Jurist, politiker og statsminister i Stockholm 1902–1903. Født 15. august 1834 i Molde (Bolsøy). Sønn av Johanne Pedersdatter Ryan og gårdbruker Ole Larsen Qvam. Gift med Fredrikke Marie Gram i 1865. Død 8. juli 1904 i Steinkjer.

Ole Anton Qvam var en av de mest innflytelsesrike politikerne i sin tid. Han var kjent for sitt radikale engasjement i Venstre og spilte en sentral rolle i utviklingen av partiet som politisk kraft.

Han var kompromissløs i sitt arbeid for demokratireformer og bidro sterkt til å trekke opp linjene mellom høyre og venstre i norsk politikk.

Utdanning

• Molde middelskole
• Artium, 1853
• Cand.jur., 1862

Arbeidserfaring

• Huslærer på By gård (1857–1859)
• Advokat og fullmektig for D. A. Gram (1862)
• Fullmektig hos sorenskriver Steen i Stjør- og Verdal (1863–1864)
• Overrettssakfører med egen advokatforretning i Steinkjer (fra 1864)
• Høyesterettsadvokat (autorisert 1867)
• Sorenskriver i Gauldal (1885) og lagmann i Frostating lagdømme (1889)
• Fylkesmann i Nord-Trøndelag (1894–1902)

Politisk karriere

Qvam var ordfører i både Stod og Egge kommune i flere perioder, stortingsrepresentant for både Nord- og Sør-Trøndelag (1873–1888 og 1895–1900) og statsråd i tre regjeringer. Som statsminister i Stockholm (1902–1903) bidro han til forhandlinger som la grunnlaget for opprettelsen av et eget norsk konsulatvesen.

Høydepunkter:

• Formann i Justiskomiteen, Stortinget (flere perioder)
• Bidro til utarbeidelsen av Juryloven (vedtatt 1887)
• Medlem og president i Odelstinget (1886–1888)
• Justisminister i Steens regjeringer (1891–1893 og 1898–1902)

Radikal og prinsipiell leder

Qvam var en kompromissløs forsvarer av Venstres verdier, særlig i spørsmål om stemmerett og målsak. Som leder av Norges Venstreforening (1884–1889 og 1894–1896) var han en drivkraft for unionens oppløsning med Sverige.

Andre initiativ

Han var med på å grunnlegge Sparbu og Egge Sparebank og ledet Stenkjær Dampskibsselskab. Han moderniserte også gårdsdriften på Gjevran, hvor han bodde fra 1873 (og eide fra 1863).

Minnesmerker

Ole Anton Qvam er hedret med en bautastein på Egge kirkegård, avduket i 1922 av Bondeungdomslaget. Han er også avbildet på døren til Tinghuset i Trondheim.