Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Tuv gård (Sparbu prestegård)

Tuv gård - hovedbygningen
Tuv gård: Hovedbygningen fra 1700-tallet er et av to bygg som er fredet på gården. (Foto: Ina Backer (www.kulturminnesok.no/CC BY))

Fredet gård på Mære. Tidligere prestegård.

Gård, Tuvbakken 27, Mære. Tidligere prestebolig i Sparbu. I dag blant annet forsøksstasjon for NIBIO.

 

Gården ble brukt som prestebolig fram til 1968. Prost Rasmus Håskoll var den siste prest som bodde der. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond (OVF).  

 

Gården fikk forpakter på midten av 1800-tallet. Siste forpakter var Sturla Saur (fra 1973).

 

Gården sto ubebodd fra 1968 til 1990, da Lidvar Saur fikk konsesjon på å kjøpe gården. Gårdens hovedhus ble i 1968 karakterisert som ubeboelig og driftsbygningen var ikke i forskriftmessig forstand.

 

Fredet

Tuv gård ble nasjonalt vedtaksfredet den 6. juni 1923 (tinglyst 23. juli 1923) med hjemmel i Bygningsfredningsloven av 1921. 14. mai 1991 ble bygningen vedtaksfredet med hjemmel i kulturminneloven.  

 

Fredningen omfatter to bygg:

Prester som har bodd på Tuv gård

Prester i Sparbu prestegjeld etter reformasjonene som har bodd på Tuv gård: Erik Arntsen, Jørgen Hansen (1620), Jens Willumsen (1654), Ole Jens Parelius (1670), Claus Olsen Parelius (1701), Peder Hooft (1722–1723), Nils Haar (1723—1732), Caspar Brochmann Withe (1732–1745), Aron Olufsen Normann (1745–1765), Ole Høyer (1765–1782), Henning Junghans Kaurin (1782–1797), Hans Kjeldahl (1797–1818), Andres Wright (1819–1835), Andreas Erlandsen (1836–1860), Hans Nicolai Nilssen (1861–1882) [Siste prest som drev gården selv], Søren Gotfred Böckman (1883–1898), Jakob Gregusson (1898–1920), Knut Eik-Nes (1920–1955) og Rasmus Hårskoll (1956–1968).

 

Forpaktere

Lornts Petter Nilsen, Mikael Tørris Salberg, Peter Einarsen (1891), Hans Kristian Elden, Ole Severin Jensen Lunnan, Peter Fredriksen Skjerve, Johannes Gilberg (1914–1924), Sten/Fasteraunet (1924–1934), Tormod Akselssen Benum (1934–1939), Leif Gresset (1939–1943), Ole Kvam (1943–1973) og Sturla Saur.

 

 

Preste­går­de­nes kulturminneverdi

Prestegårdene var en del av i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der. Prestegården var ofte viktig samlingssted i sognet.

 

Prestegårdene utgjør viktige kulturminner med røtter i Norges historie. De har oppstått fra kongsgårder og storgårder knyttet til de første kirkene.

 

Fra 1660 ble prestene statens representanter, og prestegårdene symboliserte statens nærvær. De fungerte som sentre for kunnskap, arbeidsgivere i lokalsamfunnet, og spilte en rolle i bygdenes utvikling. Prestegårdene ble også knyttet til nyvinninger og landbrukspraksis.

 

Prestegårdene er fortsatt viktige kulturminner som forteller om lokal hverdag og dannelsen av det offentlige Norge. Bygningene, mange fredet, avslører arkitektoniske epoker og er knyttet til historiske hendelser og personer.

 

Prestegårdene forvaltes av Opplysningsvesenets fond. Gårder som presteboliger etter hvert mindre hensiktsmessig. I 1984 ble det åpnet for salg av prestegårder til private.

Kilder

https: 
//ovf.no/
Dybdahl, A. (1982). Sparbu sogneprestembete. Bygdebok for Sparbu og Ogndal, Bind I.
https: 
//www.kulturminnesok.no
Aarholt, T. (1989). Bygdebok for Sparbu og Ogndal, Bind IV.
Svendsen, O.Ø (1982), Fredede hus og anlegg 2, Nord-Trøndelag. Riksantikvaren/Universitetsforlaget.
Trønder-Avisas digitale avisarkiv (www.t-a.no)

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
24.05.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3518
Antall bilder:
5349

 
 

Tuv gård (Sparbu prestegård)

Tuv gård - hovedbygningen
Tuv gård: Hovedbygningen fra 1700-tallet er et av to bygg som er fredet på gården. (Foto: Ina Backer (www.kulturminnesok.no/CC BY))

Fredet gård på Mære. Tidligere prestegård.

Gård, Tuvbakken 27, Mære. Tidligere prestebolig i Sparbu. I dag blant annet forsøksstasjon for NIBIO.

 

Gården ble brukt som prestebolig fram til 1968. Prost Rasmus Håskoll var den siste prest som bodde der. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond (OVF).  

 

Gården fikk forpakter på midten av 1800-tallet. Siste forpakter var Sturla Saur (fra 1973).

 

Gården sto ubebodd fra 1968 til 1990, da Lidvar Saur fikk konsesjon på å kjøpe gården. Gårdens hovedhus ble i 1968 karakterisert som ubeboelig og driftsbygningen var ikke i forskriftmessig forstand.

 

Fredet

Tuv gård ble nasjonalt vedtaksfredet den 6. juni 1923 (tinglyst 23. juli 1923) med hjemmel i Bygningsfredningsloven av 1921. 14. mai 1991 ble bygningen vedtaksfredet med hjemmel i kulturminneloven.  

 

Fredningen omfatter to bygg:

  • Hovedbygningen et typisk trønderlån i to etasjer. Søndre del fra 1770 og nordre del fra 1882. Gårdsfasaden har to portaler med høyt profilert overstykke og lav gavl. Hovedportalen flankeres av to smale vinduer. Vinduene har profilerte ramme.
  • Det gamle størhuset – kalt konfirmantstua – bygd sist på 1700-tallet, er en to etasjes tømmerbygning. Den har lukket svalgang på vestsiden. Saltaket er skjeft røstet og tekket med flatt trøndertegl. Bygget ble brukt til konfirmantundervisning fram til 1911.

Prester som har bodd på Tuv gård

Prester i Sparbu prestegjeld etter reformasjonene som har bodd på Tuv gård: Erik Arntsen, Jørgen Hansen (1620), Jens Willumsen (1654), Ole Jens Parelius (1670), Claus Olsen Parelius (1701), Peder Hooft (1722–1723), Nils Haar (1723—1732), Caspar Brochmann Withe (1732–1745), Aron Olufsen Normann (1745–1765), Ole Høyer (1765–1782), Henning Junghans Kaurin (1782–1797), Hans Kjeldahl (1797–1818), Andres Wright (1819–1835), Andreas Erlandsen (1836–1860), Hans Nicolai Nilssen (1861–1882) [Siste prest som drev gården selv], Søren Gotfred Böckman (1883–1898), Jakob Gregusson (1898–1920), Knut Eik-Nes (1920–1955) og Rasmus Hårskoll (1956–1968).

 

Forpaktere

Lornts Petter Nilsen, Mikael Tørris Salberg, Peter Einarsen (1891), Hans Kristian Elden, Ole Severin Jensen Lunnan, Peter Fredriksen Skjerve, Johannes Gilberg (1914–1924), Sten/Fasteraunet (1924–1934), Tormod Akselssen Benum (1934–1939), Leif Gresset (1939–1943), Ole Kvam (1943–1973) og Sturla Saur.

 

 

Preste­går­de­nes kulturminneverdi

Prestegårdene var en del av i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der. Prestegården var ofte viktig samlingssted i sognet.

 

Prestegårdene utgjør viktige kulturminner med røtter i Norges historie. De har oppstått fra kongsgårder og storgårder knyttet til de første kirkene.

 

Fra 1660 ble prestene statens representanter, og prestegårdene symboliserte statens nærvær. De fungerte som sentre for kunnskap, arbeidsgivere i lokalsamfunnet, og spilte en rolle i bygdenes utvikling. Prestegårdene ble også knyttet til nyvinninger og landbrukspraksis.

 

Prestegårdene er fortsatt viktige kulturminner som forteller om lokal hverdag og dannelsen av det offentlige Norge. Bygningene, mange fredet, avslører arkitektoniske epoker og er knyttet til historiske hendelser og personer.

 

Prestegårdene forvaltes av Opplysningsvesenets fond. Gårder som presteboliger etter hvert mindre hensiktsmessig. I 1984 ble det åpnet for salg av prestegårder til private.

Kilder

https: 
//ovf.no/
Dybdahl, A. (1982). Sparbu sogneprestembete. Bygdebok for Sparbu og Ogndal, Bind I.
https: 
//www.kulturminnesok.no
Aarholt, T. (1989). Bygdebok for Sparbu og Ogndal, Bind IV.
Svendsen, O.Ø (1982), Fredede hus og anlegg 2, Nord-Trøndelag. Riksantikvaren/Universitetsforlaget.
Trønder-Avisas digitale avisarkiv (www.t-a.no)

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Tyv gård - 1953
Tuv gård - bygninger
Relaterte artikler
Eik-Nes, Knut
Eik-Nes, Nina
Mære kirke
Mer om ...
Bygninger
Eiendommer
Fredet
Av interesse ...
Solberg skole
Prost
Egge museum, friluftsavdelingen
Den norske kirke - organisering
Prest
Stod kommune
Schei, Per
Steinkjers første brannbil
For kirke
Linstow, Hans Ditlev Franciscus
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt