Fornminneområde, gravfelt. Ligger ved Byafossen, nær utløpet av Reinsvatnet 4 kilometer nordøst for Steinkjer. Områdene er tilrettelagt som parkanlegg, og godt vedlikeholdt.

Ikke nøyaktig datert, med anslagsvis fra 600 evt. Opprinnelig har det vært over 20 gravminner i området halvparten av disse er bevart. Området er todelt, og består av fem store gravhauger, flere mindre gravhauger, tre (opprinnelig fem) store bautasteiner og en steinsetting. Gravfeltet er i sin form meget spesielt.

Navnet Helge betyr det ’hellige eidet’.

Religiøs betydning
Helge er et av de mer særegne fortidsminnene i Trøndelag. Både antallet, størrelsen og typene fornminner gjør at området på Byafossen skille seg ut fra de fleste fortidsminner vi kjenner i Trøndelag. Navnet Helge - «det hellige eidet» - gir antydning om at stedet har vært tillagt spesielle religiøse betydning, og at steinkretsene kan ha inngått i ulike offerhandlinger og gudsdyrking.

Store gravhauger
Fornminnene er spredt over et relativt stor område. Karakteristisk for feltet er de store gravhaugene. Men også flere mindre gravhauger kan ses i nærheten av disse. Svært markant er også de tre store bautasteinene. Opprinnelig var det fem av disse. Bautasteiner er ikke vanlig på graver fra jernalderen. Steinene på Helge-området skiller seg ut fra andre områder både i antall og størrelse. Bautasteinene viser den nære sammenhengen mellom dødskulten og fruktbarhet som karakteriserte jernalderen.
 
Helgeshaugen
De fleste fornminnene finnes på det vestre feltet. Den største gravhaugen, Helgeshaugen, ligger blant annet der. To av bautasteinene i området står på det vestre feltet. Her ligger også en steinsetting med ni store steiner i sirkel, med en større stein i midten. Også dette er et gravanlegg. Det finnes flere særpregede steinsettinger i området.
 
Horg?
Området har vært avgrenset i nord med en mur. Muren er i dag svært ødelagt. Restene av den er fremdeles synlig som stein- og jordvoller i nord-vestre del av feltet.   Muren er et kanskje feltets mest interessant fornminne rent arkeologisk. Å forklare hvilken funksjon muren har hatt er vanskelig. Enkelte eksperter mener den kan ha vært et «Horg». Det vil si en oppmurt helligdom under åpen himmel eller en hellig røys.
 
Ormshaugen
I det østre feltet ligger en tilsvarende stor gravhaug, kaldt Ormshaugen. Bautasteinen ved Ormshaugen har en annen form enn de to andre ved at den er laver og bredere, med spiss topp.

Prosesjonsveg
Mellom de to største gravhaugene: Ormshaugen og Helgeshaugen, har det tidligere gått «en af Kampestene ophøiet og belagt Vei» som Lorentz D. Klüwer beskrev den i 1816. Dessverre er ingen spor av denne steinlagte vegen bevart. Sannsynligvis har dette vært en slags prosesjonsveg.