Kudullaskulptur i Snåsavatnet

Krudulla-skulptur: Mobil skulptur av sjøormen i Snåsavatet, med base i Sunnan. (Foto: Morten Stene [28- juli 2019])

En manifestasjon av historien om sjøormen i Snåsavatnet.

Mobil skulptur av sjøormen i Snåsavatnet. Skulpturen ble avduket 27. juli 2019. Figuren ble opprinnelig laget i forbindelse med en tur Steinkjer Mannssangforening hadde i 1993.

Skulpturen ligger ankret opp ved Sunnan, men tilhører hele Snåsavatnet, og kan brukes ved arrangement rundt hele Snåsavatnet,

Vikan inititaitivtaker

Sigbjørn Vikan er initiativtaker, med støtte fra grunneierlaget i Snåsavatnet og Sparebank 1. De tidligere skipperne på Bonden II: Fredrik Brandt, Odd Erik Svenning og John Peder Dalsaunet, og Ole Jakob Vikan, har bidratt med det praktiske arbeidet. Jorid Sletterød har utført dekoren.

Historien om sjøormen i Snåsavatnet 

Gerhard Schøning er visstnok den første som har fortalt offentlig om sjøormen da han på 1770-tallet vandret i og berettet om Norge på oppdrag fra kongen.  Schøning hadde vanskelig for å tro hva han hørte, men kunne ikke unnlate å rapportere det som han så videre til kongen.

Sokneprest, lærer og stortingsmannen Svend Busk Brun skrev også om sjøormen i 1817.

På 1990-tallet startet man med turistbasert båttrafikk på Snåsavatnet. Da fikk sjøormen ny oppmerksomhet. Den ble vernet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Den fikk skylda for diverse uhell m.m. Men ingen så den vel egentlig? Snakket om sjøormen oppstår gjerne når det tåke over vannet, mørke og når det er krusninger på vatnet.

Navnet 'Kudulla'

I 2007 ble sjøormen etter en navnekonkurranse gitt navnet Kudulla etter det gamle navnet Kudulen som var brukt om Snåsavatnet. Døpt 19. jul 2007 av miljøverndirektør Svein Karlsen.

Mor til Rismelormen?

Varaordfører Øystein Bjørnes fortalte ved avduking av Rismelen aktivitetspark at Rismelormen var et avkom av Kudulla. Et egg Kudulla hadde visstnok strandet rismelevja for over 100 år siden, og utviklet seg til Rismelormen

Kilder