Norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket.
Fylkesmannen, som fra 1. januar 2020 er omdøpt til statsforvalteren, er en norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket. Embetet har røtter i den norske forvaltningens historie, helt tilbake til syssel- og lensordningen, og ble formelt innført i 1662, da Norge ble delt inn i amt (embetsdistrikt), hvor en amtmann ledet styret for hvert amt.
Betegnelsen "fylkesmann" og omdøping til statsforvalter
I 1919 ble betegnelsen amtmann endret til fylkesmann. 1. januar 2020 ble fylkesmannstitlene ytterligere endret til statsforvalter som en del av en større forvaltningsreform. I dag finnes det 18 statsforvaltere i Norge, med Oslo og Akershus som deler én statsforvalter. Statsforvalteren representerer regjeringen på regionalt nivå og er ansvarlig for å sikre at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført i fylket. Statsforvalteren har myndighet til å behandle og avgjøre saker som er tillagt embetet etter lov eller forskrift.
Spesialavdelinger og ansvarsområder
Statsforvalteren har flere spesialavdelinger som håndterer ulike forvaltningsområder, blant annet:
Disse avdelingene har ansvar for et bredt spekter av oppgaver, som blant annet person- og familierett, forsvarsberedskap, og tilsyn med fylkets kommuner.
Stiftsdireksjonen
I de fylkene hvor et bispedømme har sete, utgjør statsforvalteren og biskopen sammen stiftsdireksjonen. Frem til 1919 ble fylkesmannen kalt stiftsamtmann i disse områdene.
Statsforvalteren spiller en sentral rolle i den norske forvaltningen, med ansvar for både administrasjon og tilsyn på regionalt nivå, og har et bredt spekter av oppgaver knyttet til både statlig og kommunal forvaltning.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
