Våttåbakkenskjæringen

Skjæring: Steinkjermorenen gjennomgraves for å gi plass til jernbanen. I bakgrunnen Steinkjer sentrum. (Foto: Foreningen gamle Steinkjer)

Våttåbakkenskjæringen var den største grusskjæringen i jernbanebyggingens historie i sin tid. Totalt ble 125 000 kubikkmeter grus gravd ut.

Skjæringen ved Våttåbakken representerte jernbanens forsering av den massive morenen som omkranser Steinkjer. Den ferdige utravingen målte 85 meter i lengde og var opptil 21 meter dyp. Grusen som ble utvunnet, ble blant annet brukt til å fylle opp tomta til Steinkjer stasjon og til bygging av jernbanetraseen i området.

Transportutfordringer

Gruskjøringen fra Våttåbakken måtte delvis gjennomføres før jernbanesporet var på plass. Anleggsutstyret ble derfor transportert sjøveien, noe som medførte betydelige utfordringer. Blant annet måtte en dampdrevet gravemaskin, kalt «Saturnus», fraktes til området. Maskinen bidro til å laste opp 62 000 kubikkmeter grus, mens tilsvarende mengder ble gravd ut for hånd.

Lokomotiv og gruskjøring

Et lokomotiv ble også brukt til gruskjøringen – det første lokomotivet i Steinkjer. Dette veide 13 tonn og ble fraktet med dampskipet «Værdalen». Lokomotivet måtte løftes på land ved flo sjø før det kunne tas i bruk. I løpet av anleggsperioden transporterte det rundt 67 000 kubikkmeter grus.

Betydning

Våttåbakkenskjæringen står som et vitnesbyrd om ingeniørkunst og logistiske utfordringer knyttet til tidlig jernbanebygging i Norge. Skjæringen var avgjørende for utviklingen av jernbanen i Steinkjer-regionen og bidro til moderniseringen av infrastrukturen i området.