Helse- og omsorgstjenester i Steinkjer

Steinkjer sykehjem: Lokalisert på Nordsileiret fra 2002. (Foto: Morten Stene [24. mai 2023])

Steinkjer kommune har i dag et variert helse- og omsorgstilbud med sykehjem, bosentre og distriktsmedisinsk senter. Utviklingen har gått fra lovpålagt fattigvesen på 1800-tallet til dagens rettighetsbaserte og moderne tjenester.

En kronologisk oversikt over hovedtrekkene i utviklingen av helse- og omsorgstilbudet i Steinkjer – med vekt på institusjoner og infrastruktur.

Utvikling i Steinkjer

• 1857: Steinkjer ble ladested. Fattigvesen – som var lovpålagt – og kommunelege var blant de første sakene bystyret behandlet. Det fantes privatpraktiserende leger, og Nordre Trondhjems Amts Sygehus (Sykehuset Levanger) var etablert i 1844.
• 1865: Steinkjer fattighus etablert. Ga bolig og økonomisk støtte gjennom fattigkassen.
• 1869: Steinkjer barneasyl startet – forløper til dagens barnehager.
• 1891: John G. Bjørnson åpnet praksis som Steinkjers første utdannede tannlege.
• 1891–1903: Isolasjonslokale/epidemilasarett etablert i forbindelse med difteriepidemien.
• 1912: Steinkjer gamlehjem opprettet – en videreføring av fattighuset.
• 1917: Steinkjer sanitets sykehjem etablert. Lå først i Gamle kongeveg, flyttet til Furuskogen i 1952. Også fødestue 1952–1966. Overtatt av kommunen i 1995.
• 1925: Gamlehjem i Svein Jarls gate 23. Senere kalt aldershjem (1953), eldresenter (1991) og bosenter (2019). Avviklet i 2023.
• 1926: Kommunen innførte skoletannpleie.
• 1942: Barnas Hus etablert av Røde Kors, senere overtatt av kommunen (1966). Nedlagt i 2016.
• 1961: Folketannrøkt-klinikk etablert i Ogndalsvegen 15.
• 1970: Betania sykehjem etablert i Sparbu, eid av Lukas Stiftelsen.
• 1977: Kommunal legevaktordning etablert. Skolehelsetjenesten ble formalisert og styrket.
• 1984: Egge helsetun tatt i bruk (tidligere Egge sykehjem).
• 1987–1991: Utviklingsarbeidet «Eldre-90» omorganiserte omsorgstilbudet, med distriktsvise eldresentre, hjemmebasert omsorg og nye fellestjenester.
• 1995: Steinkjer sykehjem etablert i kommunal regi. Nytt bygg på Nordsileiret tatt i bruk i 2002.
• 2009: Stod sykehjem etablert (omgjøring av Stod eldresenter). Avviklet i 2023.
• 2011: Distriktsmedisinsk senter Inn-Trøndelag (DMS) åpnet. Et «minisykehus» med både regionale og kommunale funksjoner.
• 2019: Bosentre erstattet eldresentrene, med individuelt tilpassede bo- og omsorgstjenester (bl.a. Egge, Guldbergaunet og Gluggen).
• 2019: Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus tatt i bruk. Samler rehabilitering, DMS, familiens hus, barnevern, legekontor, brann, ambulanse og legevakt.
• 2020: Malm sykehjem og bosenter innlemmet i Steinkjer ved kommunesammenslåingen med Verran.

Gamlehjem i tidligere nabokommuner (før sammenslåingen i 1964)

• Kvam: Øster-Kvam gård (1915–1962)
• Egge: Kvam gård (1915–1984)
• Sparbu: Nordgård nedre/Haugen gård (1918–1968)
• Ogndal: Øvre Trana gård (1917–1957)
• Beitstad: Utvik gård (1919–1991)
• Stod: Nedre Klæbu gård (1923–1977)

________________________________________
Nasjonalt bakteppe
Det norske helse- og velferdssystemet slik vi kjenner det i dag, ble i hovedsak bygd opp etter 1945. Tidligere var helse og omsorg først og fremst et familieansvar. Forløperne til dagens institusjoner var hospitser og fattighus tilknyttet kirke og kloster i middelalderen.

• Helse: Fra 1600-tallet ble det utviklet et offentlig helsevesen med sertifisert utdanning for leger og jordmødre, og etablering av sykehus og offentlige helsestillinger.
• Omsorg og velferd: På 1700-tallet kom offentlige tiltak mot fattigdom, men ytelsene var små og stigmatiserende gjennom hele 1800-tallet.
• 1900-tallet: Rettighetsbaserte ordninger, institusjonsbygging og trygdeordninger ble etablert.

Utviklingen har gradvis gitt et bredere spekter av bo- og omsorgsformer, mer individuelt tilpassede tilbud og en helhetlig tenking rundt helse og omsorg.

Kilder