|
|
Helge fornminneområde: Kulturminner fra omtrent 600 e.Kr. (Foto: Morten Stene [9. september 2007])
Helge [fornminneområde]
Helge fornminneområde er et av Trøndelags mest særpregede kulturminner. Området inneholder flere gravhauger og bautasteiner, men også anlegg som tyder på at området kan ha vært et religiøst samlingssted. Det er gjort funn både fra eldre og yngre steinalder i området.
Fornminneområde, gravfelt. Ligger ved Byafossen, nær utløpet av Reinsvatnet 4 kilometer nordøst for Steinkjer. Områdene er tilrettelagt som parkanlegg, og godt
vedlikeholdt.
Ikke nøyaktig datert, med anslagsvis fra 600 evt. Opprinnelig
har det vært over 20 gravminner i området halvparten av disse er bevart. Området er todelt, og består av fem store gravhauger, flere mindre gravhauger, tre (opprinnelig fem) store bautasteiner og en steinsetting. Gravfeltet er i sin form meget spesielt.
Navnet Helge betyr det ’hellige eidet’.
Religiøs betydning Helge er et av de mer særegne fortidsminnene i Trøndelag. Både
antallet, størrelsen og typene fornminner gjør at området på Byafossen skille
seg ut fra de fleste fortidsminner vi kjenner i Trøndelag. Navnet Helge - «det hellige eidet» - gir antydning om at stedet har vært
tillagt spesielle religiøse betydning, og at steinkretsene kan ha inngått i
ulike offerhandlinger og gudsdyrking.
Store gravhauger Fornminnene er spredt over et relativt stor område. Karakteristisk
for feltet er de store gravhaugene. Men også flere mindre gravhauger kan ses i
nærheten av disse. Svært markant er
også de tre store bautasteinene. Opprinnelig var det fem av disse. Bautasteiner er ikke vanlig på graver fra jernalderen. Steinene på
Helge-området skiller seg ut fra andre områder både i antall og størrelse.
Bautasteinene viser den nære sammenhengen mellom dødskulten og fruktbarhet som
karakteriserte jernalderen.
Helgeshaugen De fleste fornminnene finnes på det vestre feltet. Den
største gravhaugen, Helgeshaugen, ligger blant annet der. To av bautasteinene i
området står på det vestre feltet. Her ligger også en steinsetting med ni store
steiner i sirkel, med en større stein i midten. Også dette er et gravanlegg.
Det finnes flere særpregede steinsettinger i området.
Horg? Området har vært avgrenset i nord med en mur. Muren er i dag
svært ødelagt. Restene av den er fremdeles synlig som stein- og jordvoller i
nord-vestre del av feltet. Muren er et
kanskje feltets mest interessant fornminne rent arkeologisk. Å forklare hvilken
funksjon muren har hatt er vanskelig. Enkelte eksperter mener den kan ha vært
et «Horg». Det vil si en oppmurt helligdom under åpen himmel eller en
hellig røys.
Ormshaugen I det østre feltet ligger en tilsvarende stor gravhaug,
kaldt Ormshaugen. Bautasteinen ved Ormshaugen har en annen form enn de to andre
ved at den er laver og bredere, med spiss topp.
Prosesjonsveg Mellom de to største
gravhaugene: Ormshaugen og Helgeshaugen, har det tidligere gått «en af
Kampestene ophøiet og belagt Vei» som Lorentz D. Klüwer beskrev den i
1816. Dessverre er ingen spor av denne steinlagte vegen bevart. Sannsynligvis
har dette vært en slags prosesjonsveg.
Kilder
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer: send gjerne en melding til redaksjonen.
|
|
Bilder |
|
|
|