 

De norske militære styrkene i utlandet utgjorde utefronten. Sjømennene i handelsflåten var på en måte en del av utefronten, sjøl om de formelt var sivile.

Kilder

Holdaas, Fossum, Holsaas (1995). Glimt frå okkupasjonstid og frigjeringsdagar i Ogndal. Ogndal historielag
Pedersen, J.W. (1957) Steinkjer 100 år 1857-1957. Steinkjer kommune
Dahl, et.al. (1995). Norsk krigsleksikon 1940-1945. J.W.Cappelens forlag AS.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Kvardagshistorier fra Okkupasjonstida i Steinkjerområdet
Okkupasjonsmaktens nyordningen innføres
Relaterte artikler
Bombesøndagen [21. april 1940]
Den andre verdenskrig i Norge [1939-1945]
Den tyske okkupasjonsmakten
Gjenoppbyggingen av Steinkjer etter bombingen i 1940
Husene som berget for bombene i 1940
Krigshandlingene i Steinkjer (april 1940) under den andre verdenskrig
Nasjonal samling (NS)
Mer om ...
Andre verdenskrig
Begreper
Av interesse ...
Wiklund, John
Dyrehagen
Den andre verdenskrig i Norge [1939-1945]
Hans Berg A/S
Firma Gjerthine Jacobsen [Gjerthine Jacobsens Eftf.]
Five, Haakon Martin
Malm samfunnshus (Verraparken)
Bjønnsaasgutta [Steinkjers første speidertropp]
Narvesenkiosken [Jernbanekiosken]
Schevig, Daniel Larsen [Skevik, Daniel]
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt