Okkupasjonstiden. Tida da tyske myndigheter styrte Norge (10. juni 1940  til 8. mai 1945), etter å ha tatt landet i juni 1940.

Gjenoppbygging

I Steinkjer var det å skaffe seg tak over hodet den dominerende aktiviteten den første tiden av okkupasjonene. [Byen ble fullstendig ødelagt av bombing den 21. april 1940, og befolkningen var evakuert til bygden rundt Steinkjer.]

En provisorisk gjenoppbygging kom raskt i gang når krigshandling var slutt. Det reiste seg relativ raskt en brakkeby.  Næringslivet kom også i gang etter hvert, spesialitet det som var knyttet til foredling av landbruksprodukter. Meieriet ble prioritert. Generelt var handel utover landbruksprodukter vanskelig og det var vareknapphet og rasjonering.

Utover 1942 ble det sterk rasjonering av bygningsmateriale og etter hvert forbud mot bygging.

Redusert frihet

Okkupasjonstida forandret hverdagen for folk i form av redusert frihet, gjennom forbud, kontroll, sensur, angiveri og utrygghet på flere måter. Norsk rett ble underordnet tysk rett, og all opposisjon skulle kues med terror eller trussel om terror.

Etter 25. september 1940 var Nasjonal Samling landets eneste lovlige politiske parti. Sensuren av presse og åndsliv var altomfattende og kulturlivet ble nedstengt, delvis på grunn av mangel på møteplasser, med også fordi det var forbud.

Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt. Folk flest sitt liv under okkupasjonstiden var preget av vareknapphet, svartebørs og rasjonering.

Et mindretall av Norges befolkning valgte å samarbeide med tyskerne, men okkupasjon ble møtt med mye motstand.

Hjemmefronten

Motstandsarbeidet i Norge besto av

• Sivil (passiv) motstand: Sivorg. Våpenløs protester og sivil ulydighet mot nazifisering, forordninger etc.
• Aktiv motstand: Milorg. (Hemmelig) militæraktig sabotasjer og geriljakrig.

Utefronten
Etter at kampene i Norge var over våren 1940, dro mange nordmenn til England eller USA for å fortsette kampen derfra. Det ble bygd opp egne norske hær-, marine- og flyavdelinger i Storbritannia og Canada. Mange nordmenn gjorde også tjeneste ved britiske militære avdelinger.

Storparten av den norske handelsflåten var ute på havet da Norge ble hærtatt, og disse skipene ble stilt til rådighet for de allierte, og var et viktig bidrag til at kampen ble vunnet. De største tapene av norske liv var blant sjøfolk i handelsflåten.

De norske militære styrkene i utlandet utgjorde utefronten. Sjømennene i handelsflåten var på en måte en del av utefronten, sjøl om de formelt var sivile.