Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Gatenavnskilt
Gatenavn: Steinkjer har ett gatenavn på dialekt (Foto: Morten Stene [9. september 2006])

Gatenavn i Steinkjer

I 1951 fikk nesten alle Steinkjers 48 gater nye navn. Senere har det kommet til flere hundre gater med individuelle navn.

Steinkjer har omtrent 500 vegstrekninger med individualiserte navn.

Når gater og veger anlegges får de et navn samtidig. På kart fra 1880-tallet er både eksisterende og planlagte gater navnsatt. Den 4. mai 1951 fikk Steinkjer 48 nye gatenavn. Etter den tid har nye gater og veger i sentrumsområder fått individualiserte navn. Fra 1. mars 2013 fikk ca. 200 veger navn som en følg av nasjonale krav om at alle boenheter skal ha en vegadresse.

Nye navn i 1951
Bakgrunnen for omnavningen av gater i Steinkjer i 1951 var en allmenn oppfatning at mange av de eksisterende gatenavnene var gamle og misvisende. Man ønsket nye navn som var mer i pakt med byen slik den var i 1950, og som samtidig fortalte noe om byen. Forslaget omfattet nye navn på gamle gater, og navn på nye gater.

Målet var en fullstendig navneendring av alle gatene, men noen gamle navn ble foreslått videreført, som for eksempel Kongens gate, Gamle Kongeveg og Kirkegata. Gatenavnkomiteen valgte ikke å kalle opp lokale dalevende kvinner og menn som hadde gjort en stor innsats for byen. 1951-navnene er i hovedsak de gatenavnene vi finner i Steinkjer sentrum i dag.

Karakteriserer omgivelsene
Gatenavnenes kjennetegnledd varierer mye. Det er kjennetegn som karakteriserer selve gata eller omgivelsene. Dette er den tradisjonelle måten å gi ei gate navn på. Eksempler her er Strandvegen, Elvegata, Parkvegen etc.

Angir endepunktet
Et annet mye brukt kjennetegn er å gi vegen navn etter målet eller endepunktet, for eksempel Ogndalsvegen, Eggevegen og Hallemvegen.

Minne-innhold
En tredje form for kjennetegn er betegnelser som har et minne-innhold. Det mest vanlige er personnavn og personbenevnelser. Eksempler på personbenevnelser er Klepparvegen, Seilmakergata og Tømmermannsgata. Men det er åpenbart at det er personnavnene som dominerer. Først og fremst kongenavn og andre notabiliteter som går igjen. I Steinkjer er Ølvegata, Kalv Arnesons gate og es gate i denne kategorien. De store kunstnere og nasjonalhelter har også vært populære gatenavn, spesielt hvis de kan kombineres med en eller annen lokal tilknytning. Steinkjereksempler i så måte er Peter Egges gate, Åsmund Vinjes veg, Johan Bojers gate. Nasjonalnotabilitetene ble gjerne brukt uten fornavn. I Steinkjer er det ingen slike navn, noe som sannsynligvis skyldes at alle gatenavn i dagens Steinkjer stammer fra 1950-tallet og senere, da denne skikken hadde gått av mote. Før 1950 hadde Steinkjer for eksempel Tordenskjolds gate. Mindre koryfeer fikk gjerne med tittel eller stilling i gatenavnene. I Steinkjer er det kun ei gate med stillingsbetegnelse: Byingeniør Gregussons gate. For øvrig er flere gatenavn oppkalt etter lokale nasjonalhelter: Kristian Kristiansens gate, Ola Fives veg, Fredrikke Marie Qvams veg med flere.

Gruppenavn
En fjerde variant er gruppenavn innenfor et mindre område. Industri- og sjøfartnavnene på Nordsileiret - Jæktskippergata, Jæktsmedgata, Sagmestervegen, Seilmakergata, Tømmermannsgata, Verksvegen, og de vikingrelaterte navnene i Eggelia - Arnungvegen, Brynjevegen, Grjotgars veg, Runevegen, Sigrids veg, Skaldevegen, Tores veg, Høvdingvegen og Jarlevegen, er slike eksempler. En variant av denne navnemåten er å beholde kjennetegnleddet og la grunnordet skifte som for eksempel i Løsvingen, Løstubben, Løsmarka, Løshalla, Løhaugvegen og Løsbergvegen.

Bokmål
I gatenavn er det vanligvis bokmål som brukes, men unntak finnes: Klepparvegen og Roarvegen [i betydningen roervegen] på Byafossen. Dialektformer er sjelden i offisielle gatenavn, men i Steinkjer er det et slikt eksempel i Våttavegen.

Når det gjelder gatenavn med personoppkalling og grunnordet gate brukes en ufolkelig skrifttradisjon i Norge og Steinkjer: Johan Bojers gate, Kalv Arnesons gate og Kongens gate. I dagligtale blir gjerne dette til «kongensgata».

Kilder

Stene, M. (2000): 
Mer dus med Steinkjer

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
13.10.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3529
Antall bilder:
5435

 
 
Gatenavnskilt
Gatenavn: Steinkjer har ett gatenavn på dialekt (Foto: Morten Stene [9. september 2006])

Gatenavn i Steinkjer

I 1951 fikk nesten alle Steinkjers 48 gater nye navn. Senere har det kommet til flere hundre gater med individuelle navn.

Steinkjer har omtrent 500 vegstrekninger med individualiserte navn.

Når gater og veger anlegges får de et navn samtidig. På kart fra 1880-tallet er både eksisterende og planlagte gater navnsatt. Den 4. mai 1951 fikk Steinkjer 48 nye gatenavn. Etter den tid har nye gater og veger i sentrumsområder fått individualiserte navn. Fra 1. mars 2013 fikk ca. 200 veger navn som en følg av nasjonale krav om at alle boenheter skal ha en vegadresse.

Nye navn i 1951
Bakgrunnen for omnavningen av gater i Steinkjer i 1951 var en allmenn oppfatning at mange av de eksisterende gatenavnene var gamle og misvisende. Man ønsket nye navn som var mer i pakt med byen slik den var i 1950, og som samtidig fortalte noe om byen. Forslaget omfattet nye navn på gamle gater, og navn på nye gater.

Målet var en fullstendig navneendring av alle gatene, men noen gamle navn ble foreslått videreført, som for eksempel Kongens gate, Gamle Kongeveg og Kirkegata. Gatenavnkomiteen valgte ikke å kalle opp lokale dalevende kvinner og menn som hadde gjort en stor innsats for byen. 1951-navnene er i hovedsak de gatenavnene vi finner i Steinkjer sentrum i dag.

Karakteriserer omgivelsene
Gatenavnenes kjennetegnledd varierer mye. Det er kjennetegn som karakteriserer selve gata eller omgivelsene. Dette er den tradisjonelle måten å gi ei gate navn på. Eksempler her er Strandvegen, Elvegata, Parkvegen etc.

Angir endepunktet
Et annet mye brukt kjennetegn er å gi vegen navn etter målet eller endepunktet, for eksempel Ogndalsvegen, Eggevegen og Hallemvegen.

Minne-innhold
En tredje form for kjennetegn er betegnelser som har et minne-innhold. Det mest vanlige er personnavn og personbenevnelser. Eksempler på personbenevnelser er Klepparvegen, Seilmakergata og Tømmermannsgata. Men det er åpenbart at det er personnavnene som dominerer. Først og fremst kongenavn og andre notabiliteter som går igjen. I Steinkjer er Ølvegata, Kalv Arnesons gate og es gate i denne kategorien. De store kunstnere og nasjonalhelter har også vært populære gatenavn, spesielt hvis de kan kombineres med en eller annen lokal tilknytning. Steinkjereksempler i så måte er Peter Egges gate, Åsmund Vinjes veg, Johan Bojers gate. Nasjonalnotabilitetene ble gjerne brukt uten fornavn. I Steinkjer er det ingen slike navn, noe som sannsynligvis skyldes at alle gatenavn i dagens Steinkjer stammer fra 1950-tallet og senere, da denne skikken hadde gått av mote. Før 1950 hadde Steinkjer for eksempel Tordenskjolds gate. Mindre koryfeer fikk gjerne med tittel eller stilling i gatenavnene. I Steinkjer er det kun ei gate med stillingsbetegnelse: Byingeniør Gregussons gate. For øvrig er flere gatenavn oppkalt etter lokale nasjonalhelter: Kristian Kristiansens gate, Ola Fives veg, Fredrikke Marie Qvams veg med flere.

Gruppenavn
En fjerde variant er gruppenavn innenfor et mindre område. Industri- og sjøfartnavnene på Nordsileiret - Jæktskippergata, Jæktsmedgata, Sagmestervegen, Seilmakergata, Tømmermannsgata, Verksvegen, og de vikingrelaterte navnene i Eggelia - Arnungvegen, Brynjevegen, Grjotgars veg, Runevegen, Sigrids veg, Skaldevegen, Tores veg, Høvdingvegen og Jarlevegen, er slike eksempler. En variant av denne navnemåten er å beholde kjennetegnleddet og la grunnordet skifte som for eksempel i Løsvingen, Løstubben, Løsmarka, Løshalla, Løhaugvegen og Løsbergvegen.

Bokmål
I gatenavn er det vanligvis bokmål som brukes, men unntak finnes: Klepparvegen og Roarvegen [i betydningen roervegen] på Byafossen. Dialektformer er sjelden i offisielle gatenavn, men i Steinkjer er det et slikt eksempel i Våttavegen.

Når det gjelder gatenavn med personoppkalling og grunnordet gate brukes en ufolkelig skrifttradisjon i Norge og Steinkjer: Johan Bojers gate, Kalv Arnesons gate og Kongens gate. I dagligtale blir gjerne dette til «kongensgata».

Kilder

Stene, M. (2000): 
Mer dus med Steinkjer

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Eiendomregister (matrikkel) Steinkjer mai 1939
Gatenavn i Steinkjer før 1951
Offisielle adresser
Sentralt stedsnavnregister (SSR)
Mer om ...
Gate-/vegnavn
Av interesse ...
Posten i Steinkjer
Hjelte, Claus
Veband
Borgermestre i Steinkjer
Wiklund, Marit
Jæktsmedgata
Duklæt, Harald
Sormul, Ants
Weigner, Ludvig Moe
Politiet i Steinkjer
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt