Nasjonalhjelpen

Sarpsborghusene på Sannan: 18 midlertidige boliger på Sannan, sør for dagens Byingeniør Gregussons gate. (Foto: ukjent/Foreningen gamle Steinkjer [1941])

Hjelpetiltak for å avbøte skadevirkningene av krigen i Norge under og etter andre verdenskrig..

Nasjonalhjelpen, offisielt Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre, ble etablert 25. april 1940 som en nasjonal organisasjon for å samle inn midler og yte hjelp til dem som ble rammet av krigens ødeleggelser.

Fondets arbeid strakte seg fra krigens første fase til de tidlige etterkrigsårene og ble avviklet i 1952.

Under krigen (1940–1945)

I april 1940 opprettet Administrasjonsrådet Fellesutvalget for humanitært hjelpearbeid, en paraplyorganisasjon for humanitære tiltak. Noen uker senere ble Nasjonalhjelpen etablert som et operativt organ for å koordinere nødhjelp. Organisasjonen bestod av samarbeidspartnere som:

• Foreningen Norden
• Kvinners Arbeidshjelp
• Noregs Bondelag
• Norges Røde Kors
• Norsk Folkehjelp
• Norske Kvinners Sanitetsforening

En nasjonal innsamlingsaksjon i 1940 samlet inn over 29 millioner kroner, som ble fordelt til krigsrammede.

Arbeidet ble imidlertid vanskeliggjort etter at Fellesutvalget ble avsatt av de nazistiske okkupasjonsmyndighetene i september 1941. Likevel fortsatte hjelpearbeidet innenfor de rammer som var mulige.

Etter krigen (1945–1952)

Etter frigjøringen ble Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre etablert som en selvstendig stiftelse underlagt Sosialdepartementet i 1947. Gjennom midler fra blant annet innsamlingsaksjoner og det populære H7-lotteriet ble 103,7 millioner kroner samlet inn. Av disse ble:

• 32,3 millioner kroner brukt til direkte nødhjelp og selvhjelpstiltak.
• 71 millioner kroner overført til Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre.

Fondet bidro til å lindre nød og gi praktisk støtte til enkeltpersoner og lokalsamfunn som slet med ettervirkningene av krigen.

Lokal innsats i Steinkjer

Nasjonalhjelpen hadde lokale avdelinger over hele landet. I Steinkjer ledet Odd Wist den lokale huskomiteen, som blant annet administrerte byggingen av to brakker nedenfor gravplassen og oppføringen av Sarpsborghusene på Sannan, sør for dagens Byingeniør Gregussons gate. Disse midlertidige boligene var en del av hjelpearbeidet for å sikre husvære til krigsrammede.

Kilder