Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - p� nett!

Sunnan [Sundan]

Sunnan: Et tettsted ved s�renden av Sn�savatnet. (Foto: Morten Stene [5. november2006])

Grenda som ble trafikknutepunkt og bygdesenter f�rst p� 1900-tallet, for s� � vende tilbake til � v�re et boligomr�de.

Tettbebyggelse i Steinkjer kommune, 11 kilometer nord�st for Steinkjer ved Sn�savatnets utl�p, 226 innbyggere (2001). [Naustvollen] I dag et boligomr�de, p� begge sider av Sundelva.

Naustvollen og Sunnan
F�r 1900 var navnet p� �stsiden av elva - Stodsiden - Naustvollen. Mens g�rden p� vestsiden av elva hette Sundan/Sunnan. Navnet Naustvollen henspeiler p� at Forset g�rd hadde naust ved strandkanten til Sn�savatnet. Sunnan etablerte seg som navn i forbindelse med at jernbanen ble anlagt og (ende)stasjonen ble hetende Sunnan. Dessuten gjorde jernbanebrua det slik at kaia m�tte flyttes til Sundlandet. Dermed ble vestsiden av elva �sentret�, og gradvis etablerte navnet Sunnan seg p� hele tettstedet.

Stedsutvikling
F�r 1870 var det liten aktivitet p� Naustvollen. Foruten Forset g�rds sagbruk (som ble nedlagt ca. 1900) var det kun en husmannsplass i omr�det.

I 1871 ble det bygd bru over Sundelva, vegen ble utbygd, b�ttrafikken p� Sn�savatnet �kte, brevhus/post�pneri ble etablert i 1891 og stedet ble et gryende trafikknutepunkt. I 1925 ble det bygd ny steinbru.

Jernbanen ga oppsving
I 1905 ble Sunnan endestasjon (Sunnan jernbanestasjon) p� Nordlandsbanen, fram til den ble videref�rt i 1926. Dette ga en oppblomstring av Sunnan-samfunnet. Jernbaneforbindelsen gjorde Sunnan til et kommunikasjonsknutepunkt ved � koble b�ttrafikken p� Sn�savatnet med jernbanene. Bosettingen �kte og det ble grunnlag for b�de handelsvirksomhet og kaf�drift.

I perioden 1920 til 1926 ble jernbanen bygget videre nordover, og Sunnan fikk ytterligere oppsving p� grunn av anleggsarbeidet. Utover 1930-tallet gikk aktiviteten betydelig ned p� Sunnan.

N�ringsliv
T�mmerfl�yting har alltid v�rt viktig for Sunnan. Den f�rste butikken var i �Raustu� tidlig p� 1880-tallet. Det ble etablert handelslag (Naustvollens Handelslag) i 1887, som etter er par �r ble A/S Naustvollens Handelsforening og kj�pt av J.K. Barkhald i 1912.

P� slutten av 1800-tallet ble det etablert meieri (Naustvolden meieri, 1887 til 1918) og samvirkelag (1918 til 1990). Det var flere bakeri p� stedet, slakteri, smed og diverse andre h�ndverkere.

Arbeidsplassene forsvinner
P� 1950-tallet besto n�ringsliv ogs� av N�stvold h�ndballfabrikk, Sunnan kjeks og flatbr�dfabrikk (Sunnan lefsefabrikk) og Strindmo & H�in snekkerbedrift.

Postkontoret ble lagt ned i 1966 og jernbanestasjonen avviklet i 1988. Samvirkelaget la ned i 1990 og lefsefabrikken avsluttet produksjonene i 1993. Etter det har stedet v�rt et ordin�rt boligfelt, og grendehuset er fortsatt intakt.

Sunnan/Sundan
Navnet kommer av norr�nt �sundar�, som er flertall av sund. Opprinnelig skrivem�te er Sunnan. I 1972 ble Sundan anbefalt som skrivem�te. �ret etter ble ogs� Sunnan godkjent. I offentlig sammenheng er Sundan anbefalt brukt. Lokalt blir Sunnan brukt.