Russetogtradisjonen i Steinkjer

Glade russ: Fra Borgertoget i Steinkjer. (Foto: Morten Stene [17. mai 2013])

Steinkjers første russetog gikk i 1935, og russen hadde eget 17. mai-tog fram til og med 1969.

Russ, russetog og russefeiring er betegnelser på tradisjonen med at avgangseleven ved videregående skole feirer at den obligatoriske skolegangen er over. Kjernen i den offentlig feiring har vært «uniformering» av gruppen i mai måned, ulike former for festlig atferd og tog i gatene 17. mai.

Eget russetog fra 1935 til 1969

Det første russetoget i Steinkjer var i 1935, i forbindelse med at Steinkjer landsgymnas uteksaminerte de første studentene/elevene.  Fram til 1970 var det et separat russetog, som de første årene fikk stor oppmerksomhet og hadde en betydelig underholdningsverdi i form av kreative påfunn og slående plakatkommentarer og «presidentens» tale på torget.  

En del av folke-/borgertoget

Fra 1970 ble russetoget i Steinkjer en del av folketoget/borgertoget - en tradisjon som har vedvart fram til i dag [2022].

Russens innhold i feiringen har forandret seg med endingene i tida (og skolesystemet), og i dag går feiringen over flere uker og omfatter blant annet russerevy, russeavis, russetreff/-camper og rulling med russebuss og -van. Russetogets rolle er primært en «takk for oss»-hilsen til kommunens innbyggere på nasjonaldagen.

Russefrakker

Tradisjonen med russefrakker er trøndersk. Frakkene hadde gjerne flotte tegninger og fyndige meldinger fra medrusser. Frakkenes uttrykk endret seg med årene, fra en start med et mer «snilt preg» til perioder med adskillig mer skarpe og vågale budskap.

Tradisjonen startet trolig på 1930, tallet, med ble «vanlig» etter andre verdenskrig. Det er litt usikker når russen brukte russefrakk første gang i Steinkjer.

Russefrakkene har dabbet av utover 2000-tallet og har vært borte fra slutten av 2010-tallet i Steinkjer.

Nasjonal russehistorie

Russetradisjonen kan spores tilbake til 1700-tallet. Russefeiringen i nåværende form stammer fra 1905.

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet. For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Etter eksamen fikk kandidatene et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Besto de eksamen – examen depositionis på latin –  ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne kandidatene kalle seg studenter.

Ordet russ

Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Luene kom i 1905

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skolene i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi. I dag er det flere russefarger, med tildeles stedlige variasjoner.   

Trønderske russefrakker

Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig laboratoriefrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger på ryggen.

Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.

Kilder