Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Den norske kirkes logo
Den norske kirkes logo

Den norske kirke - organisering

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.

Den norske kirke (tidligere «statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var fram til 21. mai 2012 Norges offentlige religion.

 

Ved reformasjonen i 1536-1537 innførte Danmark-Norge lutherdommen. Den 17. mai 1814 evangelisk-lutherske tro lovfestet som statsreligion og kirke, underlagt storting og regjering. Den 21. mai 2012 ble grunnloven revidert og Norge ble konfesjonsfritt, men den Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

 

Medlemskap

For å være medlem i Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Medlemmer bosatt i Norge tilhører soknet der de bor.

 

Flere nivåer

Den norske kirke er organisert på flere nivåer, med ulike ansvarsområder og oppgaver: Lokalt består kirken av sokn, prostier og regionale bispedømmer. Nasjonalt er kirkerådet og kirkemøte styringsorganene.

 

Ifølge trossamfunnsloven er soknet (menigheten) den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Menighetsrådet opptrer på vegne av soknet. Kirkemøtet opptrer på vegne av Den norske kirke og fastsetter både «læren» og organiseringen.

 

Soknet

Den norske kirke er inndelt i om lag 1150 sokn eller menigheter [2021]. Soknene er geografisk avgrensede enheter. Soknet er en egen rettslig størrelse og eier normalt den lokale kirken.

 

Soknet representeres av to valgte organer: Menighetsrådet for det enkelte sokn, og kirkelig fellesråd som normalt representerer soknene innenfor en kommune. Alle voksne døpte medlemmer har stemmerett og er valgbare ved kirkelige valg. Stemmerettsalder er 15 år, valgbarhetsalder 18 år.

 

Menighetsråd er valgte organer for ett sokn, og består av fra 4 til 10 valgte faste medlemmer, fem varamedlemmer og en prest.

 

Kirkelig fellesråd er et organ for soknene i hver kommune. Kirkelig fellesråd har ansvar for økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Fellesrådet består av 1-2 medlemmer av hvert menighetsråd, en prest og en representant for kommunen. Alle kirkelige fellesråd har en daglig leder (kirkeverge).

 

Prosti

Prosti er et administrativt grep, for ledelse av prestetjenesten. Prostiene er geografisk avgrenset. Prosten leder prestetjenesten i prostiet.

 

Bispedømmet

Den norske kirke er inndelt i 11 bispedømmer. Bispedømmeråd ble innført i 1933. I dag består bispedømmerådet av biskopen, 7 leke medlemmer (kirkemedlemmer), 1 prest og 1 lek kirkelig tilsatt. Bispedømmerådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar for prestetjenesten m.m. Bispedømmerådenes medlemmer er også delegater til Kirkemøtet.

 

Hvert bispedømme ledes av en biskop. I tillegg har Den norske kirke en fast ledende biskop, preses, med sete i Nidaros. Biskopen har tilsyn med menigheter og vigslede medarbeidere (prest, kateket, diakon, kantor) og andre ansatte. Biskopen leder prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har et ansvar for kirkens lære og for enheten i kirken. Stiftsdirektøren er daglig leder for bispedømmeadministrasjonen.

 

Nasjonalt organisering

Kirkemøtet er det øverste valgte organ innenfor kirken (opprettet 1984), hvor alle bispedømmeråd og biskoper deltar.

 

Kirkerådet er forberedende organ for Kirkemøtet, og iverksettende organ mellom Kirkemøtets samlinger.

 

Bispemøtet utgjøres av alle 12 biskopene i Den norske kirke. Møtet binde ikke den enkelte biskop, men «virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene». Bispemøtet samles tre ganger i året, og ledes av preses. Preses er Bispemøtets representant i Kirkerådet.

 

I tillegg finnes flere spesialiserte råd og nemnder. Samisk kirkeliv og Døvekirken har egen organisering.

 

Det statlige kirkestyret

Den norske kirke er i en særstilling som trossamfunn i om med at det «forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (Grunnloven § 16).

 

Stortingets innflytelse i kirkesaker utøves gjennom bevilgningsmyndigheten og gjennom lovgivning. Stortingets kirkekomite, er Stortingets fagkomité på feltet. Opplysningsvesenets fond (OVF) er en statlig norsk institusjon som forvalter prestegårds-eiendommer.

 

Tjenester og stillinger

  • Prestene er ordinert til tjeneste. Ordinasjonskravet er normalt fullført cand.theol.-utdanning med tillegg av praktisk-teologisk seminar. Sokneprest brukes som tittel for den presten som har lederansvar for menighetstjenesten.
  • Prosten leder prestetjenesten innen et prosti. Proster er statstjenestemenn, men tilsettes av bispedømmerådet.
  • Biskopen bestemmer hvordan menighetstjenestene er organisert. Prost og sokneprest kan derfor være to forskjellige personer.
  • Bispeembetet er det høyeste embete i Den norske kirke ledes av en biskop. Biskopene utnevnes av Kirkerådet.

Andre vigslede stillinger diakon, kateket og kantor.

 

Gravplassforvaltning

Gravplassforvaltningen er regulert av gravplassloven (og gravplassforskriften), med Statsforvalteren som tilsynsmyndighet. 

Kilder

https: 
//snl.no/Den_norske_kirke
https: 
//lovdata.no/

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
21.05.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3518
Antall bilder:
5348

 
 
Den norske kirkes logo
Den norske kirkes logo

Den norske kirke - organisering

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.

Den norske kirke (tidligere «statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var fram til 21. mai 2012 Norges offentlige religion.

 

Ved reformasjonen i 1536-1537 innførte Danmark-Norge lutherdommen. Den 17. mai 1814 evangelisk-lutherske tro lovfestet som statsreligion og kirke, underlagt storting og regjering. Den 21. mai 2012 ble grunnloven revidert og Norge ble konfesjonsfritt, men den Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

 

Medlemskap

For å være medlem i Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Medlemmer bosatt i Norge tilhører soknet der de bor.

 

Flere nivåer

Den norske kirke er organisert på flere nivåer, med ulike ansvarsområder og oppgaver: Lokalt består kirken av sokn, prostier og regionale bispedømmer. Nasjonalt er kirkerådet og kirkemøte styringsorganene.

 

Ifølge trossamfunnsloven er soknet (menigheten) den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Menighetsrådet opptrer på vegne av soknet. Kirkemøtet opptrer på vegne av Den norske kirke og fastsetter både «læren» og organiseringen.

 

Soknet

Den norske kirke er inndelt i om lag 1150 sokn eller menigheter [2021]. Soknene er geografisk avgrensede enheter. Soknet er en egen rettslig størrelse og eier normalt den lokale kirken.

 

Soknet representeres av to valgte organer: Menighetsrådet for det enkelte sokn, og kirkelig fellesråd som normalt representerer soknene innenfor en kommune. Alle voksne døpte medlemmer har stemmerett og er valgbare ved kirkelige valg. Stemmerettsalder er 15 år, valgbarhetsalder 18 år.

 

Menighetsråd er valgte organer for ett sokn, og består av fra 4 til 10 valgte faste medlemmer, fem varamedlemmer og en prest.

 

Kirkelig fellesråd er et organ for soknene i hver kommune. Kirkelig fellesråd har ansvar for økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Fellesrådet består av 1-2 medlemmer av hvert menighetsråd, en prest og en representant for kommunen. Alle kirkelige fellesråd har en daglig leder (kirkeverge).

 

Prosti

Prosti er et administrativt grep, for ledelse av prestetjenesten. Prostiene er geografisk avgrenset. Prosten leder prestetjenesten i prostiet.

 

Bispedømmet

Den norske kirke er inndelt i 11 bispedømmer. Bispedømmeråd ble innført i 1933. I dag består bispedømmerådet av biskopen, 7 leke medlemmer (kirkemedlemmer), 1 prest og 1 lek kirkelig tilsatt. Bispedømmerådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar for prestetjenesten m.m. Bispedømmerådenes medlemmer er også delegater til Kirkemøtet.

 

Hvert bispedømme ledes av en biskop. I tillegg har Den norske kirke en fast ledende biskop, preses, med sete i Nidaros. Biskopen har tilsyn med menigheter og vigslede medarbeidere (prest, kateket, diakon, kantor) og andre ansatte. Biskopen leder prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har et ansvar for kirkens lære og for enheten i kirken. Stiftsdirektøren er daglig leder for bispedømmeadministrasjonen.

 

Nasjonalt organisering

Kirkemøtet er det øverste valgte organ innenfor kirken (opprettet 1984), hvor alle bispedømmeråd og biskoper deltar.

 

Kirkerådet er forberedende organ for Kirkemøtet, og iverksettende organ mellom Kirkemøtets samlinger.

 

Bispemøtet utgjøres av alle 12 biskopene i Den norske kirke. Møtet binde ikke den enkelte biskop, men «virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene». Bispemøtet samles tre ganger i året, og ledes av preses. Preses er Bispemøtets representant i Kirkerådet.

 

I tillegg finnes flere spesialiserte råd og nemnder. Samisk kirkeliv og Døvekirken har egen organisering.

 

Det statlige kirkestyret

Den norske kirke er i en særstilling som trossamfunn i om med at det «forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (Grunnloven § 16).

 

Stortingets innflytelse i kirkesaker utøves gjennom bevilgningsmyndigheten og gjennom lovgivning. Stortingets kirkekomite, er Stortingets fagkomité på feltet. Opplysningsvesenets fond (OVF) er en statlig norsk institusjon som forvalter prestegårds-eiendommer.

 

Tjenester og stillinger

  • Prestene er ordinert til tjeneste. Ordinasjonskravet er normalt fullført cand.theol.-utdanning med tillegg av praktisk-teologisk seminar. Sokneprest brukes som tittel for den presten som har lederansvar for menighetstjenesten.
  • Prosten leder prestetjenesten innen et prosti. Proster er statstjenestemenn, men tilsettes av bispedømmerådet.
  • Biskopen bestemmer hvordan menighetstjenestene er organisert. Prost og sokneprest kan derfor være to forskjellige personer.
  • Bispeembetet er det høyeste embete i Den norske kirke ledes av en biskop. Biskopene utnevnes av Kirkerådet.

Andre vigslede stillinger diakon, kateket og kantor.

 

Gravplassforvaltning

Gravplassforvaltningen er regulert av gravplassloven (og gravplassforskriften), med Statsforvalteren som tilsynsmyndighet. 

Kilder

https: 
//snl.no/Den_norske_kirke
https: 
//lovdata.no/

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Prest
Prestegjeld
Prost
Sogn [sokn]
Sogneprest [sokneprest]
Mer om ...
Begreper
Kirker
Av interesse ...
Sparbu prestegjeld
Kvam sogn
Innherad [Innherred]
Steinkjer prestegjeld
Stod sogn
Ogndal sogn
Beitstad sogn
Steinkjer sogn
Kirkelig fellesråd
Egge sogn
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt