Per 2013 hadde Steinkjer to videregående skoler: Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole. Samlet hadde de rundt 1300 elevplasser fordelt på 12 studieretninger, og omkring 300 ansatte.

Videregående opplæring gir et mangfold av studieprogram og lærefag som fører fram til studie- eller yrkeskompetanse etter tre til fire års skolegang. Fra 1964 ble de videregående skolene fylkeskommunale.

Betegnelsen videregående skole ble innført ved lov i 1974 og satt i verk fra skoleåret 1977. Tidligere betegnelser var borgerskole, middelskole, realskole, yrkesskole og gymnas - og fellesbegrepet høyere skoler.

Historisk bakgrunn

Steinkjer har hatt høyere skoler siden midten av 1800-tallet, både av allmenndannende og praktisk art. Byen fikk tidlig en regional og nasjonal rolle som skolesenter, blant annet gjennom Statens Skogskole (1880), Vaartun hagebruksskole (1901), Landsgymnaset (1932), Thorp og Andersens Handelsskole (1935) og Innherred Yrkesskole (1948).

Høyere allmennskolen

Kommunale høyere allmennskolen i Steinkjer ble opprettet i januar 1875 som en borgerskole.

• Stenkjær Borgerskole åpnet 9. januar 1875. Den hadde fellesundervisning for gutter og jenter i alderen 7–11 år, og egne klasser for gutter og jenter mellom 11 og 15 år.
• Allerede i 1853 ble det (forsøkt) startet en høyere allmennskole i byen, men søkningen var liten, og skolen ble nedlagt i 1859.
• I 1868 ble det opprettet en privat pikeskole, og i 1872 en privat gutteskole. Disse ble innlemmet i borgerskolen i 1875.

Stenkjær Middelskole og realskole

• I 1877 ble borgerskolen omdannet til kommunal middelskole med forberedelsesskole, engelsklinje og pikelinje. Den fikk navnet Stenkjær Middelskole og startet fra skoleåret 1878.
• Middelskolen konkurrerte i praksis med allmueskolen, ettersom begge tok inn elever fra sjuårsalderen. Middelskolen ble særlig valgt av barn fra bedrestilte familier, mens allmueskolen hadde flest elever fra arbeider- og småkårshjem.
• I 1893–1895 ble de laveste klassene i middelskolen overført til folkeskolen, og konkurransen opphørte.
• I 1904 ble middelskolen lagt under kommunens skolestyre og fikk navnet Steinkjer kommunale høyere allmennskole.
• I 1935 ble navnet middelskole endret til realskole.
• Realskolen ble avviklet i forbindelse med innføringen av ungdomsskolen. I skoleåret 1971/72 gikk de siste elevene ut av realskoleklasser, mens de første ungdomsskoleklassene startet høsten 1970.

Lokalisering

• De høyere allmenne skolene hadde lokaler i Wimpelmannsgården (Svein Jarls gate 23) fra 1872 og flyttet til Skolegata 22 i 1904.
• Fra 1904 hadde skolene tilhold i Skolegata 22, sammen med grunnskolen.
• På 1930-tallet ble området rundt Skolegata 22 utviklet til et større skoleanlegg, med gymnasbygg og et nytt tredelt undervisningsbygg på 1950-tallet.
• På 1960-tallet ble de videregående skolene flyttet til Guldbergaunet.

Nasjonal og juridisk bakgrunn for skolesystemet

Det norske utdanningssystemet har røtter i middelalderen, da kirken etablerte katedralskoler etter europeisk mønster (1152). Etter reformasjonen ble disse omgjort til latinskoler, og med innføringen av obligatorisk konfirmasjon på 1700-tallet kom lov om allmueskoler (1739).

På 1800-tallet ble utdanningssystemet modernisert. Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811, og fra 1820-årene kom lover som regulerte allmueskolen, lærerseminarer og byskoler. Skolelovene av 1860 og 1889 etablerte fastskoleordning og en sjuårig folkeskole for alle barn. Lov om høyere allmennskoler (1869) innførte middelskoler og gymnas som rammelagte eksamensskoler.

Med enhetsskolevedtaket i 1920 ble syvårig folkeskole felles opptaksgrunnlag for videre utdanning. På 1960-tallet fulgte lovvedtak som innførte niårig grunnskole og ga fylkeskommunene ansvar for videregående opplæring.

Senere reformer har samlet lovverket og utvidet retten til utdanning: Opplæringsloven av 1998 regulerer grunnskole og videregående opplæring, mens universitets- og høyskoleloven av 2005 gjelder høyere utdanning. Norge har i dag et helhetlig utdanningsløp fra barnehage til universitet, forankret i nasjonale lover og internasjonale rammeverk.