Skipsfører, oppdager og polfarer. [Otto Neuman Knoph Sverdrup]. Født 31. oktober 1854 på Horstad gård i Bindal. [Enkelte kilder bruker 1855 som fødselsår.] Sønn av gårdbruker Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup (1833-1914) og Petra ("Petrikke") Neuman Knoph (1831-1885). Død 26. november 1930. Sandvika. Gravlagt Vestre gravlund, Oslo.

Han vokste opp i Bindal. Var bosatt i Steinkjer fra 1874. I 1908 kjøpte han Villa Walle i Sandvika som han kalte Homewood, der han bodde til sin død.

Otto Sverdrup regnes blant de tre store i norsk polarhistorie, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.

Utdanning

Sverdrup tok styrmannseksamen i Christiania i 1875, gikk på skole i Trondhjem (1876-1877) og tok skipsførereksamen i Kristiania i 1878.

Arbeidserfaring

Sjømann utenriksfart (1871-1874). Han hadde flere jobber som styrmann og kaptein, blant annet på et av Trøndelagskystens første dampskip D/S Trio på strekningen Trondhjem-Foldereid i (1878). Gjennomførte tre polekspedisjoner (se under). Var kolonist på Cuba (1906-1909). I 1914 og 1920 ledet han unnsetningsekspedisjoner i Ishavet, og i 1923 en ekspedisjon til Svalbard.

På ski over Grønland 1888

I 1888 ble Sverdrup, Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen valgt ut som deltakere Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland. Etter en dramatisk båttur gikk de på ski fra  Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

Den første Fram-ekspedisjonen 1893-1896

I 1893 fikk Sverdrup kommandoen på polarskuta Fram på Nansens ekspedisjon over Polhavet. Fram seilte fra Vardø, gikk sør for Novaja Semlja og videre langs nordkysten av Sibir der Fram frøs fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år.

I 1895 forlot Nansen og Hjalmar Johansen Fram med ski og hundesleder i et forsøk på å nå Nordpolen. Sverdrup overtok da som leder av resten av ekspedisjonen. Fram hadde kom løs fra isen i 1896 natt til 20. august 1896 ankom Fram til Skjervøy og innledet med det en triumfferd langs kysten til Kristiania.

Den 6. oktober 1896 var det folkefest i Steinkjer for Otto Sverdrup sine bragder i polhavet. Det var en storslått mottakelse, prosesjon gjennom gatene, hvor det var reist en æresportal i Grønne gate, og festmiddag.

Den andre Fram-ekspedisjonen 1898-1902

Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Nordvest-Grønland og området nord for det daværende østlige Canada, områder som delvis var hvite flekker på kartet. Ekspedisjonen besto av fem vitenskapsmenn og et mannskap på ti.

Ekspedisjonen kartla et område på cirka 150 000 km² av det som i dag er kanadiske territoriet Nunavut i det arktiske Canada. Ekspedisjonen kartla også flora, fauna og gjorde geologiske og oseanografiske observasjoner. Ekspedisjonene utforsket Ellesmereøya, Ellef Ringnes' øy, Amund Ringnes' øy og Axel Heibergs land vest for Ellesmereøya. Et felles navn for disse øyene er Sverdrupøyene.

Æresbevisninger

Otto Sverdrup har en rekke æresbevisninger, blant annet:

• St. Olav Orden (1896), og storkorset av St. Olavs Orden 27. september 1902
• Fram-medaljen
• ridder av 1. klasse av Kroneordenen (Preussen)
• 2. klasse av den russiske Sankta Annas orden
• Dansk Fortjenstmedaljen i gull med krone (1903).
• æresdoktor ved University of St Andrews, Skottland (1926)
• Statsstipend som en nasjonalgave (1926)

Otto Sverdrup har en gate oppkalt etter seg i Steinkjer og er hedret med statue i Aldersheimsparken i Steinkjer i 1957. Det er også en statue av Sverdrup i Terråk.