Rådmann

Rådmannen var tittelen på ledere for den kommunale administrasjon i perioden 1928 til 2020.

Tittelen rådmann var en betegnelse på den øverste administrative lederen i norske kommuner fra 1938 til 2020.

Fra 1. januar 2020 ble tittelen erstattet av kommunedirektør i henhold til modernisering av kommunelovgivningen.

I tidligere tider var rådmannen et medlem av det råd som styrte en kjøpstad. Fra 1894 fikk rådmennene tittelen borgermester, noe som medførte at rådmannsembetet som sådan opphørte i Norge fram til reformen i 1938.

Gjeninnføring i 1938
Gjennom kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester erstattet med rådmann. Samtidig ble det åpnet for at også herredskommuner kunne ansette rådmenn. I kommuner med minst 10 000 innbyggere ble det pålagt å ansette én eller flere rådmenn, mens mindre kommuner hadde anledning til å opprette slike stillinger ved behov.

Administrasjonssjefens rolle
Rådmannen fungerte som øverste leder for den kommunale administrasjonen. Stillingen inkluderte særlig tilsyn med økonomi- og regnskapsforvaltning, utarbeidelse av budsjettforslag og vurdering av de finansielle sidene ved saker som skulle behandles politisk.

Rådmannen utarbeidet normalt innstillinger i alle saker til kommunestyret og formannskapet og hadde rett til å delta i møtene, dog uten stemmerett.

I kommuner med flere rådmenn var det vanlig å fordele ansvarsområder. Én rådmann, ofte kalt finansrådmannen, hadde hovedansvar for økonomisk tilsyn og budsjettarbeid, mens andre rådmenn ledet spesifikke sektorer, som sosialrådmannen eller teknisk rådmann.

Avvikling og endring i 2020
Tittelen rådmann ble avviklet ved overgangen til 2020, som følge av innføringen av en ny kommunelov. Fra da av skulle kommunenes øverste administrative leder ha tittelen kommunedirektør, en endring som bedre reflekterer rollen i moderne offentlig forvaltning.