Kirke, Mæreshaugvegen 196, Steinkjer. En romansk gråsteinskirke fra 1100-tallet med 250 sitteplasser.

Kirka har gjennom­gått flere forandringer opp gjennom tidene. Dagens utseende fikk den på 1600-tallet, mens den siste omfattende restaurering skjedde i perioden 1966-69.

Mære kirke har mye verdifullt inventar: Et Kristus-krusifiks fra 1200-tallet, flere stoler fra 1400-tallet, mens altertavlen og prekestolen er fra midten av 1600-tallet.

Valgkirke/Valkyrkje

Mære kirke er en valgkirke som betyr at den ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til Riksforsamlinga på Eidsvoll. [Kirkene ble brukt slik fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga.] I jubileumsåret 2014 ble de gjenværende kirken skiltet med en blå plakett/skilt i regi av Riksarkivet og Riksantikvaren.

Modernisert og mer opprinnelig
I 1956 fikk arkitekt John Tverdahl i oppgave å planlegge en omfattende restaurering og omgjø­ring av Mære kirke. Men arbeide startet ikke før ti år senere fordi man benyttet anled­ningen til å foreta omfattende arkeologiske undersøkelser.

I perioden 1966-69 ble vinduene fra 1600-tallet gjenskapt. Det ble bygd både sakristi for presten og nytt våpenhus og dåpssakresti i vest. Murene ble tettet og hvitkalket, og tårnet og taket ble reparert. Innvendig ble himlingen i skipet fjernet slik at sperreloftet ble synlig (slik det opprin­nelig var). Nytt golv ble lagt; tregolv i skipet og heller i koret. I koret oppdaget man et kongemonogram fra 1811 som ble oppmalt. En lukket prestestol og en stor ovn ved korskillet ble fjernet. Prekestolen ble flyttet til sørsida av koråpningen. Det ble bygd nytt galleri og installert nytt orgel.

Kirka er murt av bruddstein som antakelig er tatt lik i nærheten. Den har bestandig vært kalkpusset både utvendig og innvendig. Portal- og vindusinnfatningene er av hugd kleberstein.

Groteske masker
Innvendig har kirka takstoler med synlige sperrer, noe som gjør kirkerommet høyreist. Da kirka var ny hadde den åpne takstoler med stikkbjelker som gikk tvers gjennom murene og endte i groteske masker. Noen av maskene står fremdeles innfelt i murreimen mellom sperrefa­gene, og er meget kunstferdig utformet.

Verdifullt inventar
Krusifikset over korbuen stammer fra 1200-tallet. Det har blitt skadet en gang i mid­delalderen og fått nytt hode. Kirka eier også en Maria-statue som er i Videnskapsselskapets samlinger i Trondheim. En kopi av Maria-skulpturen ble rekonstruert og tilbakeført il kirka i 2013.

Etter reformasjonene ble interiøret fullstendig forandret i pakt med nye krav til kir­kerommet. Altertavlen er en praktfull barokktavle fra 1650-årene. Den er laget av Johan Bilthugger i 1652 og dekorert av Johan Kontrafeyer i 1656.

Prekestolen
Prekestolen er sannsynligvis litt eldre enn altertavlen. Den har englehoder laget av Johan Bildthugger. For øvrig har den fire felt med billedlige framstillinger av Troen, Håpet og Kjærligheten, samt Jesus som verdens frelser.

Den store sekskantede prekestolhimlingen stammer fra domkirka i Trondheim, og kom til Mære i 1650-årene. Dette skjedde sannsynligvis som en følge av at daværende kirke­verge Jens Nielsen Friis også var notar ved domkirka i Trondheim.

Døpefonten
Døpefonten er også fra 1600-tallet med barokk skjæringer og staffering, mens mes­singfatet sannsynligvis er eldre og kommer fra Sør-Tyskland. I bunnen ser vi en framstilling av Maria bebudelse.

I koret står en sjelden klokkerstol fra første halvdel av 1600-årene, og deler av to senmiddelalder korstoler med geometriske utskjæringer. Kirka har også en gammel bibel fra 1589.

Den første kirka
Det er også funnet rester etter en trekirke på Mærehaugen, med kirkegård rundt. Den besto av et 10,5 x 6,5 meter stort skip og et 3,5 x 3,5 kor. Trekirka tilhørte sannsynligvis bygdas bønner i fellesskap, og var i bruk fram til slutten av 1100-tallet.

Den nåværende kirka ble bygd rundt trekirka, mens den ennå sto. Koret ble bygget først. Dette skjedde en gang i andre halvdel av 1100-tallet. Sannsynligvis ble den til som et ledd i byggingen av fylkeskirker. Man vet lite om kirka de første 400 årene. Etter reformasjonen ble kirka endret som en følge av den nye kirkeordningen.

Orgel
I 1771 fikk kirka orgel i en gave fra Caspar Westerwaldt. Orglet var bygd av Gotfrid Heinrich Gloger og hadde åtte stemmer. Dette orglet var i bruk i 142 år.

I 1913 laget Martin Lønseth, Steinkjer nytt orgel til kirka. Dette hadde 10 stemmer og var et fint byggverk med ornament og farger som altertavla. Orglet ble innviet med en konsert av organist Lindemann fra Trondheim den 27. juli 1913. Dagens orgel ble installert i 1972 og er bygd av brødrene Tor­kilsen på Åsen.

Restaureringer
Utover 1800-tallet ble det gjort flere restaureringsskippertak. I 1859 ble jemten Erik Valne engasjert for å "forbedre" interiøret. Han malte over det meste av dekor og bilder med kremgult og gull.

I 1878 ble Rasmus Overrein engasjert til å gjøre en grundig renovering og enkelte omgjøringer. Vinduene ble forstørret, korskillet ble fjernet og dessverre ble en del inventar kassert.

Arkitekt Claus Hjelte laget en restaureringsplan i 1920-årene. Blant annet ble overmalingen på prekestol og altertavle avlutet og malt på nytt i sine opprinnelige farger i 1931 av Ola Teien. Den foreløpig siste omfattende restaureringen skjedde på 1960-tallet.