Trana Teglverk A/S

Trana teglverk: Utover 1960 tallet ble det gjort flere investeringer i industrianlegget i Lerkehaugbakkene. (Foto: widerøsamlingen, Steinkjer bibliotek [1960])

En stor arbeidsplass ved Figgja i Steinkjer etter andre verdenskrig.

Teglverk ved Figgja i Steinkjer. Virksomheten representerer om lag 120 år med teglproduksjon, fra gårdsteglverk på Trana til moderne industridrift. Produksjonen ble avviklet i 1970.

Trana Teglverk lå på Trana gårds grunn, mellom Figgja og Lerkehaugvegen. Teglverket var en av de større industriarbeidsplassene i Steinkjerområdet og hadde stor betydning for lokal byggevirksomhet og sysselsetting.

Fra gårdsteglverk til industri

Teglverksdrifta på Trana startet omkring 1852/1853, da det første teglverket på Tranagårdens grunn ble etablert. Verket ble anlagt av Inger Margrethe Gram på Stor-Trana, inspirert av broren David Andreas Gram jr., som drev teglproduksjon ved By gård.

Gårdsteglverket ble videreført av senere eiere av Tranagården. Produksjonen ga arbeid til gårdsfolket i deler av året, men drifta var sesongavhengig.

Trana Teglverk etablert i 1899

I 1899 ble Trana Teglverk etablert som en videreføring av gårdsteglverket. Det nye teglverket ble lagt til Krogbakken, nær husmannsplassen Mælen.

Blant initiativtakerne var forretningsmannen O.H. Grindberg, sakfører Eigil Steen, disponent Ananias Kleven og lege E. Schnitler. Produksjonen startet i 1900. I høysesongen hadde verket rundt 40 ansatte.

Etterspørselen etter tegl økte raskt, blant annet etter Sørsiabrannen i 1900, da store deler av Steinkjer ble ødelagt.

Aksjeselskap fra 1918

Trana Teglverk A/S ble stiftet 27. april 1918. Selskapet hadde en aksjekapital på 120 000 kroner og 65 aksjonærer. Gårdbruker Mikael H. Benum fra Beitstad ble valgt til styreleder.

Det nye selskapet investerte i modernisering av produksjonen og anlegget. Blant tiltakene var:

• elektrisk drift av maskinene, innført i 1921
• eget diesellokomotiv til leiretransport, tatt i bruk i 1951
• nytt lagerbygg, oppført i 1957
• elektrisk tørkeanlegg, tatt i bruk i 1960
• oljefyringsanlegg, installert i 1966

Produksjon og arbeidsplass

Trana Teglverk hadde stor aktivitet i mellomkrigstida og i etterkrigstidas gjenreisingsperiode. På sitt høyeste, i 1947, produserte verket over 2,2 millioner enheter og hadde 47 ansatte.

Verket var en viktig arbeidsplass i Steinkjerområdet, men produksjonen var lenge preget av sesongsvingninger. Utover 1960-tallet ble lønnsomheten svekket, blant annet på grunn av konkurranse fra nye byggematerialer.

Til tross for relativt god avsetning, gode leirtak og en stabil arbeidsstokk på rundt 25 mann, vedtok styret å avvikle virksomheten. Produksjonen opphørte i 1970.

Andre teglverk ved Figgja

Området ved Figgja hadde flere teglverk. Steinkjergårdens teglverk ble anlagt i 1853 av landhandler Henrik Lysholm Engelsen. Verket ble senere forpaktet bort og lagt ned i 1868.

Gårdsteglverket på Trana ved Figgjaelva la grunnlaget for den senere etableringen av Trana Teglverk. Samlet viser teglverksdrifta hvordan leirressursene langs Figgja ble utnyttet til lokal industri og byggematerialproduksjon.

Ettertid

Etter nedleggelsen i 1970 ble Trana Teglverk en del av Steinkjers industrihistorie. Virksomheten står som et eksempel på overgangen fra gårdsbasert håndverksproduksjon til mekanisert industri, og på hvordan lokale naturressurser, byggebehov og arbeidsliv hang sammen i utviklingen av Steinkjer.

Kilder