Steinkjer har alltid vært nært knyttet til sjøen som et viktig laste- og losseområde, med havneforhold som en sentral del av byens utvikling.

De første kaiene i Steinkjer var private brygger tilknyttet handelshus. Med dampskipenes inntog ble behovet for bedre havnefasiliteter tydelig, og offentlige kaianlegg begynte å ta form.

Steinkjer har i dag [2024] rundt 500 meter kai:

• Sørsia [Sørsikaia]: Over 400 meter kai, etablert i 1900 og utvidet i 1957, 1969 og 1971.
• Eggebogen [Bogakaia]: 80 meter betongkai fra 1924, opprinnelig bygget som en dypvanns eksportkai med 24 fots dybde.

Fra de første handelshusbryggene til moderne kaianlegg har havnen spilt en avgjørende rolle for næringslivet og byens tilknytning til sjøveien.

Historiske havner

Området ved Steinkjerelva og Eggebogtangen var tradisjonelt brukt som havn, godt beskyttet av Bogaåsen. Sjøveien var viktig for handel, og jekter og jakter transporterte varer til og fra Steinkjer.

Før 1860 måtte varer ros i føringsbåter til og fra skip. På Sørsia la båter til ved en sandør, mens Nordsia benyttet Gindbergallmenningen. Fra 1862 kom en midlertidig landgangsbru på Sørsia, men pælebrygger oppført av handelshus på Nordsia ble mer varige løsninger.

Den første offentlige havnen

Den første offentlige havnen ble anlagt på slutten av 1800-tallet med en 20 meter lang steinkai og en vindebru [heve-senke bru] for lasting og lossing. Kaien lå ved dagens brannstasjon. Oppmudring i 1885 forbedret forholdene, men elvemassene gjorde at havnen krevde hyppig vedlikehold.

Jernbanens innvirkning

Da jernbanen kom til Steinkjer i 1904/05, ble elvehavnens tilgang begrenset av den nye brua. Dette førte til etablering av:

• Indtrønderbrygga, Farmandkaia og Dampsagkaia på Nordsia.
• Kaianlegg nedenfor Sneppen/Håkkaområdet på Sørsia.

Men grunt farvann skapte utfordringer. Etter brannen i 1940 ble de ikke kaiene på Nordsia gjenoppbygget.

Tømmerhavn og spesialkaier

Ved Bogakaia ble det etablert en «tømmerhavn» for sortering og deling av tømmer. I 1952 ble det fløtet 33 000 kubikkmeter tømmer fra dette området. I tillegg finnes en oljekai i Bogen, som brukes til lossing av tankbåter.

Gjenreising og modernisering av havnen

Under gjenreisingen av Steinkjer etter andre verdenskrig ble havneutbyggingen integrert i reguleringsplanen. En større havneplan fra 1951, utarbeidet av havneingeniør Georg Møen, foreslo oppdemming av Sørsileiret og Nordsileiret for å etablere et havnebasseng som reduserte framtidige mudringsbehov.

Våren 1957 ble det vedtatt å forlenge Sørsikaia med 150 meter. Kaien ble bygget som en spuntveggkonstruksjon med fyllmasse fra elveløpet.

Betydning for byen

Dagens havnebasseng er en integrert del av Steinkjer og viktig for byens næringsliv. Havnen knytter byen til sjøveien og sikrer effektiv transport og eksportmuligheter. Historisk har havnen vært en drivkraft for byens vekst, og dens utvikling speiler endringer i transport og teknologi gjennom tidene.