Hjelpetiltak for å avbøte de verste skadene som den tyske invasjonen av Norge forårsaket i 1940.
Nasjonalhjelpen [Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre] ble etablert 25. april 1940.
Nasjonalhjelpen hadde som hovedoppgave å samle inn midler og fordele hjelp til de som hadde lidd skade som følge av krigen.
Virksomheten fortsatte sin virksomhet i de tidlige etterkrigsårene, og ble avviklet i 1952.
Under krigen
I april 1940, ble Fellesutvalget for humanitært hjelpearbeid etablert av Administrasjonsrådet. Nasjonalhjelpen ble opprettet noen uker senere som et operativt samarbeidsorgan for å skaffe humanitær hjelp til nødlidende i de krigsrammede områdene. Dette var et samarbeid mellom de humanitære organisasjonene Foreningen Norden, Kvinners Arbeidshjelp, Noregs Bondelag, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske kvinners Sanitetsforening.
En nasjonal innsamling ble gjennomført, og den resulterte i over 29 millioner kroner i bidrag.
Fellesutvalget ble avsatt av de nazistiske okkupasjonsmyndighetene i september 1941, men fortsatte å arbeide så lenge det var mulig innenfor saklige rammer, med å koordinere hjelp til krigsrammede i Norge.
Etter krigen
Etter krigen ble Nasjonalhjelpens Fond for Krigens ofre etablert som en selvstendig stiftelse under Sosialdepartementet i 1947. Fondet mottok midler fra ulike innsamlingsaksjoner, inkludert det såkalte H7-lotteriet, som resulterte i innsamling av 103,7 millioner kroner.
En betydelig del av disse midlene, 32,3 millioner kroner, ble utdelt for å lindre nød og gi hjelp til selvhjelp. De gjenværende 71 millioner kronene ble overført til Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre.
Lokal avdeling
Nasjonalhjelpen hadde lokale avdelinger. I Steinkjer ble det opprettet en egen huskomité, ledet av Odd Wist. Denne administrerte blant annet byggingen av to brakker nedefor gravplassen, og Sarpsborghusene.
|