Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjersannan 1997
Steinkjersannan: Norddelen av Steinkjersannan leir i 1997. (Foto: Trønder-Avisa [1997])

Steinkjersannan leir [militærleir]

Området Sannan i Steinkjer har vært brukt til militære formål i 300 år.

Militærleir. Området på Steinkjerrsannan vært brukt til militære formål fra 1726 til 2005. Aktiviteten har variert i henhold til gjeldende forsvarsordning. Men stikkordene er samlingsplass, øvingsområde, standkvarter for midtnorske infanteriregimenter, rekruttskole og Heimevernet. Dessuten ble området brukt av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig.

 

 

Rendevouseplads

Den norske hæren ble opprettet ved en krigsordinans fra Christian IV den 18. januar 1628. Den var bygd på legdsinndeling. Det vil si at gårdene ble samlet i legder som skulle stille en soldat hver. Trondhjemske regiment var en del av denne hærordningen. Øvelser og opplæring har vært viktig fra første dag. 

I 1726 er første gang Steinkjersannan, eller «Stenkiær Moe i Sparbuen», nevnes i rapportene som "Rendevousplads". (Men det er ikke usannsynlig at plassen har blitt brukt tidligere). Etter dette finnes det regelmessige rapporter om at Steinkjer er samlingsplass for Overhaldske, Fosenske, Nærøiske, Beitstadske, Stodske og Sparboske kompani av 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og den Nordenfjeldske skiløperbataljon.

 

100 kroner
Staten betalte 9 riksdaler til Steinkjergården for leie av plassen i 1787. I 1886 ble det inngått avtale mellom militæretaten og Steinkjer kommune (som da eide området) om leie av ekserserplassen (øvingsområde) for 100 kroner i året.

I 1900 ble Forsvarets område ytterligere utvidet. Lilletrana, Lerkehaug, Vangen og deler av Trana gård ble kjøpt, og Forsvaret sikret seg rett til å bruke Trana teglverks område til øvingsplass.

Leiranlegg
Det første militære huset på Steinkjersannan ble bygd i 1838/1839. Dette var et militært depot, et såkalt telthus. [Huset er bevart, og rehabilitert som militært museum på Krogbakken i 2020.] For øvrig var det minimalt med militære bygg på Sannan før 1900, kun noen lager.

Først på 1900-tallet ble flere lagerbygg (depot) bygd, og fram til 1920 ble det etter hvert satt opp (og kjøpt) et 20-talls hus og brakker til ulike formål (forlegning og forpleining) i nedre kant av Furuskogen og på Krogbakken, og i sørdelen av leiren. Av disse første byggene var Nordre messe, Sykestua (senere HV-13s administrasjonsbygg), Soldatheimen (Kantina), Aristokraten og Demokraten. Både Nordre messe og Soldatheimen var bygd av andre og kjøpt av Forsvaret.

På 1800-tallet var det mer og mindre permanent skytebane inne på leirområdet. Det har vært skyteanlegg både i Skeftehaugen og i Raudåsen. I 1906 ble banen flyttet til området sør for Tranabakken (Sneppahaugen), og i 1995 tok man i bruk ny skytebane på Lerkehaug.

Utover 1920-tallet ble militæret bygd ned, og få endringer ble gjort på Steinkjersannan leir.

Okkupert
I perioden 1940-45 ble leiranlegget betydelig utbygd av den tyske okkupasjonsmakten. De bygde ut leiren betraktelig. Forlegningsbrakkene øst for Kongens gate, og det meste av nordre leirområde, ble satt opp under andre verdenskrig.

Sivilt etterkrigsbruk
Sommeren og høsten 1945 ble Steinkjersannan brukt som overføringsleir for tyske soldater som hadde tjenestegjort i Nord-Norge og skulle tilbake til Tyskland. Mens soldatene ventet på transport ble de satt til sivilt arbeid i distriktet.

I desember 1945 fikk Steinkjer kommune lov å bruke sju brakker i militærleiren. Fem brakker ble brukt til boliger/forretninger og ei til offentlige kontorer (blant annet Fylkeskontoret og Telegrafen). I tillegg ble «Kinobrakka» tatt i bruk som kulturhus. Kinoen var lokalisert der til Samfunnshuset sto ferdig i 1952. Boligbrakkene ble brukt til 1953.

Tysklandsbrigaden, IØ3 og Heimevernet
Etter andre verdenskrig fikk IR13 ansvaret for å sette opp en infanteribataljon i Norges okkupasjonsstyrke i Tyskland (Tysklandsbrigaden). Ca. 8.000 mann fikk sin opplæring på Steinkjersannan. Første bataljon reiste i 1947, og ordningen ble fast fram til 1952.

Da regimentsvis førstegangsopplæring ble avviklet, ble Steinkjersannan valg som sted for infanteriets rekruttskole i Midt-Norge (IØ3). 100.000 soldater fikk sin førstegangsopplæring på Steinkjersannan i perioden 1953 til 1994.

Heimevernet ble opprettet i 1947, og Steinkjersannan ble standkvarter for distriktstaben fram til 2005.

Nord-Trøndelag regiment nr. 13 hadde sin administrasjon på Steinkjersannan til 2002.

Fortløpende utbygd
Etter andre verdenskrig har det skjedd fortløpende utvikling av leiranlegget: Bygg er modernisert eller revet, og nye har kommet til. Regimentsbygget ble bygd i 1955. På 1960- og 1970-tallet ble det bygd undervisningsbygg, sykestue og kaserner, og i 1976 ble Søndre messe og befalsforlegningen Privaten oppført.

Utover 1980 og 1990-tallet ble det satt opp flere moderne garasjer og lagre øst for E6 i retning Krogbakken.

Makeskifteavtalen
Den 25. mai 1972 ble det inngått en avtale mellom Forsvaret og Steinkjer kommune med sikte på en bedre arealmessig tilrettelegging av Forsvarets aktivitet. Avtalen innebar at Henningvegen ble flyttet ned mot Figgja, og Forsvaret fikk bruksrett til området mellom Krogbakken og Figgja. Til gjengjeld fikk kommunen området mellom Kongens gate og jernbanen på Sannan, inklusive hallene.

Militærleiren avvikles
Tyskerbrakker ble skole i desember 1994 da 20 mål av nordre leirområdet ble kjøpt fra forsvaret, og flere renoverte "tyskerbrakker" ble tatt i bruk som lokaler for Steinkjer skole.

Våren 2004 ble eiendommen Steinkjersannan leir solgt til Hasle Gjerde for 24 millioner kroner. Han rev det meste av bygningsmassen, men tre kaserner, Søndre messe og de nyeste depotene er bevart. Den tidligere militærleiren er omgjort til et boligområde med 700 boenheter (2000 personer).

Steinkjer kommune kjøpte Teater-/kinobrakka og kasernen Namdalen i august 2004. Kinobrakka ble en del av Steinkjer skole. Kasernen Namdalen ble barnehage. Teater-/kinobrakka ble revet i november 2014. Brakkene som ble brukt til skole ble revet høsten 2017/våren 2018.

Ga Steinkjer liv
Til tross for at samlingene ikke varte så lenge, skapte øvelsene betydelig liv og virksomhet i Steinkjer. Under øvelsen var Steinkjer på 1800-tallet fullstendig dominert av militære. Hornsignaler lød i gatene både til oppstilling og utrykning. Reveljen vekket hele byen og tappenstrek avsluttet dagen. Tropper marsjerte til og fra Sannan gjennom byens gater. Ja, hele byen var en militærleir. Når alarmen gikk for «angrep» fulgt byens innbyggere andre verdenskrig som et annet skuespill.

Både befal og mening bodde privat rundt omkring i Steinkjer under øvelsene. I 1830 ble det bestemt at den «sivile øvrighet skulle anvise fornøden kvarterer» under militærøvelser, mot betaling. Korpssjefer skulle ha to værelser, kompanisjefer ett værelse, løytnanter ett værelse for to. Underoffiserer og menige skulle bo så mange på ett værelse som «sundheden tillod», og to i hver seng. Alle huseierne måtte på grunnlag av husets størrelser ta imot et visst antall militære. Det ble etablert militære kjøkkener rundt omkring i enkelte kjellere og bemannet med militærkokker.

En del offiserer bodde også på hotell. Spesielt ry som offiserskvarter hadde Håkkastua. Håkkas innehavere Serine Hågensen og Lovisa Toldnes er en del av militærhistoria i Steinkjer.

I 1900 brant store deler av Sørsia, og grunnlaget for privat innkvartering ble, i alle fall midlertidig, revet bort. Ført på 1900-tallet ble det bygd forlegnings- og forpleiningfasiliteter på ekserserplassen. Dette ble starten på Steinkjersannan som militærleir i betydningen med fast anlegg/infrastruktur.

Nesten nedlagt på 1860-tallet
På 1860-tallet blir Steinkjer kommune eier av Sannan gjennom kjøp av Steinkjergården. Samme år besluttet Forsvaret å flytte øvelsen til Øysand ved Trondheim. Ekserserplassen på Sannan var for liten. Saken ble tatt opp i bystyret. Det ble besluttet å utvide området, og tilby plassen mot en fast leie. Tilbudet fra Steinkjer kommune lød på leie av Sannan mot en avgift på 150 kroner. Forsvaret syntes dette var mye, og tilbød å leie plassen for 100 kroner. Etter litt fram og tilbake vedtok bystyret den 23. desember 1867 å leie ut Sannan til 100 kroner. Soldatene var tilbake på Sannan sommeren 1869, og St-Hans aften 1869 ble begivenheten feiret med en fest for befal og menige på Wimpelmannssalen - en fest det gikk frasagn om i lang tid etterpå.

Kilder

Minsås W. et al. (1996).: 
Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13. 1928-1995). Steinkjer.
Sommerschild, W.T. (1928).: 
Av Nordre Trondhjems infanteriregiments historie. Steinkjer

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
11.10.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3527
Antall bilder:
5426

 
 
Steinkjersannan 1997
Steinkjersannan: Norddelen av Steinkjersannan leir i 1997. (Foto: Trønder-Avisa [1997])

Steinkjersannan leir [militærleir]

Området Sannan i Steinkjer har vært brukt til militære formål i 300 år.

Militærleir. Området på Steinkjerrsannan vært brukt til militære formål fra 1726 til 2005. Aktiviteten har variert i henhold til gjeldende forsvarsordning. Men stikkordene er samlingsplass, øvingsområde, standkvarter for midtnorske infanteriregimenter, rekruttskole og Heimevernet. Dessuten ble området brukt av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig.

 

 

Rendevouseplads

Den norske hæren ble opprettet ved en krigsordinans fra Christian IV den 18. januar 1628. Den var bygd på legdsinndeling. Det vil si at gårdene ble samlet i legder som skulle stille en soldat hver. Trondhjemske regiment var en del av denne hærordningen. Øvelser og opplæring har vært viktig fra første dag. 

I 1726 er første gang Steinkjersannan, eller «Stenkiær Moe i Sparbuen», nevnes i rapportene som "Rendevousplads". (Men det er ikke usannsynlig at plassen har blitt brukt tidligere). Etter dette finnes det regelmessige rapporter om at Steinkjer er samlingsplass for Overhaldske, Fosenske, Nærøiske, Beitstadske, Stodske og Sparboske kompani av 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og den Nordenfjeldske skiløperbataljon.

 

100 kroner
Staten betalte 9 riksdaler til Steinkjergården for leie av plassen i 1787. I 1886 ble det inngått avtale mellom militæretaten og Steinkjer kommune (som da eide området) om leie av ekserserplassen (øvingsområde) for 100 kroner i året.

I 1900 ble Forsvarets område ytterligere utvidet. Lilletrana, Lerkehaug, Vangen og deler av Trana gård ble kjøpt, og Forsvaret sikret seg rett til å bruke Trana teglverks område til øvingsplass.

Leiranlegg
Det første militære huset på Steinkjersannan ble bygd i 1838/1839. Dette var et militært depot, et såkalt telthus. [Huset er bevart, og rehabilitert som militært museum på Krogbakken i 2020.] For øvrig var det minimalt med militære bygg på Sannan før 1900, kun noen lager.

Først på 1900-tallet ble flere lagerbygg (depot) bygd, og fram til 1920 ble det etter hvert satt opp (og kjøpt) et 20-talls hus og brakker til ulike formål (forlegning og forpleining) i nedre kant av Furuskogen og på Krogbakken, og i sørdelen av leiren. Av disse første byggene var Nordre messe, Sykestua (senere HV-13s administrasjonsbygg), Soldatheimen (Kantina), Aristokraten og Demokraten. Både Nordre messe og Soldatheimen var bygd av andre og kjøpt av Forsvaret.

På 1800-tallet var det mer og mindre permanent skytebane inne på leirområdet. Det har vært skyteanlegg både i Skeftehaugen og i Raudåsen. I 1906 ble banen flyttet til området sør for Tranabakken (Sneppahaugen), og i 1995 tok man i bruk ny skytebane på Lerkehaug.

Utover 1920-tallet ble militæret bygd ned, og få endringer ble gjort på Steinkjersannan leir.

Okkupert
I perioden 1940-45 ble leiranlegget betydelig utbygd av den tyske okkupasjonsmakten. De bygde ut leiren betraktelig. Forlegningsbrakkene øst for Kongens gate, og det meste av nordre leirområde, ble satt opp under andre verdenskrig.

Sivilt etterkrigsbruk
Sommeren og høsten 1945 ble Steinkjersannan brukt som overføringsleir for tyske soldater som hadde tjenestegjort i Nord-Norge og skulle tilbake til Tyskland. Mens soldatene ventet på transport ble de satt til sivilt arbeid i distriktet.

I desember 1945 fikk Steinkjer kommune lov å bruke sju brakker i militærleiren. Fem brakker ble brukt til boliger/forretninger og ei til offentlige kontorer (blant annet Fylkeskontoret og Telegrafen). I tillegg ble «Kinobrakka» tatt i bruk som kulturhus. Kinoen var lokalisert der til Samfunnshuset sto ferdig i 1952. Boligbrakkene ble brukt til 1953.

Tysklandsbrigaden, IØ3 og Heimevernet
Etter andre verdenskrig fikk IR13 ansvaret for å sette opp en infanteribataljon i Norges okkupasjonsstyrke i Tyskland (Tysklandsbrigaden). Ca. 8.000 mann fikk sin opplæring på Steinkjersannan. Første bataljon reiste i 1947, og ordningen ble fast fram til 1952.

Da regimentsvis førstegangsopplæring ble avviklet, ble Steinkjersannan valg som sted for infanteriets rekruttskole i Midt-Norge (IØ3). 100.000 soldater fikk sin førstegangsopplæring på Steinkjersannan i perioden 1953 til 1994.

Heimevernet ble opprettet i 1947, og Steinkjersannan ble standkvarter for distriktstaben fram til 2005.

Nord-Trøndelag regiment nr. 13 hadde sin administrasjon på Steinkjersannan til 2002.

Fortløpende utbygd
Etter andre verdenskrig har det skjedd fortløpende utvikling av leiranlegget: Bygg er modernisert eller revet, og nye har kommet til. Regimentsbygget ble bygd i 1955. På 1960- og 1970-tallet ble det bygd undervisningsbygg, sykestue og kaserner, og i 1976 ble Søndre messe og befalsforlegningen Privaten oppført.

Utover 1980 og 1990-tallet ble det satt opp flere moderne garasjer og lagre øst for E6 i retning Krogbakken.

Makeskifteavtalen
Den 25. mai 1972 ble det inngått en avtale mellom Forsvaret og Steinkjer kommune med sikte på en bedre arealmessig tilrettelegging av Forsvarets aktivitet. Avtalen innebar at Henningvegen ble flyttet ned mot Figgja, og Forsvaret fikk bruksrett til området mellom Krogbakken og Figgja. Til gjengjeld fikk kommunen området mellom Kongens gate og jernbanen på Sannan, inklusive hallene.

Militærleiren avvikles
Tyskerbrakker ble skole i desember 1994 da 20 mål av nordre leirområdet ble kjøpt fra forsvaret, og flere renoverte "tyskerbrakker" ble tatt i bruk som lokaler for Steinkjer skole.

Våren 2004 ble eiendommen Steinkjersannan leir solgt til Hasle Gjerde for 24 millioner kroner. Han rev det meste av bygningsmassen, men tre kaserner, Søndre messe og de nyeste depotene er bevart. Den tidligere militærleiren er omgjort til et boligområde med 700 boenheter (2000 personer).

Steinkjer kommune kjøpte Teater-/kinobrakka og kasernen Namdalen i august 2004. Kinobrakka ble en del av Steinkjer skole. Kasernen Namdalen ble barnehage. Teater-/kinobrakka ble revet i november 2014. Brakkene som ble brukt til skole ble revet høsten 2017/våren 2018.

Ga Steinkjer liv
Til tross for at samlingene ikke varte så lenge, skapte øvelsene betydelig liv og virksomhet i Steinkjer. Under øvelsen var Steinkjer på 1800-tallet fullstendig dominert av militære. Hornsignaler lød i gatene både til oppstilling og utrykning. Reveljen vekket hele byen og tappenstrek avsluttet dagen. Tropper marsjerte til og fra Sannan gjennom byens gater. Ja, hele byen var en militærleir. Når alarmen gikk for «angrep» fulgt byens innbyggere andre verdenskrig som et annet skuespill.

Både befal og mening bodde privat rundt omkring i Steinkjer under øvelsene. I 1830 ble det bestemt at den «sivile øvrighet skulle anvise fornøden kvarterer» under militærøvelser, mot betaling. Korpssjefer skulle ha to værelser, kompanisjefer ett værelse, løytnanter ett værelse for to. Underoffiserer og menige skulle bo så mange på ett værelse som «sundheden tillod», og to i hver seng. Alle huseierne måtte på grunnlag av husets størrelser ta imot et visst antall militære. Det ble etablert militære kjøkkener rundt omkring i enkelte kjellere og bemannet med militærkokker.

En del offiserer bodde også på hotell. Spesielt ry som offiserskvarter hadde Håkkastua. Håkkas innehavere Serine Hågensen og Lovisa Toldnes er en del av militærhistoria i Steinkjer.

I 1900 brant store deler av Sørsia, og grunnlaget for privat innkvartering ble, i alle fall midlertidig, revet bort. Ført på 1900-tallet ble det bygd forlegnings- og forpleiningfasiliteter på ekserserplassen. Dette ble starten på Steinkjersannan som militærleir i betydningen med fast anlegg/infrastruktur.

Nesten nedlagt på 1860-tallet
På 1860-tallet blir Steinkjer kommune eier av Sannan gjennom kjøp av Steinkjergården. Samme år besluttet Forsvaret å flytte øvelsen til Øysand ved Trondheim. Ekserserplassen på Sannan var for liten. Saken ble tatt opp i bystyret. Det ble besluttet å utvide området, og tilby plassen mot en fast leie. Tilbudet fra Steinkjer kommune lød på leie av Sannan mot en avgift på 150 kroner. Forsvaret syntes dette var mye, og tilbød å leie plassen for 100 kroner. Etter litt fram og tilbake vedtok bystyret den 23. desember 1867 å leie ut Sannan til 100 kroner. Soldatene var tilbake på Sannan sommeren 1869, og St-Hans aften 1869 ble begivenheten feiret med en fest for befal og menige på Wimpelmannssalen - en fest det gikk frasagn om i lang tid etterpå.

Kilder

Minsås W. et al. (1996).: 
Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13. 1928-1995). Steinkjer.
Sommerschild, W.T. (1928).: 
Av Nordre Trondhjems infanteriregiments historie. Steinkjer

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Steinkjersannan 1920
Sykestua [Steinkjersannan]
Flere...
Relaterte artikler
Aristokraten [villa]
Ekserserhallene på nedre Sannan
Heimevernet [HV-13]
Infanteriets øvingsavdeling nr 3 (IØ3)
Kokk, Daniel
Kroghbakken [Krogbakken]
Kulefangervoll
Omstilling av Steinkjer kommune (1999 til 2005)
Poppellunden
Regiment nr 13
Regimentsbygget [Sannangata 3]
Sannan [bydel]
Sneppahaugen
Soldatheimen på Sannan
Steinkjer skole
Steinkjersainnan [vise] [Steinkjersannan]
Steinkjersandan postkontor
Steinkjersannan Hotell AS [Søndre messe]
Steinkjersannan [gate]
Steinkjersannan barnehage [Sannan barnehage]
Steinkjersannan skyte- og øvingsfelt
Steinkjersannanparken
Steinkjersannans venner
Teater-/kinobrakka Steinkjersannan
Telthuset [leirkapell]
Tyskerbrakke [tyskbrakke]
Tysklandsbrigadens veteranforening i Nord-Trøndelag
Verkstedbrakka [Steinkjersannan]
Mer om ...
Sannan
Steinkjersannan
Av interesse ...
Heistad, Egil
Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus
Nordtug, Olav
Aas, Torbjørn
Lassen, Fredrik Christian
Jørstad, Birger
Steinkjer Bys Vel
Posten i Steinkjer
Hansen, Otto
Egge, Peter Andreas
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt