Sogneprest [sokneprest]

Den presten som har det overordnede ansvar i et eller flere sogn (prestegjeld) i Den norske kirke.

Sogneprest, også skrevet sokneprest, er den presten som har det overordnede ansvaret for ett eller flere sogn (menigheter) i Den norske kirke.

Rolle og ansvar

Sognepresten er den ledende presten i et sogn og har ansvar for den kirkelige virksomheten. Oppgavene omfatter blant annet:

• ledelse av gudstjenester
• forvaltning av sakramenter
• kirkelige handlinger som dåp, vigsel og gravferd
• faglig og kirkelig ledelse av prestetjenesten i soknet

Begrepet sogn brukes i praksis synonymt med menighet.

Organisering og endringer
Før 1997

Fram til slutten av 1900-tallet var sognepresten statlig embetsmann og hadde et omfattende ansvar, blant annet:

• kirkebokføring (registrering av fødsler, dåp, vigsler og dødsfall)
• administrativ ledelse av prestegjeldet

Sognepresten var også en sentral lokal autoritetsperson med oppgaver utenfor kirken, blant annet i skole og sosialforvaltning.

Kirkeloven av 1997

Med kirkeloven av 1997 ble organiseringen av Den norske kirke endret:

• Det ble etablert to styringslinjer:
  • bispedømmelinjen (prestetjenesten)
  • fellesrådslinjen (lokal administrasjon og øvrige ansatte)
• Sognet ble grunnenheten i kirken
• Sognepresten mistet sitt administrative ansvar for soknet
• Administrativ ledelse ble lagt til kirkeverge (daglig leder)
• Sognepresten er ikke lenger embetsmann, men tilsettes av bispedømmerådet.

Etter 2012

Etter grunnlovsendringen i 2012 oppnevnes prester av kirkens egne organer, ikke av staten.

Historisk utvikling
Prestegjeld og prosti

Tidligere var kirken organisert i prestegjeld, som inngikk i prostier. Prosten ble som regel rekruttert blant sogneprestene i prostiet, ofte etter ansiennitet.

På 1900-tallet ble prostefunksjonen knyttet til bestemte stillinger. Prosten var da både prost og sogneprest i sitt sogn. Etter 1997 ble disse rollene skilt.

Yrke og status

Fra 1600-tallet ble presteyrket et akademisk yrke med krav om teologisk utdanning. Sognepresten fikk en sentral posisjon i lokalsamfunnet, både som religiøs leder og som embetsmann med bred myndighet.

Prestegården var ofte en av de største eiendommene i bygda, og inntektene kunne variere betydelig mellom embetene.

På 1900-tallet gikk prestene over til fast lønn, først differensiert etter prestegjeldets størrelse og folketall. I dag følger lønns- og arbeidsvilkår ordinære offentlige ordninger, basert på kompetanse og ansiennitet.

Geografisk tjeneste

Historisk kunne sogneprester betjene store områder med flere kirker. Gudstjenester ble derfor holdt sjeldnere på hvert sted, og mange møtte presten hovedsakelig ved livshendelser.

I større menigheter kunne sognepresten få bistand av kapellaner.

Avslutning

Sognepresten er fortsatt den sentrale prestefunksjonen i Den norske kirke, men rollen har endret karakter fra å være en lokal embetsmann med bred samfunnsmyndighet til en mer spesialisert kirkelig lederrolle.