Den norske kirke, tidligere kjent som «statskirken», er det største trossamfunnet i Norge. Fram til 21. mai 2012 var den Norges offentlige religion.

Historisk bakgrunn

Lutherdommen ble innført i Danmark-Norge ved reformasjonen i 1536–1537. Den evangelisk-lutherske tro ble lovfestet som statsreligion i Norge ved grunnloven av 17. mai 1814, og kirken var underlagt storting og regjering. Etter en grunnlovsendring 21. mai 2012 ble Norge konfesjonsfritt, men Den norske kirke forblir «Norges folkekirke» og støttes av staten, som fastsatt i Grunnloven § 16.

Medlemskap
For å være medlem av Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller være norsk statsborger bosatt i utlandet. Medlemmer bosatt i Norge tilhører det soknet (menigheten) som omfatter deres bosted.

Organisasjonsstruktur

Den norske kirke er organisert på flere nivåer med ulike ansvarsområder:

• Lokalt nivå: Sokn, prostier og bispedømmer.
• Nasjonalt nivå: Kirkemøtet og Kirkerådet.

Lokalt nivå

• Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke og er en geografisk avgrenset rettslig enhet som vanligvis eier sin lokale kirke. Per 2021 er det om lag 1150 sokn i Norge. Soknet representeres av:
  • Menighetsråd: Består av 4–10 valgte medlemmer, fem varamedlemmer og en prest.
  • Kirkelig fellesråd: Representerer soknene i en kommune og håndterer økonomiske og administrative oppgaver.
  • Stemmerett ved kirkelige valg tilkommer alle døpte medlemmer over 15 år. Valgbarhetsalderen er 18 år.
• Prostiet er en regional enhet som leder prestetjenesten. Prosten, som leder prostiet, har ansvar for prestene innen sitt område.
• Bispedømmet: Den norske kirke er inndelt i 11 bispedømmer. Hvert bispedømme ledes av en biskop, med ansvar for tilsyn, lære og enhet i kirken. Biskopen leder også prestetjenesten i bispedømmet. Bispedømmerådet, innført i 1933, består av biskopen, syv lekmedlemmer, én prest og én annen kirkelig tilsatt. Rådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar.

Den ledende biskopen, preses, holder til i Nidaros og representerer Bispemøtet nasjonalt.

Nasjonalt nivå

• Kirkemøtet: Det øverste organet i Den norske kirke, etablert i 1984.
• Kirkerådet: Forbereder saker for Kirkemøtet og iverksetter dets vedtak.
• Bispemøtet: Består av de 12 biskopene. Det virker for samordning av biskopenes oppgaver, ledet av preses.

Spesialorganisering
Samisk kirkeliv og Døvekirken har egne organisatoriske strukturer.

Stillinger og tjenester

• Prestetjenesten: Prestene er ordinert til tjeneste og må ha fullført cand.theol.-utdanning samt praktisk-teologisk seminar. Soknepresten leder menighetstjenesten lokalt.
• Proster: Leder prestetjenesten innen prostiet.
• Biskoper: Har det høyeste embetet og utnevnes av Kirkerådet.

Andre vigslede stillinger inkluderer diakoner, kateketer og kantorer.

Gravplassforvaltning

Gravplassforvaltningen er regulert av gravplassloven, med Statsforvalteren som tilsynsmyndighet. Forvaltningen ivaretas lokalt av kirkelig fellesråd i samarbeid med kommunene.

Forholdet til staten
Den norske kirke har en særstilling som Norges folkekirke og mottar støtte fra staten. Stortingets innflytelse på kirkelige saker utøves gjennom lovgivning og bevilgninger. Opplysningsvesenets fond (OVF) forvalter kirkens eiendommer, som blant annet inkluderer prestegårder.