Kongnes gate er 515 meter lang og strekker seg gjennom området Nordsia–Sørsia.

Kongens gate er byens sentrale ferdsels- og forretningsgate, og framstår i dag som et helhetlig etterkrigsanlegg med stor kulturhistorisk verdi.

Hovedgate og byplan

Etter andre verdenskrig ble Kongens gate gjenreist og utformet som Steinkjers hovedgate, både trafikkmessig og forretningsmessig. Gata ble regulert med en bredde på 24 meter, med allébeplantning og brede fortau.

Bebyggelsen ble planlagt som 2- og 3-etasjes murgårder i enkel og funksjonell arkitektur. Første etasje ble lagt til rette for forretninger, mens de øvrige etasjene rommet kontorer og boliger.

Praktisk talt hele Kongens gate er i dag regulert til bevaring.

Navn og avgrensning

Navnet Kongens gate ble tatt i bruk i 1880. I 1951 ble den nordre delen av gata skilt ut og gitt navnet Gamle kongeveg.

Søndre byport

Den søndre delen av Kongens gate fikk en markert avslutning gjennom to bygg som dannet en byport:

• Kongens gate 41 (Steinkjer Meieri)
• Kongens gate 42 (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE)

Byggene ble oppført i 1941 og utformet som tvillingbygg. De var påbegynt før den endelige reguleringsplanen forelå, men kom likevel til å fungere som en tydelig arkitektonisk portal inn til byen fra sør.

Den gjenreiste Kongens gate

Gårdsrekken i Kongens gate ble i hovedsak oppført i årene etter krigen. Oversikten nedenfor viser eiendommer med byggherre, byggeår og arkitekt:

• 2: Leilighetsbygg (opprinnelig O. Johansen, ikke bombet i 1940, revet 2013)
• 3: Hilda Hjelde, 1947, arkitekt Torleiv Vold
• 4: A/S Steinkjerbygg, 1949, arkitekt Sverre Olsen
• 5: Tannlege Strømstad, 1960, arkitekt Harald Gilde
• 6: Julius Westvik, 1948, arkitekt Kåre Westvik
• 7: Steinkjer Samvirkelag, 1939
• 8: Statstjenestemannsbolig, 1946, Riksarkitekten
• 9/11: Nils Nordbotten, 1947, arkitekt Knut Bergersen
• 10: Johan Eriksen, 1947, arkitekt Sverre Olsen
• 12: Bernhard Finne, arkitekt Sverre Olsen
• 13: Esso, 1948, arkitekt Tycho D. Castberg (sanert 1995, nytt bygg 1999/2000 ved Lars Dyrhaug)
• 14/16: A/S Steinkjerbygg, 1954, arkitekt Axel Guldahl jr.
• 15: Johnny Berg, 1946, arkitekt Knut Bergersen
• 17: Gipling AS, 1955, arkitekt John Aasum
• 18: Anton Tronstad, 1959, arkitekt Axel Guldahl jr.
• 19: Wilklund, 1947, arkitekt Torleiv Vold
• 20: Grethe Grønli, 1946, arkitekt Arvid Johnsen
• 21: Grete Henriksen, 1951, arkitekt John Aasum
• 22/24: Breidablikk (Shell/Losjen), 1954, arkitekt John Tverdahl
• 23: Hilmar Olsen, 1947, arkitekt Sverre Olsen (brant og revet 2022)
• 25: Steinkjer kirke, 1965, arkitekt Olav S. Platou
• 26: Samfunnshuset, 1947, arkitekt Sverre Olsen
• 27: Steinkjer Samvirkelag, 1948, arkitekt Johan Stensaas
• 28: Rolf Hanssen, 1946, arkitekt Sverre Olsen
• 29: Brødrene Nordberg, 1952, arkitekt Harald Gilde
• 30: Frelsesarmeen, 1951, arkitekt Helge Hoel
• 31: Sparbu og Egge sparebank, 1953, arkitekt Asbjørn Rønning
• 32: Carl Klæth, 1946, arkitekt Sverre Olsen
• 33: Asmund Lervik, 1952, arkitekt Asbjørn Rønning
• 34: Stod og Steinkjer Sparebank, 1947, arkitekt Sverre Olsen
• 35: Julius Norstrøm, 1946, arkitekt Axel Guldahl jr.
• 36: Kaffistova, 1948, arkitekt Axel Guldahl jr.
• 37: Grand hotell, arkitekt Sverre Olsen
• 38: Grønnesby/Rønning, 1949, arkitekt Axel Guldahl jr.
• 39: Bensinstasjon fram til 1974. Steinkjer rådhus, 1977, arkitekter Arnstad og Heggenhougen
• 40: S.B. Grande, 1947, arkitekt Knut Bergersen
• 41/43: Steinkjer Meieri, 1941, arkitekt Roar Tønseth
• 42: NTE, 1941, arkitekt Adolf Lysholm von Krogh
• 44: Sannan Bilservice, bensinstasjon, 1953 (ombygd flere ganger)
• 45: Bensinstasjon, 1975 (relokalisering fra Kongens gate 39)

Betydning

Kongens gate er et sentralt eksempel på etterkrigstidens byplanlegging i Norge. Gata viser hvordan Steinkjer ble gjenreist som en moderne by etter krigsødeleggelsene, med enhetlig arkitektur, funksjonell utforming og tydelig struktur.

Som bevart gateanlegg utgjør den i dag en viktig del av Steinkjers byhistoriske identitet.