Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Nortura Steinkjer: En spesialisert fabrikk for slakting av svin. (Foto: Morten Stene [17. februar 2007])

Steinkjer slaktehus

I dag Norges største spesialiserte fabrikk for slakting av gris. I 1927 startet kjøttsamvirket avdeling i Steinkjer. Eget slaktehus ble etablert i 1937, og nytt sentralslakteri sto ferdig i Steinkjer i 1960.

Slakteri. Hamnegata 20. Eid av Nortura BA. Nortura Steinkjer er Norges største spesialisert fabrikk for slakting og skjæring av gris. I 2005/2006 ble anlegget utbygd for 69 mill kroner til et helintegrert anlegg for å slakte, skjære og finstykke gris ved bruk av ny teknologi innen logistikk, superkjøling og sporbarhet.

Dagens anlegg sto ferdig høsten 1960 og hadde en kapasitet på 2000 tonn og kostet bortimot 8 millioner kroner. Bøndernes Salgslag (kjøttsamvirket) har hatt avdeling i Steinkjer siden 1927 og dagens anlegg er det tredje i rekken. I peridone 1950 til 1965 hadde Bøndernes salgslag butikk i Kongens gate 35.

Nortura, Gilde og Bøndernes salgslag
Slakteriet i Steinkjer har vært en del av norsk kjøttsamvirke opp gjennom tiden. Navnet og konstellasjonene har vært mange: Bøndernes salgslag, Gilde Bøndernes Salgslag BA og Nortura Steinkjer.

Nortura BA er et norsk konsern, og et resultat av fusjonen mellom samvirkeforetakene Gilde Norsk Kjøtt BA og Prior Norge BA høsten 2006. Nortura BA eies av ca. 31 000 norske bønder. Gilde er et varemerke som eies av selskapet Nortura BA. Norturas datterselskap, Gilde Norge BA, har ansvar for produktutvikling, markedsføring og salg av Gilde-merkede varer. Slakteriet på Steinkjer er et av Gildes produksjonsanlegg og er Norges største slakteri av gris.

Det første slakteriet
Den 25. januar 1927 ble A/S Bøndernes Salgslag, Steinkjer, stiftet. De var lokalisert i Kongens gate mnr. 147, den såkalte Fossgården på Sannan (tilsvarer Kongens gate 38 i dag). Slaktedyrene sto på vent i Nøssgården på Nordsia (i dag Kongens gate 9) før slakting. Dyrene som skulle slaktes ble leid gjennom Kongens gate, over brua til Fossgården, hvor slaktingen foregikk i bakgården. I Nøssgården var Martine Hokstad på plass og fôret dyrene og melket kyrne, når det var nødvendig. Hun beholdt melka som betaling for arbeidet og leverte den på meieriet som lå like ved.

Eget slakteri i 1937
Arbeidsforholdene i Fossgården holdt ikke mål på noen måte. I 1934 ble et kommunalt slakteri drøftet og saken utredet. Utover 1935 kom Norges Kjøtt og Fleskesentral (NKF) på banen og tok ansvaret for å bygge slakteri som stod ferdig i 1937 på Sneppen. Salgslaget hadde sine lokaler i Fossgården til 1937.

Gratis tomt
Steinkjer kommune ga vederlagsfritt skjøte på høvelig tomt, gratis opparbeidelse av gate, kloakk- og vannledninger samt gratis grunn til sidespor fra jernbanen og ned på Sneppen. Norges Kjøtt og Fleskesentral skulle videre være fritatt for eiendoms- og formueskatt av slaktehuset, kommunale avgifter, deriblant vannavgift. Kommunen hadde vist sjenerøsitet for å få fortgang i byggingen av slaktehus.

Fjøs i brygga
Slaktehuset ble tatt i bruk i 1937, men den offisielle åpningen fant først sted et års tid senere, den 21. oktober 1938. Ei brygge tilhørende Innherred Dampskibsselskap leid som fjøs. Brygga var også brukt som oppstallingsplass for dyr som skulle fraktes med båter til og fra Steinkjer. Barbara og Oluf Brandsås hadde ansvaret for dyrene på brygga, både fôring og melking, når det var nødvendig. Oppstallingsprisen var 10 øre døgnet pr. dyr.

Eget fjøs
I 1940 ble det bygd fjøs/stall like øst for anlegget. Nora Seem, som hadde et lite bruk oppe på Guldbergaunet, påtok seg arbeidet med å melke, fôret og vatne dyrene. Hun kjørte rundt med en fjording, leverte melka på meieriet og hentet skyller rundt omkring i byen til sine egne griser.

Krigsårene
Steinkjer Slakteri var en av de få bygningene som sto uskadet igjen etter bombingen 21. og 22. april 1940. Slakteriet ble bukt til provisorisk meieri til nymeieriet på Sannan sto klart til bruk 24. november 1941.

Nytt slaktehus i 1960
Etter andre verdenskrig ble det arbeidet med utvidelsesplaner for Steinkjer Slaktehus. Kapasiteten var for liten, arbeidsforholdene for dårlige og lokalitetene var i en slik forfatning at det var umulig å holde en akseptabel hygienisk standard på arbeidet som skulle utføres. Etter en lang og bitter lokaliseringsstrid med Verdal ble det først i 1957 vedtatt å bygge nyt slakteri i Steinkjer som sto ferdig høsten 1960 på Sneppen.