En prest er en person som utøver en religions ritualer og seremonier.
Prest er en religiøs funksjon og tittel for en person som leder gudstjenester og forvalter hellige handlinger (sakramenter) innen en religion. Begrepet brukes særlig i kristen sammenheng, men finnes også i ulike former i andre religioner.
Begrep og rolle
En prest er en mann eller kvinne som har en særskilt rolle i utøvelsen av en religions ritualer og seremonier. Dette omfatter blant annet:
I noen tradisjoner er prestetjenesten knyttet til ordinasjon, det vil si en formell innvielse etter bestemte regler.
Prester i Den norske kirke
I Den norske kirke (evangelisk-luthersk) er prest et ordinert embete. Ordinasjonen regnes ikke som et sakrament, men som en kirkelig bekreftelse på at en person er kvalifisert til tjeneste.
Prestene har ansvar for:
En person som er ordinert prest, beholder normalt tittelen også etter at vedkommende har sluttet i stillingen.
Historisk utvikling i Norge
Fra prestegjeld til moderne organisering
Den norske kirke var tidligere organisert i prestegjeld, som igjen inngikk i prostier. Prosten ble som regel rekruttert blant sogneprestene i prostiet, ofte etter ansiennitet, og stillingen var ikke søkbar.
Fra 1970-tallet ble prostefunksjonen knyttet til bestemte stillinger. Med kirkeloven av 1997 ble prosten skilt fra rollen som sogneprest og fikk en tydeligere lederfunksjon.
Sogneprestens rolle
Sognepresten hadde tidligere en sentral posisjon i lokalsamfunnet, også utenfor kirken. Embetet innebar blant annet:
Akademisering av presteyrket
Etter reformasjonen utviklet presteembetet seg gradvis til et akademisk yrke. Fra omkring 1620 ble det krav om teologisk embetseksamen for å kunne virke som prest.
Embetsmann og samfunnsposisjon
I flere hundre år var presten en av de viktigste embetsmennene i lokalsamfunnet, med høy sosial status. Prestegården var ofte en sentral eiendom, og inntektene var knyttet til jord og lokale ressurser.
Tjeneste og geografi
Historisk kunne sogneprester betjene store områder med flere kirker. Gudstjenester ble derfor holdt sjeldnere på hvert sted, og mange møtte presten først og fremst ved livshendelser som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd.
I større menigheter kunne presten få hjelp av kapellaner eller personellkapellaner.
Avslutning
Prest er både en religiøs funksjon og et historisk viktig embete. I Norge har rollen utviklet seg fra å være en sentral embetsmann med bred samfunnsmyndighet til en mer spesialisert kirkelig tjeneste, samtidig som prestens betydning i livsritualer fortsatt er tydelig.
| |||||||||||||||||||||||
