Skipsfører, oppdager og polfarer. [Otto Neuman Knoph Sverdrup] Født 31. oktober 1854 på Horstad gård i Bindal. [Enkelte kilder oppgir 1855 som fødselsår.] Han var sønn av gårdbruker Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup (1833–1914) og Petra ("Petrikke") Neuman Knoph (1831–1885). Død 26. november 1930 i Sandvika. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Sverdrup vokste opp i Bindal og var bosatt i Steinkjer fra 1874. I 1908 kjøpte han Villa Walle i Sandvika, som han kalte Homewood, og bodde der til sin død.

Han regnes som en av de tre store i norsk polarhistorie, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.

Utdanning

• Styrmannseksamen i Christiania (1875)
• Skolegang i Trondhjem (1876–1877)
• Skipsførereksamen i Kristiania (1878)

Arbeidserfaring

• Sjømann i utenriksfart (1871–1874)
• Styrmann og kaptein på flere fartøy, blant annet D/S Trio (1878)
• Deltaker på Nansens ekspedisjon over Grønland (1888)
• Kaptein på Fram under den første Fram-ekspedisjonen (1893–1896)
• Leder for den andre Fram-ekspedisjonen (1898–1902)
• Kolonist på Cuba (1906–1909)
• Leder for unnsetningsekspedisjoner i Ishavet (1914 og 1920)
• Ekspedisjonsleder til Svalbard (1923)

Polarekspedisjoner

Grønlandsekspedisjonen 1888

I 1888 var Sverdrup blant deltakerne i Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland, sammen med Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen. Etter en dramatisk båttur startet skiferden fra Umivik 15. august 1888, og de ankom Ameralikfjorden på vestkysten 29. september samme år. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

Den første Fram-ekspedisjonen 1893–1896

I 1893 fikk Sverdrup kommandoen på polarskuta Fram på Nansens ekspedisjon over Polhavet. Fram seilte fra Vardø, passerte Novaja Semlja og frøs fast i isen nord for Sibir, hvor den drev med isen i tre år.

I 1895 forlot Nansen og Hjalmar Johansen skipet for å forsøke å nå Nordpolen. Sverdrup tok over ledelsen av ekspedisjonen og førte Fram trygt tilbake til Norge i 1896. Natt til 20. august 1896 ankom Fram Skjervøy, og ekspedisjonen ble hyllet med folkefester langs kysten fram til Kristiania.

Den 6. oktober 1896 ble Otto Sverdrup hedret med en storslått mottakelse i Steinkjer, der det var prosesjon gjennom gatene, en æresportal reist i Grønnegata og en festmiddag.

Den andre Fram-ekspedisjonen 1898–1902

Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Nordvest-Grønland og områdene nord for daværende østlige Canada. Ekspedisjonen besto av fem vitenskapsmenn og ti mannskapsmedlemmer. De kartla omtrent 150 000 km² av det som i dag er en del av det kanadiske territoriet Nunavat.

Ekspedisjonen utforsket Ellesmereøya, Ellef Ringnes' øy, Amund Ringnes' øy og Axel Heibergs land. Disse områdene ble senere kjent som Sverdrupøyene.

Æresbevisninger

Otto Sverdrup mottok en rekke utmerkelser, blant annet:

• St. Olavs Orden (1896) og Storkorset av St. Olavs Orden (1902)
• Fram-medaljen
• Ridder av 1. klasse av Kroneordenen (Preussen)
• Andre klasse av den russiske Sankta Annas orden
• Dansk fortjenstmedalje i gull med krone (1903)
• Æresdoktor ved University of St Andrews, Skottland (1926)
• Statsstipend som nasjonalgave (1926)

Ettermæle

Otto Sverdrup har en gate oppkalt etter seg i Steinkjer og ble hedret med en statue i Aldersheimsparken i 1957. En statue av ham står også i Terråk.