Den tidligere Egge gårds gårdsanlegg. I dag park og fornminneområde med restene fra Egge gård, hageanlegg og amfi.

Kommunalt i 1984
Parkanlegg og fornminneområdet ble overtatt av Steinkjer kommune 21. september 1984. Området er underlagt utvidet kulturminnevern. Siden 1994 forvaltes området av stiftelser Egge museum.
 

Historisk

Gården Egge ved Steinkjer nevnes som høvdingsete flere ganger i sagaene. Navngitte personer som Trond Haka, Olve, Sigrid og Kalv Arnesson skal ha hatt sete på gården. Dette var sentrale skikkelser i striden mellom høvdingmakt og sentralmakt, og mellom hedensk tro og den kristne tro på 900-1000-tallet.

Sagaene gir også innblikk i blotingene på Mære der Eggehøvdingens posisjon får plass i norsk historie som en religiøs leder av seremonier og ritualer.

Gravhaugene rundt gårdstunet på Egge er datert til vikingtid, og styrker antakelsen om at høvdinggården var plassert omtrent der hvor restene etter de siste husene på gården ligger i dag.

Høvdingsete

Høvdingsetet på Egge inngikk i en utvikling der makt, samfunnsorganisasjon og nasjonsbygging var sentralt. Rundt år 1000 ble samfunnsstrukturene utfordret gjennom vikingkongenes krav om innordning under ett rikskongedømme. Dette førte til konflikter, og høvdingen på Egge var sentrale personene i denne striden.

Som leder av de religiøse samlingene på Mære var høvdingen på Egge bindeleddet mellom menneskene og den norrøne gudeverden. Han kunne ikke la seg diktere av tronarvinger som hevdet å ha sin kongsrett av en annen gud enn den høvdingen selv var representant for.

Trøndelag viktig

Motstanden mot rikskongedømmet sto særlig sterkt i det trønderske bondearistokratiet. Derfor var det nødvendig å nedkjempe den trønderske høvdingmakta. Like klart var det at Eirik og Svein Jarl, og senere Olve på Egge og Kalv Arnesson etter han, måtte stille seg i spissen for motstanden mot rikskongen - som ble oppfattet som en trussel mot bondearistokratiet sin posisjon på.

Slagene på Mære og Stiklestad

Olve på Egge måtte bøte med livet da han ikke ville underkaste seg kongens vilje om å slutte med blotingen på Mære i 1021.

Konflikten mellom høvdingmakt og kongedømme fikk et klimaks på Stiklestad i 1030. Olav Haraldsson kunne ikke vinne makta i Norge uten å ta et oppgjør med de mektige bondehøvdingene i Trøndelag. Olav måtte nok en gang ta et oppgjør med Eggehøvdingen, denne gangen Kalv Arnesson. Og Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad.