Kjøpstad

Et gammelt bybegrept - byer med fulle kjøpstadsprivilegier.

Kjøpstad (norrønt kaupstaðr, opprinnelig "markedsplass") var en historisk betegnelse på byer som hadde såkalte kjøpstadsprivilegier – spesielle rettigheter som ga dem fortrinn fremfor bygdene til å drive handel og andre næringsveier.

Historisk rolle

Handel og monopol

• I perioden med kjøpstadsprivilegier var det en prinsippsak for eneveldet å kanalisere både inn- og utførsel av varer gjennom kjøpstedene. Dette sikret at handelen ble regulert og konsentrert til bestemte byer, som på den måten ble økonomiske sentra.

Cirkumferens

• Et særtrekk ved kjøpstedene var deres lovbestemte cirkumferens – et geografisk avgrenset oppland rundt byen hvor den hadde monopol på handel. Innenfor denne sonen kunne ingen andre drive handel uten tillatelse fra byens kjøpmenn. I tillegg ble begrepet cirkumferens brukt i eldre bergverksrett til å beskrive området hvor innehaveren av et bergverksprivilegium hadde enerett til å utvinne ressurser og kreve leveranser av tømmer og trekull fra bøndene til lave priser.

Avskaffelse av kjøpstadsprivilegier

På 1800-tallet begynte handelen å bli frigjort, og kjøpstadsprivilegiene mistet gradvis sin betydning. Ved en grunnlovsendring i 1952 ble det siste rettslige skillet mellom kjøpsteder og andre typer byer fjernet. Samtidig ble inndelingen i kjøpsteder og landdistrikter ved stortingsvalg avskaffet.

Betegnelsens utløp

Etter 1952 gikk betegnelsen kjøpstad (og ladested) gradvis ut av bruk. Begrepet ble erstattet av ordet by, som er den generelle betegnelsen for alle byer i Norge i dag. Ved inngangen til kommunereformen i 1958 var det fortsatt 44 kjøpsteder i landet. Disse ble etter hvert innlemmet i nye herreds- eller bykommuner, som i 1992 samlet fikk betegnelsen kommuner.

Historisk betydning

Kjøpstedene utgjorde en grunnpilar i Norges økonomiske og administrative struktur gjennom flere århundrer. Deres spesialiserte handelsrettigheter og geografiske monopoler bidro til utviklingen av en urban handelsøkonomi, samtidig som de reflekterte tidens sterke reguleringspolitikk.

Forskjellen på begrepene ladested og kjøpstad

Begrepene kjøpstad og ladested refererer begge til historiske bykategorier i Norge. Begge var byer eller byliknende steder med spesielle funksjoner knyttet til handel og økonomi. Både kjøpsteder og ladesteder fungerte som sentra for handel i sitt geografiske område.

Kjøpstaden var en egen administrativ enhet (kommune) med fulle rettigheter til selvstyre etter formannskapslovene av 1837. Mens Ladestedene var opprinnelig en del av herredet (landkommunen) de lå i, men fikk etter hvert anledning til å opprette egne kommunestyrer og dermed status som by.

Med 1800-tallets økonomiske frigjøring og endringer i lovgivningen, ble forskjellene mellom de to bytypene gradvis visket ut, og begge ble samlet under betegnelsen by.