Lærer, jurist, ordfører, fylkesmann, justisminister, statsminister. Født 15. august 1834 i Molde (Bolsøy). Sønn av Johanne Pedersdatter Ryan og gårdbruker Ole Larsen Qvam. Gift med Fredrikke Marie Gram i 1865. Død 8. juli 1904 i Steinkjer.

Qvam kjøpte gården Gjevran i Egge i 1863. Han bodde der en kort periode, men flyttet tilbake til By gård for å hjelpe fru Gram. Først i 1873 flyttet han og familien permanent til Gjevran.

Utdanning
Gikk Molde middelskole, artium i 1853. Utdannet cand.jur. i 1862.

Yrker
Huslærer hos D. A. Gram på By gård (1857 til 1859). Advokat og fullmektig for Gram (1862). Fullmektig hos sorenskriver Steen i Stjør- og Verdal sorenskriverembete i 1863 til 1864. Fikk bevilling som overrettssakfører i 1863 og åpnet advokatforretning i Steinkjer i 1864. I 1867 ble han autorisert som høyesterettsadvokat. Sorenskriver i Gauldal (1885) og lagmann i Frostating lagdømme (1889). Fylkesmann i Nord-Trøndelag (1894 til 1902).

Politiker
Ordfører i Stod kommune (1868 til 1869), ordfører i Egge kommune (1869 til 1895 og 1894 til 1895), stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (1873 til 1888 og 1895 til 1900). Medlem av Lagtinget (1882 til 1885) og president i Odelstinget (1886 til 1888). Statsråd i tre regjeringer: Statsråd og sjef for Justisdepartementet (6. mars 1891 til 2. mai 1893). Statsråd og sjef for Justisdepartementet (1898 til 1899). Sjef for Indredepartementet april 1899, sjef også for Revisjondepartementet februar 1900, sjef for Revisjondepartementet mars 1900, sjef også for Landbruksdepartementet april 1900, sjef for Justisdepartementet november 1900 til 1902. Statsminister i Stockholm 21. april 1902 til 22. oktober 1903.

Ytterst til venstre
I rikspolitikken ble Ole Anton Qvam en radikal førerskikkelse. Under hans ledelse ble Nord-Trøndelag det radikale Venstres politiske bastion i 50 år. Som politiker bidro Qvam i høy grad til å trekke opp skillelinjene mellom høyre og venstre. Han var kompromissløs og prinsipiell når det gjaldt venstres politikk. Qvam var hard mot sine motstandere, og ofte voldsom i sin ordbruk.

Juryloven
Han ble valgt inn på Stortinget første gang i 1873. Som medlem av kirkekomiteen reiste han i 1874 målsaken. Det var første gang dette ble tatt opp til politisk behandling. Han ønsket blant annet at gammelnorsk og landsmål skulle bli en de av pensum i lærerutdanningen. I perioden 1877 til 1879 var han formann i protokollkomiteen. På hans initiativ ble det for første gang laget et offentlig dokument som utredet spørsmålet om kongens vetorett. Fra 1880 til 1888 var han medlem og formann i justiskomiteen. Han var også formann i den parlamentariske kommisjon som skulle legge fram forslag til ny jurylov. Dette ble hans juridiske livsverk. Juryloven ble vedtatt i 1887, stort sett etter Qvams utkast. I stemmerettsspørsmålet var han svært radikal og ville gi stemmerett til alle som betalte skatt. I 1882 til 1885 var han medlem av Lagtinget, og medlem og president i Odelstinget i 1886 til 1888.

Justisminister i to perioder
Da Steens rene venstreregjering ble utnevnt den 6. mars 1891 ble Qvam statsråd og sjef for Justisdepartementet.

Etter regjeringens avgang i 1893 bosatte han seg på Gjevran, og ble på nytt ordfører i Egge i 1894. Han sa fra seg ordførervervet da han ble amtmann i Nordre Trondhjems amt (fylkesmann i Nord-Trøndelag) den 19. desember 1894. Denne stillingen hadde han til 1902.

I perioden 1895 til 1897 var han igjen på Stortinget, hvor han blant annet var formann i Justiskomiteen. Han ble også innvalgt på Stortinget i 1897.

Den 17. februar 1898 gikk han inn som justisminister i Steens andre regjering. I denne perioden fremmet han mange lover. En av disse, mantalls- og valgloven., var den første norske lov som ble offentliggjort på både bokmål og nynorsk.

Statsminister i Stockholm
Da Steens regjering ble oppløst, dannet Blehr regjering den 21. april 1902. Qvam ble utnevnt til statsminister i Stockholm, en stilling han hadde fram til regjeringen fratrådte 22. oktober 1903.

Ved denne utnevnelsen ble Ole Anton Qvam frakjent alle egenskaper en slik stilling krevde fra enkelte motstandere. «Den politiske Brutalitets inkarnerede Repræsentant» var en av karakteristikkene han ble utsatt for. Men etter hvert ble Qvams arbeid i Stockholm godt anerkjent. Blant annet førte han forhandlinger som førte til opprettelse av et særskilt norsk konsulatvesen.

Formann i Norges Venstreforening
Den 28. januar 1884 ble Norges Venstreforeningen stiftet. Partiet ble dannet ved at to opposisjonsgrupper på Stortinget, «Sakførerpartiet» under Johan Sverdrup, og «Bondevennene» under Søren Jaabæk gikk sammen. Den første formann i Norges Venstreforeningen var Johan Sverdrup. Men han gikk av i juli samme år da han ble statsminister. Sverdrup ble avløst av Ole Anton Qvam som hadde stillingen til 1889 og på ny 1894-96. Et viktig mål for Venstreforeningen var å arbeide for oppløsning av unionen med Sverge.

Verv og initiativ
Qvam var initiativrik og handlekraftig. I 1872 var han med å grunnla Sparbu og Egge Sparebank, og var formann i direksjonene for Stenkjær Dampskibsselskab. Også gårdsdriften skjøttet han utmerket, og bygde blant annet nye uthus og la ny vannledning til gården

Bauta på Egge
Ole Anton Qvam er minnet med en  bautastein på sin grav på Egge kirkegård. Bauten ble avduket i 1922 i regi av Bondeungdomslaget. Qvam er også avbildet på døra til Tinghuset i Trondheim.