Trana teglverk

Trana teglverk: Utover 1960 tallet ble det gjort flere investeringer i industrianlegget i Lerkehaugbakkene. (Foto: widerøsamlingen, Steinkjer bibliotek [1960])

Teglverkdrifta ved Figgjaelva har gjennomlevd tre epoker: Manuell håndverksproduksjon (gårdsteglverket på Trana), mekanisk masseproduksjon (Trana Teglverk) og moderne industrivirksomhet (Trana Teglverk AS). I 120 år ble det produsert teglprodukter på nordsida av Figgjaelva før verket ble nedlagt i 1970.

I 1899 ble Trana Teglverk etablert på Krogbakken sørøst for Steinkjer, like ved husmannsplassen Mælen. Trana Teglverk var en videreføring av gårdsteglverket til Stor-Trana, som hadde vært i virksomhet i knappe 50 år. Selskapet Trana Teglverk ble dannet av forretningsmann O.H. Grindberg, sakfører Eigil Steen, disponent Ananias Kleven og lege E. Schnitler.
 
Produksjonene ble satt i gang året etter, og i 1900 var verket i full gang med en arbeidsstokk på 40 i høgsesongen. Tidspunktet for oppstarten var gunstig, for i 1900 brant halve Steinkjer i den såkalte Sørsiabrannen. Den nye byen skulle bygges opp i henhold til reglene om murtvang i sentral strøk Gjenoppbyggingen etterspurte all den steinen som verket klarte å produsere.
 
Aksjeselskapet Trana Teglverk
Trana Teglverk var lite innstilt på å satse på drensrør til landbruket. Dette førte til at en del folk tilknyttet jordbruksnæringene overveide å starte eget teglverk. I stedet fikk man lovnad på å overta Trana Teglverk. 
 
Den 27. april 1918 ble det nye Trana Teglverk AS konstituert, med en aksjekapital på 120.000. Det var 65 stiftere. Gårdbruker og eier av Tørre verk i Beitstad Mikael H. Benum ble valgt som styreformann. I tillegg besto styret av gårdbruker Ole H. Langhammer fra Følling og overrettssakfører Asm. Schiefloe. Det ble også valgt et representantskap på 12 medlemmer, under ledelse av ingeniør A. Olsen fra Inderøy. Bestyrer ble Joh. Ramberg, og John Dalemark, tidligere arbeider ved gammelverket, ble ansatt som arbeidsformann.
 
Egen jernbane
Ved oppstarten av Trana Teglverk AS ble verket modernisert. Blant annet ble det innkjøpt ny drensrørpresse. I 1921 gikk man over til elektrisk drift av maskinene. I 1951 ble det blant annet anskaffet diesellokomotiv til transport av leire og gravemaskinene inne på fabrikkområdet. I 1957 ble det oppført nytt lagerbygg, i 1960 ble strykehuset bygd om samtidig som det ble montert elektrisk tørkeanlegg og i 1966 ble det investert i oljefyringsanlegg.
 
Utover 1920-årene var det sesongdrift ved teglverket, men på slutten av 1930-årene fikk Norge økonomiske oppgangstider, og investeringslysten og byggevirksomheten steg. Verket gikk for fullt under andre verdenskrig. Etterkrigstidens gjenreising ga arbeid, og etterspørselen var større enn hva man klarte å betjene. I 1947 hadde Trana Teglverk et omsetningsmessig topp år. 2.242.300 enheter ble produsert med en arbeidsstokk på 35 i råproduksjonene, og 12 i brenneriet.
 
Trana Teglverk AS var en av de største arbeidsplassene i distriktet på 1940-tallet.  Utover 1960-tallet var det drøyt 20 mann i arbeid ved verket.
 
Avviklet i 1970
Leire fra Trana Teglverks eget område tok slutt i 1951. Fra 1952 ble leire hentet fra Nanstadmyra etter avtale med militæret. I 1966 tok også denne forekomsten slutt. Etter dette ble leire levert av Olav Rannem.
 
Da gjenreisingen var ferdig fikk Teglverket merke konkurransen blant annet fra nye bygningsprodukter. Det ble dårlig lønnsomhet  utover 1960-tallet, og i 1970 valgte styret å avvikle virksomheten. Dette til tross for at man hadde rimelig bra avsetning på sine produkter, gode leirtak og en arbeidsstokk på 25 mann.
 
Gårdsteglverkene
Omkring 1852/53 ble det første teglverket på Tranagårdens grunn bygd. Dette teglverket ble bygd noen hundre meter opp langs Figgjaelva. Det var Inger Margrethe Gram på Stor-Trana som etablerte verket. Hun ble sikkert inspirert av sin bror David Andreas Gram jr. som hadde startet med teglbrenning ved By gård.

Gårdsteglverket ble videreført av de senere eierne av Tranagården: S. Chr Tichelieu, Rudolf Rosenvinge, O.A. Rennemo og Uldrik Sverdrup.

Teglverket ble utover 1860 årene delvis forpaktet bort. For Trana-gården var det hensiktsmessig å ha verket, slik at det ga arbeid til gårdsfolket i lavsesongene på gården. Men teglverket hadde dessverre delvis sesong samtidig med onnene i jordbruket. Bare brenningen kunne foregå utover førjulsvinteren. Teglverksdrifta var avhengig av telefri leire ved uttak av råmaterialer, og sol og varme for å tørke materialene. Driften var derfor hovedsakelig knyttet til sommeren.
 
Verket ga også en del ny bosetting i området. Spesielt i Tranabakkan der flere av beboerne var dagarbeider ved teglverket.
 
Steinkjergården hadde også et teglverk ved utløpet av Figgjaelva. Dette ble anlagt i 1853 av landhandler Henrik Lysholm Engelsen. Dette verket lå mellom nåværende vegbru og jernbanebru. Da Steinkjergården ble kjøpt av Steinkjer kommune ble teglverket forpaktet bort. Den siste som forpaktet teglverket var brennevinhandler og fiskebruksreder Sivert Frøseth fra Steinkjer. Dette verket ble nedlagt i 1868.
 

Kilder