Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Trana Teglverk A/S

Trana Teglverk A/S
Trana teglverk: Utover 1960 tallet ble det gjort flere investeringer i industrianlegget i Lerkehaugbakkene. (Foto: widerøsamlingen, Steinkjer bibliotek [1960])

120 års industrihistorie.

Trana Teglverk representerer en epoke på 120 år med teglproduksjon ved Figgjaelva, fra manuell håndverksproduksjon ved gårdsteglverket på Trana til moderne industrivirksomhet. Produksjonen opphørte i 1970, men virksomheten etterlot seg et betydelig fotavtrykk i regionens industrihistorie.

 

Fra gårdsteglverk til moderne industri

Teglverkdriften startet omkring 1852/53 da det første teglverket på Tranagårdens grunn ble etablert. Verket ble anlagt av Inger Margrethe Gram på Stor-Trana, inspirert av hennes bror, David Andreas Gram jr., som allerede drev teglproduksjon ved By gård. Dette gårdsteglverket ble videreført av senere eiere av Tranagården og ga arbeid til gårdsfolket i lavsesongen, selv om driften var sterkt sesongavhengig.

 

I 1899 ble Trana Teglverk etablert som en videreføring av gårdsteglverket. Det nye teglverket ble plassert på Krogbakken, nær husmannsplassen Mælen. Grunnleggerne inkluderte forretningsmannen O.H. Grindberg, sakfører Eigil Steen, disponent Ananias Kleven og lege E. Schnitler. Produksjonen startet i 1900 med en arbeidsstokk på 40 under høysesongen, og etterspørselen økte raskt, særlig etter Sørsiabrannen samme år, som ødela store deler av Steinkjer.

 

Etableringen av aksjeselskapet Trana Teglverk

Den 27. april 1918 ble Trana Teglverk AS stiftet med en aksjekapital på 120 000 kroner og 65 aksjonærer. Gårdbruker Mikael H. Benum fra Beitstad ble valgt som styreleder, og det nye selskapet investerte betydelig i modernisering.

Drift og betydning

Gjennom mellomkrigstiden og etterkrigstidens gjenreising opplevde Trana Teglverk betydelig etterspørsel. På sitt høydepunkt i 1947 produserte verket over 2,2 millioner enheter med en arbeidsstokk på 47 personer.

 

Verket var en av de største arbeidsplassene i regionen, men driften var sesongavhengig, og konkurransen fra nye byggematerialer gjorde at lønnsomheten sank utover 1960-tallet. Til tross for rimelig bra avsetning, gode leirtak og en stabil arbeidsstokk på 25 mann, valgte styret å avvikle virksomheten i 1970.

 

Andre teglverk i området

Området rundt Figgjaelva huset flere teglverk:

Avvikling og ettertid

Etter 1970 ble Trana Teglverk en del av historien, men arven etter virksomheten lever videre som et symbol på regionens industrielle utvikling og tilpasning til skiftende behov i samfunnet

Kilder

Grande, L.A.: 
Trana Tegelverk. (1948).

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
08.02.25
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3535
Antall bilder:
5462

 
 

Trana Teglverk A/S

Trana Teglverk A/S
Trana teglverk: Utover 1960 tallet ble det gjort flere investeringer i industrianlegget i Lerkehaugbakkene. (Foto: widerøsamlingen, Steinkjer bibliotek [1960])

120 års industrihistorie.

Trana Teglverk representerer en epoke på 120 år med teglproduksjon ved Figgjaelva, fra manuell håndverksproduksjon ved gårdsteglverket på Trana til moderne industrivirksomhet. Produksjonen opphørte i 1970, men virksomheten etterlot seg et betydelig fotavtrykk i regionens industrihistorie.

 

Fra gårdsteglverk til moderne industri

Teglverkdriften startet omkring 1852/53 da det første teglverket på Tranagårdens grunn ble etablert. Verket ble anlagt av Inger Margrethe Gram på Stor-Trana, inspirert av hennes bror, David Andreas Gram jr., som allerede drev teglproduksjon ved By gård. Dette gårdsteglverket ble videreført av senere eiere av Tranagården og ga arbeid til gårdsfolket i lavsesongen, selv om driften var sterkt sesongavhengig.

 

I 1899 ble Trana Teglverk etablert som en videreføring av gårdsteglverket. Det nye teglverket ble plassert på Krogbakken, nær husmannsplassen Mælen. Grunnleggerne inkluderte forretningsmannen O.H. Grindberg, sakfører Eigil Steen, disponent Ananias Kleven og lege E. Schnitler. Produksjonen startet i 1900 med en arbeidsstokk på 40 under høysesongen, og etterspørselen økte raskt, særlig etter Sørsiabrannen samme år, som ødela store deler av Steinkjer.

 

Etableringen av aksjeselskapet Trana Teglverk

Den 27. april 1918 ble Trana Teglverk AS stiftet med en aksjekapital på 120 000 kroner og 65 aksjonærer. Gårdbruker Mikael H. Benum fra Beitstad ble valgt som styreleder, og det nye selskapet investerte betydelig i modernisering.

  • Egen jernbane: I 1951 fikk verket sitt eget diesellokomotiv til leiretransport.
  • Elektrifisering: Elektrisk drift av maskinene ble innført allerede i 1921.
  • Ny infrastruktur: Nye bygg og anlegg inkluderte blant annet lagerbygg (1957), elektrisk tørkeanlegg (1960), og oljefyringsanlegg (1966).

Drift og betydning

Gjennom mellomkrigstiden og etterkrigstidens gjenreising opplevde Trana Teglverk betydelig etterspørsel. På sitt høydepunkt i 1947 produserte verket over 2,2 millioner enheter med en arbeidsstokk på 47 personer.

 

Verket var en av de største arbeidsplassene i regionen, men driften var sesongavhengig, og konkurransen fra nye byggematerialer gjorde at lønnsomheten sank utover 1960-tallet. Til tross for rimelig bra avsetning, gode leirtak og en stabil arbeidsstokk på 25 mann, valgte styret å avvikle virksomheten i 1970.

 

Andre teglverk i området

Området rundt Figgjaelva huset flere teglverk:

  • Steinkjergårdens teglverk, anlagt i 1853 av landhandler Henrik Lysholm Engelsen, ble senere forpaktet ut og nedlagt i 1868.
  • Gårdsteglverket på Trana ved Figgjaelva, som la grunnlaget for etableringen av Trana Teglverk, hadde en viktig rolle i å sysselsette lokalbefolkningen og bidra til bosetning i området.

Avvikling og ettertid

Etter 1970 ble Trana Teglverk en del av historien, men arven etter virksomheten lever videre som et symbol på regionens industrielle utvikling og tilpasning til skiftende behov i samfunnet

Kilder

Grande, L.A.: 
Trana Tegelverk. (1948).

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Trana Teglverk A/S - tegning
Trana teglverk A/S - gml
Flere...
Relaterte artikler
Steinkjergården
Sørsiabrannen i 1900
Teglverkstunet
Teglverksvegen
Tranabakken [boligområde]
Øvre-Trana gård
Mer om ...
Gjenreisning
Næringsvirksomhet
Sannan
Trana
Av interesse ...
Steinkjer kommune
Tinghuset i Steinkjer
Johnsen, Erling
Verran kommune
Bentsen, Theodor
Malm (tettsted)
Bartnes kapell
Benum, Olav
Rosenvinge, Isach
Øksnes, Oskar
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt