Steinkjers historie

Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Steinkjer er en moderne by og kommune innerst i Trondheimsfjorden, grunnlagt som by i 1857.

Steinkjer. Området rundt indre Trondheimsfjord. Fra 1857 kommunen og byen Steinkjer. Kommunen har gjennomgått omfattende endringer fra sagatid til industri, krig, gjenreising og dagens storkommune.

• Se og hør podkast (lydbilde) om Steinkjers stedshistorie

Beliggenhet og opprinnelse

Steinkjer vokste fram der fjorden møter dalførene og ferdselsårene fra bygdene rundt indre Trondheimsfjord. Bønder søkte hit for å omsette varer, og stedet utviklet seg til møteplass, utskipingshavn og markedsplass – og etter hvert til ladested og by.

Bybildet preges i dag av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen. Øst for jernbanen ligger det gamle sentrum, en karakteristisk gjenreisingsby etter 2. verdenskrig. Flere gatenavn peker tilbake på forhistoriske storhetstider og viktige milepæler.

Forhistorie og sagatid

Området rundt Steinkjer har vært bebodd i over 6000 år. Helleristninger og oldfunn vitner om tidlig bosetting, og Norges første steinalderboplass ble funnet på Våttåbakken.

For om lag 1000 år siden hadde Steinkjer sin første storhetstid som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Førjulsvinteren 1015 kom Olav Haraldsson med hæren sin, seilte inn fjorden og jaget Svein jarl på flukt. Etter dette faller stedet nærmest ut av historien, og det antas at det lå øde i flere hundre år.

Steinkjergården og byvekst

På 1700-tallet vokste trelastnæringen fram, og det markerer starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde 14 familier her – på og rundt Steinkjergården, som lå der kirka står i dag. Gjennom 1800-tallet økte aktiviteten med trelast, handel, militær tilstedeværelse og økt ferdsel.

By og handelsliv

5. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsstatus og ble offisielt by. Byen hadde da rundt 600 innbyggere, og infrastrukturen tok form: bystyre, kirke, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap.

1900-tallet: brann, vekst og krise

1900-tallet startet dramatisk med bybrann på Sørsia. 62 bygninger gikk tapt. Gjenoppbyggingen førte til ny arkitektur i jugendstil, med tårn og spir. Nordsia beholdt sitt småhuspreg, synlig blant annet i Sneppen.

I 1925 ble skrivemåten endret fra Stenkjær til Steinkjer. Navnet betyr «et kar laget av stein», trolig fra steinkar brukt til laksefiske i elva.

Bombing og gjenreising

21. april 1940 bombet tyske fly byen. Nær hele sentrum ble lagt i ruiner. Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv startet gjenreisingen, og på 1950-tallet vokste det fram en ny by i funksjonalistisk stil. Den moderne "funkisbyen" regnes i dag som kulturhistorisk interessant.

Byen ble ikke bare gjenoppbygd, men også utvidet. Folketallet økte med 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram.

Storkommune og videre utvikling

I 1964 ble Steinkjer storkommune etter sammenslåing med Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu og Stod. I 1968 passerte folketallet 20 000.

Behovet for mer plass førte til ny vekst på 1970-tallet. Innerst i fjorden ble områder fylt ut, og dagens nyere bydeler på leirene ble etablert.

I 2020 ble Steinkjer slått sammen med Verran kommune. Den nye kommunen fikk navnet Steinkjer.