Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjers historie

Steinkjer by
Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Steinkjer - innerst i Trondheimsfjorden - i dag en moderne by og kommune grunnlagt i 1857.

Steinkjer. Området rundt indre Trondheimsfjord. Fra 1857 kommunen og byen Steinkjer. 

 

Beliggenheten - ved fjorden - og ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Steinkjer ble en møteplass og en port til verden; en utskipningshavn; en markedsplass, og etterhvert en by - innerst i Trondheimsfjorden.

Steinkjers bybilde er preget av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen. Det gamle sentrum - øst for jernbanen - er en karakteristisk gjenreisingsby, mens flere gatenavn i byen henspeiler på forhistorisk storhetstid og viktige historiske milepæler.

Sagatid
Steinkjer, og området rundt dagens Steinkjer, har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Norges første steinalderboplass funnet på Våttåbakken.

Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og jaget Svein jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.
 
Steinkjergården
Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord.

Handelsby
Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektefart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.
 
1900-tallet
1900-tallet for Steinkjer ble innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En ny bydel reiser seg; jernbanen kom til byen; politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag.

Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I 1925 ble skrivemåten av navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer. Navnet betyr forresten «et kar laget av stein», og stammer sannsynligvis fra de steinkarene man brukte for å fange laks i elva.
 
Gjenreising og vekst
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt av andre verdenskrig. Byen bombes, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreising. Utover 1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere «funkisbyen» som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram.
 
Storkommune og moderne by
I 1964 ble Steinkjer storkommunen. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune. I 1968 passerte innbyggertallet 20.000.

Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer.

 

1 2020 ble Verran og Steinkjer kommuner slått sammen, med navnet Steinkjer.


  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
03.12.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3532
Antall bilder:
5445

 
 

Steinkjers historie

Steinkjer by
Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Steinkjer - innerst i Trondheimsfjorden - i dag en moderne by og kommune grunnlagt i 1857.

Steinkjer. Området rundt indre Trondheimsfjord. Fra 1857 kommunen og byen Steinkjer. 

 

Beliggenheten - ved fjorden - og ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Steinkjer ble en møteplass og en port til verden; en utskipningshavn; en markedsplass, og etterhvert en by - innerst i Trondheimsfjorden.

Steinkjers bybilde er preget av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen. Det gamle sentrum - øst for jernbanen - er en karakteristisk gjenreisingsby, mens flere gatenavn i byen henspeiler på forhistorisk storhetstid og viktige historiske milepæler.

Sagatid
Steinkjer, og området rundt dagens Steinkjer, har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Norges første steinalderboplass funnet på Våttåbakken.

Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og jaget Svein jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.
 
Steinkjergården
Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord.

Handelsby
Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektefart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.
 
1900-tallet
1900-tallet for Steinkjer ble innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En ny bydel reiser seg; jernbanen kom til byen; politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag.

Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I 1925 ble skrivemåten av navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer. Navnet betyr forresten «et kar laget av stein», og stammer sannsynligvis fra de steinkarene man brukte for å fange laks i elva.
 
Gjenreising og vekst
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt av andre verdenskrig. Byen bombes, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreising. Utover 1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere «funkisbyen» som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram.
 
Storkommune og moderne by
I 1964 ble Steinkjer storkommunen. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune. I 1968 passerte innbyggertallet 20.000.

Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer.

 

1 2020 ble Verran og Steinkjer kommuner slått sammen, med navnet Steinkjer.


  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Steinkjergården
Skolegata 22
Relaterte artikler
Kaupang på Steinkjer?
Sjøfartsbyen Steinkjer
Steinkjer kommune
Steinkjers 150-årsjubileum
Mer om ...
Kultur
Kulturarv
Av interesse ...
Beitstad sogn
Sjøfartsbyen Steinkjer
Brustu handelslag [Brustu handel]
Trøndelag fylkeskommune
Jónsson, Erlingur
Utvik, Vidar Håkon
Blengsli, Helge Johannes
Macedo, Lars Lilleby
Monument over falne etter andre verdenskrig
Rønning, Frithjof
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt