Helse- og omsorgstjenester i Steinkjer

En kortfattet oversikt over milepeler i utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Steinkjer.

Helse og omsorg. Kronologisk oversikt over hovedtrekkene i utviklingen av det (offentlige) helse- og omsorgstilbudet i Steinkjer, fortrinnsvis i form av institusjoner og infrastruktur. [De enkelte institusjonene under har egne artikler i Steinkjerleksikonet.]

 

1857: Steinkjer ladested ble vedtatt. Da bystyret skulle bygge kommune var fattigvesen noe av det første som sto på dagsordenen, og medisinskfaglig kompetanse (kommunelege) ble ansatt for å administrere sunnhetsvesenet. I tillegg fantes det utdannede privatpraktiserende lege i Steinkjerområdet i 1857 og Nordre Trondhjems Amts Sygehus [Sykehuset Levanger] var etablert (i 1844).

 

1865: Steinkjer fattighus ble etablert i februar 1865. Fattigvesenet var lovregulert hjelp til fattige og nødlidende med blant annet bolig (fattighus) og penger (fattigkassen).

 

1869: Steinkjer Barneasyl ble startet i 1869. Barneasylene var en forløper til dagens barnehager.  

 

1891: Steinkjers første utdannede tannlege etablerte praksis i 1891: John G. Bjørnson.

 

1891: Steinkjer isolasjonslokale. Epidemilasarett i perioden 1891 til 1903. Etablert i forbindelse med difteriepidemien på 1890-tallet.

 

1912: Steinkjer gamlehjem. En videreføring og navneendring av Steinkjer fattighus, tilpasset datidens terminologi, innhold og regelverk. 

 

Gamlehjem i kommune rundt Steinkjer (innlemmet i Steinkjer i 1964) ble også etablert i samme tidsperiode:

• Kvam kommune: Øster-Kvam gård – gamlehjem i perioden 1915–1962
• Egge kommune: Kvam gård – gamlehjem i perioden 1915–1984
• Sparbu kommune: Nordgård nedre/Haugen gård – gamlehjem i perioden 1918–1968
• Ogndal kommune: Øvre Trana gård – gamlehjem i perioden 1917–1957
• Beitstad kommune: Utvik gård – gamlehjem i perioden 1919–1991
• Stod kommune: Nedre Klæbu gård – gamlehjem i perioden 1923–1977

1917: Steinkjer sanitets sykehjem. Steinkjers første sykehjem etablert i 1917.  Lokaliserte i Gamle kongeveg fra 1917 og flyttet til Furuskogen i 1952. Var også fødestue i perioden 1952 til 1966. Steinkjer sanitet drev sykehjemmet i Steinkjer til 1995, da kommune kjøpte det.

 

1925: Gamlehjem i Wimpelmannsgården/Svein jarls gate 23. En flytting og modernisering av det tidligere sykehjemmet fra 1912. Det «nye» gamlehjemmet innebar et holdnings- og bruksmessig løft for den rettighetsbaserte eldreomsorgen i Steinkjer. Navnet endret til aldershjem i 1953, eldresenter i 1991 og bosenter fra 2019. Avviklet sommeren 2023.

 

1926: Steinkjer kommune innførte skoletannpleie i 1926.

 

1942: Barnas Hus. Barnehage etablert i 1942, som en gave til den krigsrammede byen Steinkjer. Drevet av Steinkjer Røde kors fram til 1966, da den ble overtatt av Steinkjer kommune. Barnehagen var i drift fram til 2016.

 

1966: Steinkjer fikk folketannrøkt-klinikk i 1961, lokalisert i Ogndalsvegen 15.

 

1970: Betania. Sykehjem i Sparbu. Etablert i 1970 og eid av Lukas Stiftelsen. Kjøpte Sparbu aldersheim i 1968 og bygde nytt sykehjem. Betania er leverandør av helse-, omsorgstjenester i bofellesskap til Steinkjer kommune.

 

1977: Steinkjer kommune etablerte legevaktordning, etter et års utprøving. I samme utviklingsprosessen ble også skolehelsetjenesten formalisert og styrket.

 

1984: Egge helsetun. Et nybygd Egge sykehjem ble tatt i bruk i 1984 og lokalisert på Kvamsenget. Omdøpt til Egge helsetun i 1991.

 

1990: Eldre-90 - et utviklingsarbeid gjennomført 1987 til 1991. Arbeidet innebar en vesentlig omlegg av omsorgsarbeidet ved at aldersheimene ble ombygget til leilighetsanlegg organisert som distriktsvis eldresentre for primærtjenester og mer åpen/hjemmebasert omsorg. Distriktene var Kvam, Beitstad, Stod, Egge, Ogndal, Sparbu og Sentrum. I tillegg ble det etablert nye fellestjenester som rehabilitering, natt patrulje og alarmordning

 

1995: Steinkjer sykehjem. En videreføring av Steinkjer sanitets sykehjem i kommunal regi. Lokalisert på Nordsileiret fra 2002.

 

2009: Stod sykehjem. Etablert i 2009 som en omgjøring av Stod eldresenter. Avviklet i februar 2023.

 

2011: Distriktsmedisinsk senter Inn-Trøndelag (DMS Inn-Trøndelag). Et «minisykehus» etablert i 2011 som er en del av de regionale sykehusene, blant annet for å bedre overgangen mellom sykehus og hjem/ kommune. Noen få plasser er kommunale.

 

2019: Bosentre. En videreføring av eldresentrene, men med en tydeliggjøring av brukertilpassede bo- og omsorgstjenester. Flere bosentre/-felleskap har kommet til de siste årene, blant annet Egge bosenter, Guldbergaunet bosenter og Gluggen bofelleskap.

 

2019: Inn-Trøndelag helse- og beredskaps hus. Tatt i bruk i august 2019. Et bygg som samlokaliserer rehabiliteringstjenesten, distriktsmedisinsk senter (DMS), familiens hus, barnevern, legekontor, sivilforsvaret, brannvesen, ambulanse og legevakt.

 

2020: Malm sykehjem og bosenter innlemmet i Steinkjer i 2020 i forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Verran og Steinkjer kommuner.

 

 

Det nasjonale bakteppet

Helse- og velferds-Norge slik vi kjenner det i dag er hovedsakelig bygd etter 1945. I tidligere tider var helse og sosiale forhold noe som familien håndterte. Opprinnelsen til dagens institusjoner er middelalderens (500–1500) hospitser og fattighus knyttet til kirker og klostre.

 

Helse

På 1600-tallet begynte arbeidet med å utvikle et offentlig helsevesen. Det skjedde ved at leger, jordmødre og annet helsepersonell fikk sertifiserende utdanninger, og opprettelse av offentlige sykehus (institusjoner) og stillinger i fylker og kommuner. 

 

Omsorg og velferd

Myndighetene begynte på 1700-tallet å sette i verk offentlige tiltak mot fattigdom og sosial nød i Norge. Men gjennom hele 1800-tallet var de offentlige ytelsene minimale og bruken av dem sterkt stigmatiserende og skambelagt.

 

På 1900-tallet ble det arbeidet med allmenne rettighetsbaserte offentlige helse- og omsorgstjenester.  Det ble gjort en omfattende oppbygging av institusjoner og innført allmenne trygdeordninger.

 

Utviklingen har gitt nye behov, ny kunnskap og teknologiske nyvinninger. Dette har ført til større mangfold av bo- og omsorgsformer, flere individuelt tilpassede tilbud og mer helhetlig tenking rundt helse- og omsorg.

Kilder

---