Det opprinnelige (militær)leirområdet tilsvarer i dag bydelen Sannan i Steinkjer, som ligger sør i Steinkjer sentrum, fra Sannangata til Figgjaelva.

Militærleir gjennom historien

• Steinkjersannan ble brukt til militære formål fra 1726 til 2005.
• Aktiviteten har variert med endringer i forsvarsordningen. Området har vært samlingsplass, øvingsområde, standkvarter for infanteriregimenter, rekruttskole og base for Heimevernet.
• Under andre verdenskrig tok tyske okkupasjonsstyrker området i bruk.

Se og hør podkast om militærbyen Steinkjer.

Tidlige militære aktiviteter

• Den norske hæren ble etablert i 1628 etter en krigsordinans fra Christian IV, der gårder måtte stille soldater.
• Steinkjersannan nevnes første gang som «Rendevousplads» i 1726 og var samlingsplass for 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og Nordenfjeldske skiløperbataljon.
• Staten leide området fra Steinkjergården fra 1787 og inngikk i 1886 en avtale med Steinkjer kommune om leie av ekserserplassen.

Utvidelse og bygging av leiranlegg

• Fra 1900 utvidet Forsvaret området ved kjøp av Lilletrana, Lerkehaug, Vangen og deler av Trana gård.
• Det første bygget, et depot (telthus), ble reist i 1838/1839 og er dag militært museum.
• Etter første verdenskrig ble flere brakker og bygg etablert, blant annet Nordre messe og Soldatheimen.

Under tysk okkupasjon

• Under andre verdenskrig utvidet tyske styrker leiren med nye bygg og anlegg.
• I 1945 ble området brukt som overføringsleir for tyske soldater på vei tilbake til Tyskland.
• Flere brakker ble overtatt av Steinkjer kommune til sivile formål, som boliger og kulturhus.

Tysklandsbrigaden og rekruttskole

• Fra 1947 til 1952 var Steinkjersannan base for opplæring av ca. 8000 soldater til Tysklandsbrigaden.
• Fra 1953 til 1994 fikk over 100 000 soldater førstegangstjeneste her som del av rekruttskolen for Midt-Norge (IØ3).
• Området huset også Heimevernet fram til 2005.

Modernisering og avvikling

• Leiren ble kontinuerlig modernisert med regimentsbygg i 1955 og flere kaserner, sykestuer og undervisningsbygg på 1960- og 1970-tallet.
• I 1994 ble deler av leiren omgjort til skolelokaler.
• I 2004 ble området solgt og omregulert til boligområde med 700 boenheter.
• Enkelte bygninger, som Kinobrakka, ble brukt til skole og barnehage før de ble revet i 2014 og 2017–2018.

Varig betydning
Steinkjersannan leir var en sentral militær arena i Midt-Norge i nesten tre århundrer. Området har siden fått nytt liv som en moderne bydel i Steinkjer.

Ga Steinkjer liv
Militærøvelsene på Steinkjersannan brakte liv og aktivitet til Steinkjer, særlig på 1800-tallet. Under øvelsene var byen fullstendig preget av militære aktiviteter. Hornsignaler lød gjennom gatene for oppstilling og utrykning, og reveljen vekket hele byen, mens tappenstrek markerte dagens slutt. Soldater marsjerte gjennom gatene til og fra Sannan, og byen fremsto nærmest som en stor militærleir. Når alarmen gikk for "angrep", ble øvelsene fulgt av innbyggerne med en interesse som om det var teater.

Innkvartering og lokale løsninger

Både befal og menige ble innkvartert privat rundt om i Steinkjer under øvelsene. I 1830 ble det bestemt at den «sivile øvrighet skulle anvise fornøden kvarterer» til militæret, mot betaling. Korpssjefer skulle ha to værelser, kompanisjefer ett, mens løytnanter delte ett værelse to og to. Underoffiserer og menige bodde så mange som mulig i hvert værelse, så lenge «sundheden tillod», med to personer i hver seng. Husstandene i byen måtte ta imot militære basert på husets størrelse. I tillegg ble det opprettet militære kjøkkener i enkelte kjellere, bemannet med kokker fra hæren.

Offiserene bodde ofte på hotell, og særlig kjent som offiserskvarter var Håkkastua. Innehaverne, Serine Hågensen og Lovisa Toldnes, har sin plass i Steinkjers militærhistorie.

Brann og utvikling av leiren

I 1900 ødela en storbrann deler av Sørsia i Steinkjer, noe som midlertidig reduserte kapasiteten for privat innkvartering. Dette førte til at militæret begynte å bygge forlegnings- og forpleiningsfasiliteter på Sannan. Dette markerer starten på utviklingen av Steinkjersannan som en militærleir med permanent infrastruktur.

Nesten nedlagt på 1860-tallet

På 1860-tallet kjøpte Steinkjer kommune området Sannan fra Steinkjergården. Samtidig vurderte Forsvaret å flytte øvelsene til Øysand ved Trondheim, da ekserserplassen på Sannan ble ansett som for liten. Steinkjer kommune tok opp saken i bystyret og besluttet å tilby en utvidelse av området mot en fast årlig leie. Forsvaret syntes kommunens tilbud på 150 kroner var for høyt og tilbød i stedet 100 kroner. Etter forhandlinger vedtok bystyret den 23. desember 1867 å leie ut Sannan til Forsvaret for 100 kroner i året. Soldatene returnerte sommeren 1869, og St. Hans-aften samme år ble begivenheten feiret med en stor fest for befal og menige i Wimpelmannssalen – en feiring som ble husket i lang tid.