Samvirkelaget har vært en aktør i Steinkjers handelsliv siden 1912. I dag som en dle av Coop Midt-Norge.
Næringsvirksomhet. Coop Steinkjer omsatte i 2011 for 800 millioner kroner, har 19.000 medlemmer og 34 butikker i to fylker og sju kommuner [2011]. I tillegg drives en omfattende eiendomsforvaltning. 1. juni 2017 ble Coop Steinkjer fusjonert med Coop Midt-Norge.
13 butikker i Steinkjer
I Steinkjer kommune drives butikkene: Coop Obs! Hypermarked (Amfi Steinkjer), Coop Prix Nordsileiret, Coop Prix Beitstad, Coop Prix Mære, Coop Marked Kvam, Coop Marked Stod, Gardin og Garn (Amfi Steinkjer), Kjøkken & hjem (Amfi Steinkjer), Globus sko (Amfi Steinkjer), Lampehuset (Amfi Steinkjer), Floriss (Amfi Steinkjer), Obs Kafé (Amfi Steinkjer) og Gullfunn (Amfi Steinkjer).
Etablert i 1912
Samvirkebevegelsen i Steinkjer ble etablert i 1912. Lagets navn var opprinnelig Stenkjær & Omegns Handelslag. Fra 1925 ble dette forandret til Steinkjer & Omegn Samvirkelag. Navnet ble endret til Samvirkelaget Steinkjer i 1947 og Coop Steinkjer i 2000. Samvirkelaget har hatt en betydelig rolle i Steinkjers handelsliv.
Stenkjær & Omegns Handelslag
I juni 1911 var advokat O. Dehli, Norges kooperative Landsforenings far, i Steinkjer og holdt foredrag om Samvirkebevegelsen. Etter dette ble det satt ned en komité, medlemmer vervet og den 8. juni 1912 ble det holdt stiftelsesmøte. Det første styret besto av Petter A. Bruem, Odin L. Elnan, Einar Kvam, Konrad Jøsaas, John Jule, Johan Mathisen, Jens L. Bjørk, Alfred Ålberg og Konrad Hagen. Den 12. januar 1913 ble laget registrert og hadde ved oppstarten 130 medlemmer.
Den første butikken
Under navnet Stenkjær & Omegns Handelslag åpnet butikk den 27. november 1912. Bestyrer var Nils Kne. Man leide lokaler i Ole Langlis gård på Nordsia, mnr. 273 (i nåværende Ølvegate). To år senere ble Muusgården kjøpt, og den 27. november 1914 flyttet butikken til Torvgaten på Sørsia (omtrent der hvor Telebygget - Strandvegen 4 ligger nå). Samvirkelaget var lokalisert der til 1940.
Nesten konkurs
Etter første verdenskrig oppstod det driftsmessige vanskeligheter for Steinkjer & Omegn Samvirkelag, og midt på 1920-tallet var butikken neste konkurs. Men i 1925 skjedde en refinansiering ved hjelp av medlemmene, og Norges Kooperative Landsforening. Etter dette gikk virksomheten godt, og butikken i Steinkjer ble gradvis utvidet. I 1930 ble det opprettet et eget brød- og melkeutsalg. Skotøyavdeling ble opprettet i 1931, og fem år senere (1936) startet Samvirkelaget eget bakeri.
Filial på Nordsia
Høsten 1939 åpnet Steinkjer & Omegn Samvirkelag avdeling i nybygd forretningsgården på Nordsia – Kongens gate 7. Kjøttbutikken åpnet 21. oktober, bakeriet og brødutsalget 30. oktober og kolonialforretningen 6. desember 1939.
Gården på Nordsia berget for bombene
I april 1940 ble Steinkjer bombet. Samvirkelagets forretningsgård på Sørsia brant helt ned. Gården på Nordsia fikk ødelagt taket, men huset sto og varelageret berget (men ble stjålet). Utbedringsarbeider ble igangsatt, butikken åpnet og administrasjonen flyttet også til Nordsia.
Kongens gate 27
Etter andre verdenskrig bygde Samvirkelaget Steinkjer ny forretningsgård på Sørsia. Kafeen åpnet 19. mai 1951 med Helga Bragstad som bestyrer. De øvrige avdelingene åpnet 9. juli 1951. Avdelingsbestyrer for manufakturavdelingen var Leif Nilsen, mens Ole Severeide ledet jernvareavdelingen.
Byens største
Ole Sandnes var Samvirkelagets bestyrer i 35 år, fra 1929 og fram til midten av 1960-tallet. Under hans ledelse utviklet Samvirkelaget seg fra å være et kummerlig landhandleri til byens største handelsbedrift, med eget bakeri, slakteri, kafé og avdelinger i flere bransjer.
Lokale butikker
Samvirkelaget Steinkjer hadde også flere filialer i Steinkjerområdet. Første filialetablering var på Byafossen (1927-1971), siden kom Nordsia (1939-1990), Heggelia (1961-1971), Eggelia (1966-1981) og Coop Prix brygg (1990-2013).
Sprova, Bartnes, Brustu (Sør-Beitstad), Sandvollan og Skjelvågen samvirkelag ble innlemmet i Samvirkelaget Steinkjer fra 1. januar 1963, mens Sparbu kom med 1. januar 1994.
Bakeriet
I 1936 startet Samvirkelaget eget bakeri i Indeberggården på Nordsia. Lorents Nonstad var bakermester og Karl Kristiansen var svenn. Tre år senere flyttet bakeriet inn i den nybygde forretningsgården på Nordsia. Bakeriet fikk plass i andre etasje. Her var det i 28 år. Hegdahl bakeri (i Kristofer Uppdals gate) ble nedlagt i 1967, og Samvirkelaget leide bakerilokalene og flyttet dit. 11 år senere, i 1976, kunne Samvirkelagets bakeri flytte inn i nye lokaler på Nordsileiret. Med dette ble bakeriet en del av Gomankjeden under NKLs ledelse. I 1979 ble Gomanbakeriene i Innherred slått sammen, og bakeriet flyttet fra Steinkjer.
Domus, GLOBUS og Amfi
I 1975 ble det prosjektert nytt varehus på Sørsileiret, tegnet av arkitekt Johan Stensaas. Domus varehus ble åpnet 16. september 1976. Samvirkelagets etablerte møbelsenter i Kongens gates 27. lokaler. I 1983 ble forretningsgården i Kongens gate 27 og «tilbygget» i Torggata 2 ble solgt i 1989.
I 1987 ble Domus omgjort til butikksenter som også inkluderte privat firma. Den 3. oktober 1996 åpnet Globus storsenter sin 18.000 kvadratmeter (et ombygd og utvidet Domus), og huset et 40-talls forretninger både kooperative og privatdrevne.
I perioden 2008 til 2010 bygges kjøpesentrene Globus og Zebra sammen til et nytt kjøpesenter: Amfi Steinkjer. 26. mars 2009 åpnet Coop Obs! Hypermarked, med sine 5.500 kvadratmeter butikkareal, som trinn én i det nye Amfi Steinkjer.
På 2000-tallet innfusjoneres Coop Kvam, Coop Stod, Coop Osen, Coop Follafoss, Coop Namdalseid, Coop Flatanger, Coop Malm, Coop Bangsund og Coop Namsos.
Bestyrere
Nils Kne (1912-1922), Ole Dahle (1922-1925), Asmund Langaas (konstituert 1925), Bjarne og John Lillevold (1926-1929), Ola Sandes (7. juni 1929-31. desember 1954), Steinar Aarset (1965-1980), Johan Haugen (1980-1981) Wiggo A. Jensen (1. august 1981-februar 1997). Guttorm Foss (konstituert 1997), Aslak Tiller (21. oktober 1997-30. november 2015) og Bjørn Vik-Mo (fra 1. desember 2015).
Styreformenn
Petter Andreas Bruem (1912-1918), Lars Susegg (1918-1919), Johan Nordgård (1919-1925), Johan Jule (1925-1930), Anton Bjerkan (1930-1933), Karl M.Øksnes (1934) Anton Bjerkan (1934-1944), Magne A. Schei (1944-1957), Karl Rannem (1957-1969, Magne Blomset (1969-1971), Åmunn B. Solberg (1971-1983). Arne Henriksen (1983-1991, Sofie Rydning (1991-1993), Svein Aunøien (1993-1996, Sverre Finstad (1996-2010) og Erik Revdal (fra 2010).
Samvirketanken
Samvirkelag er åpne sammenslutninger av forbrukere som har som formål å bedre sine medlemmers økonomiske og sosiale kår gjennom omsetning og produksjon av varer, spare-virksomhet og opplysningsvirksomhet. Samvirkelagene bygger på de kooperative grunnprinsipper, som delvis har idealistiske innslag og derfor har en del juridiske og skattemessige spesialregler.
Samvirkebevegelsen hadde sitt opphav i England i 1844. I 1860-årene fikk vi en gryende forbruksforeningsbevegelse i Norge. Den vakte interesse og oppsikt, og fikk støtte fra blant annet arbeiderbevegelsen. I 1906 ble det stifte en landssammenslutning av forbrukerforeninger i Norge: Norges Kooperative Landsforening. Etter dette har Samvirkebevegelsen vokst gradvis, og har i dag egen skole, finansieringsselskaper og forsikringsselskap. NKL har arbeidet mye med å rasjonalisere handelsnæringen og har en betydelig maktposisjon innen varehandelen i Norge. Kooperasjonen har etterhvert fått stadig mer preg av en kjede som drives rent forretningsmessig.
|