Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.
Den norske kirke (tidligere «statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var fram til 21. mai 2012 Norges offentlige religion.
Ved reformasjonen i 1536-1537 innførte Danmark-Norge lutherdommen. Den 17. mai 1814 evangelisk-lutherske tro lovfestet som statsreligion og kirke, underlagt storting og regjering. Den 21. mai 2012 ble grunnloven revidert og Norge ble konfesjonsfritt, men den Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
Medlemskap
For å være medlem i Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Medlemmer bosatt i Norge tilhører soknet der de bor.
Menigheten = soknet
Menigheten er grunnstrukturene i Den norske kirke. Menighetene er geografisk definert og består av soknemenigheter.
Den norske kirke er inndelt i om lag 1280 sokn eller menigheter. Soknet er en geografisk avgrenset menighet. Soknet er en egen rettslig størrelse og eier normalt den lokale kirken.
Soknet representeres av to valgte organer: Menighetsrådet for det enkelte sokn, og kirkelig fellesråd som normalt representerer soknene innenfor en kommune. Alle voksne døpte medlemmer har stemmerett og er valgbare ved kirkelige valg. Stemmerettsalder er 15 år, valgbarhetsalder 18 år.
Menighetsråd er valgte organer for ett sokn, og består av fra 4 til 10 valgte faste medlemmer, fem varamedlemmer og en prest. Menighetsrådet har ansvar for den kristelige virksomheten i soknet, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk (jf. Kirkeloven).
Kirkelig fellesråd er et organ for soknene i hver kommune. Kirkelig fellesråd har ansvar for økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Fellesrådet består av 1–2 medlemmer av hvert menighetsråd, en prest og en representant for kommunen. Alle kirkelige fellesråd har en daglig leder (kirkeverge).
Bispedømmet – prostiet
Den norske kirke er inndelt i 11 bispedømmer. Bispedømmeråd ble innført i 1933. I dag består bispedømmerådet av biskopen, 7 leke medlemmer (kirkemedlemmer), 1 prest og 1 lek kirkelig tilsatt. Bispedømmerådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar for prestetjenesten m.m. Bispedømmerådenes medlemmer er også delegater til Kirkemøtet.
Hvert bispedømme ledes av en biskop. I tillegg har Den norske kirke en fast ledende biskop, preses, med sete i Nidaros. Biskopen har tilsyn med menigheter og vigslede medarbeidere (prest, kateket, diakon, kantor) og andre ansatte. Biskopen leder prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har et ansvar for kirkens lære og for enheten i kirken. Stiftsdirektøren er daglig leder for bispedømmeadministrasjonen.
Prosti er et område for ledelse av prestetjenesten. Det er 107 prostier (2011). Prostiene er geografisk avgrenset. Prosten leder prestetjenesten i prostiet.
Nasjonalt organisering
Kirkemøtet er det øverste valgte organ innenfor kirken (opprettet 1984), hvor alle bispedømmeråd og biskoper deltar.
Kirkerådet er forberedende organ for Kirkemøtet, og iverksettende organ mellom Kirkemøtets samlinger.
Bispemøtet utgjøres av alle 12 biskopene i Den norske kirke. Møtet binde ikke den enkelte biskop, men «virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene». Bispemøtet samles tre ganger i året, og ledes av preses. Preses er Bispemøtets representant i Kirkerådet.
I tillegg finnes flere spesialiserte råd og nemnder. Samisk kirkeliv og Døvekirken har egen organisering.
Det statlige kirkestyret
Den norske kirke er i en særstilling som trossamfunn i om med at t «forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (Grunnloven § 16).
Forvaltningen av kirkesakene er delegert til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stortingets innflytelse i kirkesaker utøves gjennom bevilgningsmyndigheten og gjennom lovgivning. Stortingets kirkekomite (for tiden Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen), er Stortingets fagkomité på feltet. Opplysningsvesenets fond (OVF) er en statlig norsk institusjon som forvalter prestegårdseiendommer.
Tjenester og stillinger
Andre vigslede stillinger diakon, kateket og kantor.
Ifølge kirkeloven skal det også være enkelte andre uvigslede driftsstillinger. Disse er: Kirkevergen (daglig leder for det kirkelige fellesråd og driftsansvar for kirkebygninger og kirkegårder), klokker og kirketjener. Andre stillinger kan også forekomme.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Siste blogger
