Militærleir. Området på Steinkjerrsannan vært brukt til militære formål fra 1726 til 2005. Aktiviteten har variert i henhold til endringer i forsvarsordningen, men har gjennom tidene vært preget av samlingsplasser, øvingsområder, standkvarter for infanteriregimenter, rekruttskole og Heimevernet. Under den andre verdenskrig ble området benyttet av den tyske okkupasjonsmakten.

 

• Se og hør podkast om militærbyen Steinkjer.

 

Tidlige militære aktiviteter

Den norske hæren ble etablert i 1628 gjennom en krigsordinans fra Christian IV, basert på en ordning hvor gårder skulle stille med soldater. Øvelser og militær opplæring har vært en viktig del av hærens virksomhet fra starten av.

 

Steinkjersannan, eller «Stenkiær Moe i Sparbuen», er første gang nevnt som en «Rendevousplads» i 1726, og området ble brukt som samlingsplass for flere kompani under det 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og den Nordenfjeldske skiløperbataljon.

 

I 1787 betalte staten 9 riksdaler for leie av området fra Steinkjergården. I 1886 ble en avtale inngått mellom militæretaten og Steinkjer kommune om leie av ekserserplassen for 100 kroner årlig.

 

I 1900 ble Forsvarets område ytterligere utvidet. Lilletrana, Lerkehaug, Vangen og deler av Trana gård ble kjøpt, og Forsvaret sikret seg rett til å bruke Trana teglverks område som øvingsplass.

 

Bygging av leiranlegg

Det første militære bygget på Steinkjersannan ble oppført i 1838/1839 som et depot, kjent som et telthus. Dette huset er fortsatt bevart og ble rehabilitert som militært museum på Krogbakken i 2020.

 

Før 1900 var det få militære bygg på Sannan, kun enkelte lager. På 1900-tallet ble flere lagerbygg og brakker satt opp for ulike formål, inkludert forlegning og forpleining. Området ble videre utbygd etter første verdenskrig, og på 1920-tallet ble flere bygninger, som Nordre messe, Sykestua og Soldatheimen, etablert.

 

Tysk okkupasjon og etterkrigsbruk

Under den tyske okkupasjonen av Norge (1940–45) ble leiranlegget betydelig utbygd. Tyske styrker bygde flere forlegningsbrakker og anlegg i området.

 

Etter krigens slutt ble Steinkjersannan brukt som overføringsleir for tyske soldater som skulle returnere til Tyskland. I 1945 ble Steinkjer kommune tildelt flere brakker til sivilt bruk, og brakkene ble blant annet brukt til boliger, forretninger og offentlige kontorer. Kinobrakka fungerte som kulturhus frem til 1952.

 

Tysklandsbrigaden og Heimevernet

Etter andre verdenskrig fikk regimentet IR13 ansvar for å etablere en infanteribataljon i den norske okkupasjonsstyrken i Tyskland, kjent som Tysklandsbrigaden. Mellom 1947 og 1952 ble ca. 8000 soldater opplært på Steinkjersannan.

 

Fra 1953 ble Steinkjersannan valgt som opplæringssted for infanteriets rekruttskole i Midt-Norge (IØ3), hvor mer enn 100 000 soldater fikk førstegangsopplæring frem til 1994. Heimevernet ble etablert i 1947, og Steinkjersannan fungerte som standkvarter for distriktstaben til 2005.

 

Utvikling og modernisering

Etter krigen ble leiranlegget kontinuerlig utbygd og modernisert. Blant annet ble regimentsbygget oppført i 1955, og på 1960- og 1970-tallet ble flere undervisningsbygg, sykestue og kaserner bygget. I 1976 ble Søndre messe og befalsforlegningen Privaten oppført.

 

I 1972 (25.5.1972) ble en avtale inngått mellom Forsvaret og Steinkjer kommune for bedre arealmessig tilrettelegging, og Forsvaret fikk bruksrett til området mellom Krogbakken og Figgja. Til gjengjeld fikk kommunen området mellom Kongens gate og jernbanen på Sannan, inklusive hallene.
 

 

Avvikling av leiren

I 1994 ble flere brakker, inkludert de som tidligere var brukt av tyskerne, omgjort til skolelokaler. I 2004 ble Steinkjersannan solgt til Hasle Gjerde for 24 millioner kroner. De fleste bygningene ble revet, men tre kaserner, Søndre messe og nyere depoter ble bevart. Området ble omgjort til et boligområde med 700 boenheter.

 

Steinkjer kommune kjøpte Kinobrakka og kasernen Namdalen i 2004. Kinobrakka ble en del av Steinkjer skole, og kasernen ble omgjort til barnehage. Begge bygningene ble revet henholdsvis i 2014 og 2017–2018.

Ga Steinkjer liv
Militærøvelsene på Steinkjersannan brakte liv og aktivitet til Steinkjer, særlig på 1800-tallet. Under øvelsene var byen fullstendig preget av militære aktiviteter. Hornsignaler lød gjennom gatene for oppstilling og utrykning, og reveljen vekket hele byen, mens tappenstrek markerte dagens slutt. Soldater marsjerte gjennom gatene til og fra Sannan, og byen fremsto nærmest som en stor militærleir. Når alarmen gikk for "angrep", ble øvelsene fulgt av innbyggerne med en interesse som om det var teater.

 

Innkvartering og lokale løsninger

Både befal og menige ble innkvartert privat rundt om i Steinkjer under øvelsene. I 1830 ble det bestemt at den «sivile øvrighet skulle anvise fornøden kvarterer» til militæret, mot betaling. Korpssjefer skulle ha to værelser, kompanisjefer ett, mens løytnanter delte ett værelse to og to. Underoffiserer og menige bodde så mange som mulig i hvert værelse, så lenge «sundheden tillod», med to personer i hver seng. Husstandene i byen måtte ta imot militære basert på husets størrelse. I tillegg ble det opprettet militære kjøkkener i enkelte kjellere, bemannet med kokker fra hæren.

Offiserene bodde ofte på hotell, og særlig kjent som offiserskvarter var Håkkastua. Innehaverne, Serine Hågensen og Lovisa Toldnes, har sin plass i Steinkjers militærhistorie.

 

Brann og utvikling av leiren

I 1900 ødela en storbrann deler av Sørsia i Steinkjer, noe som midlertidig reduserte kapasiteten for privat innkvartering. Dette førte til at militæret begynte å bygge forlegnings- og forpleiningsfasiliteter på Sannan. Dette markerer starten på utviklingen av Steinkjersannan som en militærleir med permanent infrastruktur.

 

Nesten nedlagt på 1860-tallet

På 1860-tallet kjøpte Steinkjer kommune området Sannan fra Steinkjergården. Samtidig vurderte Forsvaret å flytte øvelsene til Øysand ved Trondheim, da ekserserplassen på Sannan ble ansett som for liten. Steinkjer kommune tok opp saken i bystyret og besluttet å tilby en utvidelse av området mot en fast årlig leie. Forsvaret syntes kommunens tilbud på 150 kroner var for høyt og tilbød i stedet 100 kroner. Etter forhandlinger vedtok bystyret den 23. desember 1867 å leie ut Sannan til Forsvaret for 100 kroner i året. Soldatene returnerte sommeren 1869, og St. Hans-aften samme år ble begivenheten feiret med en stor fest for befal og menige i Wimpelmannssalen – en feiring som ble husket i lang tid.