Kjøpstad

Et gammelt bybegrept - byer med fulle kjøpstadsprivilegier.

Kjøpstad (norrønt kaupstaðr, oppr. 'markedsplass'), brukt om byer som hadde såkalte kjøpstadsprivilegier, dvs. forrettigheter fremfor bygdene til å drive handel eller andre næringsveier.
 
Handel kun i byene
For eneveldet var det en prinsippsak å lede inn- og utførsel gjennom kjøpstedene.
 
Cirkumferens
I kjøpstadsprivilegienes tid var byens lovbestemte oppland begrenset av en cirkumferens innenfor hvilken byen hadde monopol på handelen. Cirkumferens ble i vår eldre bergrett brukt om det område der innehaveren av et bergverksprivilegium hadde enerett til å skjerpe og rett til å kreve tømmer og trekull m.m. levert av bøndene til en «billig» pris.
 
Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som handelen ble frigjort i løpet av 1800-tallet.
 
Likestilt i 1952
Etter en grunnlovsendring i 1952, da rikets inndeling ved stortingsvalg i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ble opphevet, var det ikke lenger noen rettslig forskjell av betydning mellom kjøpsteder og andre byer (ladesteder). Betegnelsen kjøpstad (og ladested) gikk derfor av bruk og ble avløst av ordet by. I 1958, før den alminnelige revisjon av kommuneinndelingen, var det 44 kjøpsteder i Norge.

---