Et gammelt bybegrep, som fra gammelt av ikke hadde fulle kjøpstadsprivilegier. Steinkjer var opprinnelig et ladested.
Et ladested (opprinnelig betydning: "lasteplass") var et historisk bybegrep som beskrev havner eller strandplasser hvor kjøpstadsborgere og embetsmenn drev regelmessig trelasteksport. Begrepet stammer fra 1500-tallet og var særlig knyttet til handelsaktivitet. Steinkjer er et eksempel på et sted som opprinnelig var et ladested.
Historisk utvikling
Handelsrettigheter og tilknytning til kjøpsteder
Administrativ tilhørighet og kommunale rettigheter
Likestilling med kjøpsteder
På 1800-tallet ble de særlige byprivilegiene gradvis avskaffet. En grunnlovsendring i 1952 førte til at skillet mellom kjøpsteder og ladesteder, samt mellom by- og landdistrikter i stortingsvalgene, ble opphevet. Dette bidro til å fjerne de rettslige ulikhetene mellom de forskjellige enhetene.
Avskaffelse av begrepet
Etter midten av 1900-tallet gikk betegnelsene ladested og kjøpstad gradvis ut av bruk, og de ble erstattet av det mer generelle ordet by. Før kommuneinndelingen ble revidert i 1958, fantes det 20 ladesteder med egne kommunestyrer i Norge. Disse ble senere innlemmet i nye herreds- eller bykommuner. Fra 1992 har alle slike enheter blitt omtalt som kommuner.
Historisk betydning
Ladestedene spilte en viktig rolle i Norges økonomiske og sosiale utvikling. De fungerte som regionale knutepunkter for handel og sjøtransport, og deres gradvise integrasjon i by- og kommunestrukturen reflekterer de endringene som har preget norsk lokalforvaltning og byutvikling.
Forskjellen på begrepene ladested og kjøpstad
Begrepene kjøpstad og ladested refererer begge til historiske bykategorier i Norge. Begge var byer eller byliknende steder med spesielle funksjoner knyttet til handel og økonomi. Både kjøpsteder og ladesteder fungerte som sentra for handel i sitt geografiske område.
Kjøpstaden var en egen administrativ enhet (kommune) med fulle rettigheter til selvstyre etter formannskapslovene av 1837. Mens Ladestedene var opprinnelig en del av herredet (landkommunen) de lå i, men fikk etter hvert anledning til å opprette egne kommunestyrer og dermed status som by.
Med 1800-tallets økonomiske frigjøring og endringer i lovgivningen, ble forskjellene mellom de to bytypene gradvis visket ut, og begge ble samlet under betegnelsen by.
|