Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - p� nett!

Steinkjersannan: Norddelen av Steinkjersannan leir i 1997. (Foto: Tr�nder-Avisa [1997])

Steinkjersannan leir [milit�rleir]

Omr�det Sannan i Steinkjer har v�rt brukt til milit�re form�l i 300 �r.

Milit�rleir. Omr�det p� Steinkjerrsannan v�rt brukt til milit�re form�l fra 1726 til 2005. Aktiviteten har variert i henhold til gjeldende forsvarsordning. Men stikkordene er samlingsplass, �vingsomr�de, standkvarter for midtnorske infanteriregimenter, rekruttskole og Heimevernet. Dessuten ble omr�det brukt av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig.

Se og h�r podkast om milit�rbyen Steinkjer.

Rendevouseplads

Den norske h�ren ble opprettet ved en krigsordinans fra Christian IV den 18. januar 1628. Den var bygd p� legdsinndeling. Det vil si at g�rdene ble samlet i legder som skulle stille en soldat hver. Trondhjemske regiment var en del av denne h�rordningen. �velser og oppl�ring har v�rt viktig fra f�rste dag.

I 1726 er f�rste gang Steinkjersannan, eller �Stenki�r Moe i Sparbuen�, nevnes i rapportene som "Rendevousplads". (Men det er ikke usannsynlig at plassen har blitt brukt tidligere). Etter dette finnes det regelmessige rapporter om at Steinkjer er samlingsplass for Overhaldske, Fosenske, N�r�iske, Beitstadske, Stodske og Sparboske kompani av 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og den Nordenfjeldske skil�perbataljon.

100 kroner
Staten betalte 9 riksdaler til Steinkjerg�rden for leie av plassen i 1787. I 1886 ble det inng�tt avtale mellom milit�retaten og Steinkjer kommune (som da eide omr�det) om leie av ekserserplassen (�vingsomr�de) for 100 kroner i �ret.

I 1900 ble Forsvarets omr�de ytterligere utvidet. Lilletrana, Lerkehaug, Vangen og deler av Trana g�rd ble kj�pt, og Forsvaret sikret seg rett til � bruke Trana teglverks omr�de til �vingsplass.

Leiranlegg
Det f�rste milit�re huset p� Steinkjersannan ble bygd i 1838/1839. Dette var et milit�rt depot, et s�kalt telthus. [Huset er bevart, og rehabilitert som milit�rt museum p� Krogbakken i 2020.] For �vrig var det minimalt med milit�re bygg p� Sannan f�r 1900, kun noen lager.

F�rst p� 1900-tallet ble flere lagerbygg (depot) bygd, og fram til 1920 ble det etter hvert satt opp (og kj�pt) et 20-talls hus og brakker til ulike form�l (forlegning og forpleining) i nedre kant av Furuskogen og p� Krogbakken, og i s�rdelen av leiren. Av disse f�rste byggene var Nordre messe, Sykestua (senere HV-13s administrasjonsbygg), Soldatheimen (Kantina), Aristokraten og Demokraten. B�de Nordre messe og Soldatheimen var bygd av andre og kj�pt av Forsvaret.

P� 1800-tallet var det mer og mindre permanent skytebane inne p� leiromr�det. Det har v�rt skyteanlegg b�de i Skeftehaugen og i Raud�sen. I 1906 ble banen flyttet til omr�det s�r for Tranabakken (Sneppahaugen), og i 1995 tok man i bruk ny skytebane p� Lerkehaug.

Utover 1920-tallet ble milit�ret bygd ned, og f� endringer ble gjort p� Steinkjersannan leir.

Okkupert
I perioden 1940-45 ble leiranlegget betydelig utbygd av den tyske okkupasjonsmakten. De bygde ut leiren betraktelig. Forlegningsbrakkene �st for Kongens gate, og det meste av nordre leiromr�de, ble satt opp under andre verdenskrig.

Sivilt etterkrigsbruk
Sommeren og h�sten 1945 ble Steinkjersannan brukt som overf�ringsleir for tyske soldater som hadde tjenestegjort i Nord-Norge og skulle tilbake til Tyskland. Mens soldatene ventet p� transport ble de satt til sivilt arbeid i distriktet.

I desember 1945 fikk Steinkjer kommune lov � bruke sju brakker i milit�rleiren. Fem brakker ble brukt til boliger/forretninger og ei til offentlige kontorer (blant annet Fylkeskontoret og Telegrafen). I tillegg ble �Kinobrakka� tatt i bruk som kulturhus. Kinoen var lokalisert der til Samfunnshuset sto ferdig i 1952. Boligbrakkene ble brukt til 1953.

Tysklandsbrigaden, I�3 og Heimevernet
Etter andre verdenskrig fikk IR13 ansvaret for � sette opp en infanteribataljon i Norges okkupasjonsstyrke i Tyskland (Tysklandsbrigaden). Ca. 8.000 mann fikk sin oppl�ring p� Steinkjersannan. F�rste bataljon reiste i 1947, og ordningen ble fast fram til 1952.

Da regimentsvis f�rstegangsoppl�ring ble avviklet, ble Steinkjersannan valg som sted for infanteriets rekruttskole i Midt-Norge (I�3). 100.000 soldater fikk sin f�rstegangsoppl�ring p� Steinkjersannan i perioden 1953 til 1994.

Heimevernet ble opprettet i 1947, og Steinkjersannan ble standkvarter for distriktstaben fram til 2005.

Nord-Tr�ndelag regiment nr. 13 hadde sin administrasjon p� Steinkjersannan til 2002.

Fortl�pende utbygd
Etter andre verdenskrig har det skjedd fortl�pende utvikling av leiranlegget: Bygg er modernisert eller revet, og nye har kommet til. Regimentsbygget ble bygd i 1955. P� 1960- og 1970-tallet ble det bygd undervisningsbygg, sykestue og kaserner, og i 1976 ble S�ndre messe og befalsforlegningen Privaten oppf�rt.

Utover 1980 og 1990-tallet ble det satt opp flere moderne garasjer og lagre �st for E6 i retning Krogbakken.

Makeskifteavtalen
Den 25. mai 1972 ble det inng�tt en avtale mellom Forsvaret og Steinkjer kommune med sikte p� en bedre arealmessig tilrettelegging av Forsvarets aktivitet. Avtalen innebar at Henningvegen ble flyttet ned mot Figgja, og Forsvaret fikk bruksrett til omr�det mellom Krogbakken og Figgja. Til gjengjeld fikk kommunen omr�det mellom Kongens gate og jernbanen p� Sannan, inklusive hallene.

Milit�rleiren avvikles
Tyskerbrakker ble skole i desember 1994 da 20 m�l av nordre leiromr�det ble kj�pt fra forsvaret, og flere renoverte "tyskerbrakker" ble tatt i bruk som lokaler for Steinkjer skole.

V�ren 2004 ble eiendommen Steinkjersannan leir solgt til Hasle Gjerde for 24 millioner kroner. Han rev det meste av bygningsmassen, men tre kaserner, S�ndre messe og de nyeste depotene er bevart. Den tidligere milit�rleiren er omgjort til et boligomr�de med 700 boenheter (2000 personer).

Steinkjer kommune kj�pte Teater-/kinobrakka og kasernen Namdalen i august 2004. Kinobrakka ble en del av Steinkjer skole. Kasernen Namdalen ble barnehage. Teater-/kinobrakka ble revet i november 2014. Brakkene som ble brukt til skole ble revet h�sten 2017/v�ren 2018.

Ga Steinkjer liv
Til tross for at samlingene ikke varte s� lenge, skapte �velsene betydelig liv og virksomhet i Steinkjer. Under �velsen var Steinkjer p� 1800-tallet fullstendig dominert av milit�re. Hornsignaler l�d i gatene b�de til oppstilling og utrykning. Reveljen vekket hele byen og tappenstrek avsluttet dagen. Tropper marsjerte til og fra Sannan gjennom byens gater. Ja, hele byen var en milit�rleir. N�r alarmen gikk for �angrep� fulgt byens innbyggere andre verdenskrig som et annet skuespill.

B�de befal og mening bodde privat rundt omkring i Steinkjer under �velsene. I 1830 ble det bestemt at den �sivile �vrighet skulle anvise forn�den kvarterer� under milit�r�velser, mot betaling. Korpssjefer skulle ha to v�relser, kompanisjefer ett v�relse, l�ytnanter ett v�relse for to. Underoffiserer og menige skulle bo s� mange p� ett v�relse som �sundheden tillod�, og to i hver seng. Alle huseierne m�tte p� grunnlag av husets st�rrelser ta imot et visst antall milit�re. Det ble etablert milit�re kj�kkener rundt omkring i enkelte kjellere og bemannet med milit�rkokker.

En del offiserer bodde ogs� p� hotell. Spesielt ry som offiserskvarter hadde H�kkastua. H�kkas innehavere Serine H�gensen og Lovisa Toldnes er en del av milit�rhistoria i Steinkjer.

I 1900 brant store deler av S�rsia, og grunnlaget for privat innkvartering ble, i alle fall midlertidig, revet bort. F�rt p� 1900-tallet ble det bygd forlegnings- og forpleiningfasiliteter p� ekserserplassen. Dette ble starten p� Steinkjersannan som milit�rleir i betydningen med fast anlegg/infrastruktur.

Nesten nedlagt p� 1860-tallet
P� 1860-tallet blir Steinkjer kommune eier av Sannan gjennom kj�p av Steinkjerg�rden. Samme �r besluttet Forsvaret � flytte �velsen til �ysand ved Trondheim. Ekserserplassen p� Sannan var for liten. Saken ble tatt opp i bystyret. Det ble besluttet � utvide omr�det, og tilby plassen mot en fast leie. Tilbudet fra Steinkjer kommune l�d p� leie av Sannan mot en avgift p� 150 kroner. Forsvaret syntes dette var mye, og tilb�d � leie plassen for 100 kroner. Etter litt fram og tilbake vedtok bystyret den 23. desember 1867 � leie ut Sannan til 100 kroner. Soldatene var tilbake p� Sannan sommeren 1869, og St-Hans aften 1869 ble begivenheten feiret med en fest for befal og menige p� Wimpelmannssalen - en fest det gikk frasagn om i lang tid etterp�.