Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Prost

Geistlig tittel.

Prost er en geistlig tittel på den øverste geistlige myndighetsperson i et geografisk avgrenset område som danner en administrativ enhet, eller et prosti, innen et bispedømme.

 

Den norske kirke er delt inn i ca 100 prostier.

 

Leder av prestetjenesten

Tidligere var prosten vanligvis også sogneprest knyttet til et lokalt sogn, men etter ny tjenesteordning for proster er prosten først og fremst leder av prestetjenesten i prostiet. Biskopen er prostens overordnede og bestemmer hva slags menighetstjeneste prosten skal ha.

 

Prosten er nærmeste overordnede for prostiets sogneprester og prostiprester. Prosten skal bistå ansatte og kirkelige organer med faglig veiledning, råd og støtte. Prosten skal sørge for nødvendig samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet. I henhold til kirkeloven er prostene tillagt en rekke konkrete oppgaver.

 

Ikke embetsmann

I Den norske kirke er prosten fra 21. mai 2012 ikke lengre embetsmann som utnevnes av Kongen i kirkelig statsråd. Tidligere var også sogneprest og residerende kapellan embetsmenn, men etter at departementet i 1989 overførte ansettelsesmyndigheten for prester til bispedømmerådene var det bare proster og biskoper som fram til 2012 var statlige embetsmenn i Den norske kirke. Fra grunnlovsendringen av 21. mai 2012 utnevnes alle prester, inkludert biskoper og proster, av kirkens egne organer.

 

 

Presterollens utvikling over tid

Oppgavene og statusen innen kirka har endret seg over tid. Under gis en kort beskrivelse av noen av de kirkeadministrative utviklingstrekkene.

 

Den norske Kirke var tidligere basert på prestegjeldene. Prestegjeldene utgjorde et prosti, og prosten ble enten valgt blant prostiets sogneprester eller den sogneprest med lengst tjenestetid i prostiet ble automatisk valgt. Det gikk ikke an å søke på prostestillinger.

 

Prost og sogneprest

På 1970-tallet blir prostefunksjonen ble tillagt et bestemt prostesete, som inngikk i stillingsbeskrivelsen for sognepresten i den menighet som fikk prostefunksjonen. Prostesetet ble gjerne knyttet til sogneprestembetet i den mest sentrale eller den største menigheten i prostiet eller til det kirkested med størst historisk tyngde og betydning. Prosten var imidlertid i tillegg til sin funksjon som prost også sogneprest for sitt sogn.

 

Sognepresten var tidligere en fremtredende lokal autoritetsperson med myndighet på flere områder enn de kirkelige. Blant annet var han fast medlem av skolestyret og barnevernsnemnd eller vergeråd.

Med den nye Kirkeloven av 1997 ble prosten løst fra sitt sogneprestansvar, og dermed ikke lenger automatisk knyttet til ett bestemt sogn. Biskopen kan imidlertid bestemme at prosten også skal ha en viss menighetstjeneste knyttet til den menighet prostesetet opprinnelig hørte sammen med.

 

Akademikere fra 1620

Opprettelsen av det moderne presteembetet var en langvarig prosess som tok til etter reformasjonen, og endelig fastsatt etter 1620, da det ble påkrevd med teologisk embetseksamen for å kunne titulere seg som prest. Før dette var prestene ikke nødvendigvis akademisk utdannet.

 

Presten hadde stor anseelse

Etter hvert fikk prestene en sentral rolle som statlige embetsmenn og med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Slik endret bildet av presten seg, og han ble til en myndig og mektig mann som nøt stor respekt og sosial anseelse. Han bodde i prestegården, som ofte var en av bygdas største gårder, og hadde sitt innkomme fra denne. Noen embeter ble sett på som magre eller fete, alt etter inntektsmulighetene på det enkelte sted. I bymenigheter uten jordvei ble soknepresten avlønnet etter et eget regelverk som innebar at han ble kompensert for «savn av jordvei».

 

Lønn etter størrelsen på menigheten

På 1950-tallet gikk prestene over til et fast lønnssystem, men fortsatt med en ordning der prestegjeldets rang og folkemengde bestemte lønnsnivå. Menigheter med få innbyggere og store geografiske avstander havnet i laveste lønnsklasse, mens store bymenigheter alltid havnet i øverste lønnsklasse. I dag avlønnes prestene på samme premisser som øvrige offentlige ansatte med lønnsfastsettelse etter kompetanse og ansiennitet.

 

Sogneprestene kunne tidligere betjene enorme geografiske områder med et stort antall kirker. Gudstjenester i de enkelte kirker kunne da ikke holdes så regelmessig, og for mange mennesker utover i landet ble sognepresten en person de så bare noen ganger i året, og ellers ved de avgjørende livsbegivenheter, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I store menigheter ble det vanlig at soknepresten hadde en personellkapellan – en personlig presteassistent – soknepresten selv ansatte for avhjelpe med de tjenester han selv ikke rakk over.


Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
23.11.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Telthuset flyttes til Kroghbakken
Skia til telegrafisten ved Stod stasjon
Ola Five skytebane?
Flere...
 
Antall artikler:
2915
Antall bilder:
4011

 
 

Prost

Geistlig tittel.

Prost er en geistlig tittel på den øverste geistlige myndighetsperson i et geografisk avgrenset område som danner en administrativ enhet, eller et prosti, innen et bispedømme.

 

Den norske kirke er delt inn i ca 100 prostier.

 

Leder av prestetjenesten

Tidligere var prosten vanligvis også sogneprest knyttet til et lokalt sogn, men etter ny tjenesteordning for proster er prosten først og fremst leder av prestetjenesten i prostiet. Biskopen er prostens overordnede og bestemmer hva slags menighetstjeneste prosten skal ha.

 

Prosten er nærmeste overordnede for prostiets sogneprester og prostiprester. Prosten skal bistå ansatte og kirkelige organer med faglig veiledning, råd og støtte. Prosten skal sørge for nødvendig samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet. I henhold til kirkeloven er prostene tillagt en rekke konkrete oppgaver.

 

Ikke embetsmann

I Den norske kirke er prosten fra 21. mai 2012 ikke lengre embetsmann som utnevnes av Kongen i kirkelig statsråd. Tidligere var også sogneprest og residerende kapellan embetsmenn, men etter at departementet i 1989 overførte ansettelsesmyndigheten for prester til bispedømmerådene var det bare proster og biskoper som fram til 2012 var statlige embetsmenn i Den norske kirke. Fra grunnlovsendringen av 21. mai 2012 utnevnes alle prester, inkludert biskoper og proster, av kirkens egne organer.

 

 

Presterollens utvikling over tid

Oppgavene og statusen innen kirka har endret seg over tid. Under gis en kort beskrivelse av noen av de kirkeadministrative utviklingstrekkene.

 

Den norske Kirke var tidligere basert på prestegjeldene. Prestegjeldene utgjorde et prosti, og prosten ble enten valgt blant prostiets sogneprester eller den sogneprest med lengst tjenestetid i prostiet ble automatisk valgt. Det gikk ikke an å søke på prostestillinger.

 

Prost og sogneprest

På 1970-tallet blir prostefunksjonen ble tillagt et bestemt prostesete, som inngikk i stillingsbeskrivelsen for sognepresten i den menighet som fikk prostefunksjonen. Prostesetet ble gjerne knyttet til sogneprestembetet i den mest sentrale eller den største menigheten i prostiet eller til det kirkested med størst historisk tyngde og betydning. Prosten var imidlertid i tillegg til sin funksjon som prost også sogneprest for sitt sogn.

 

Sognepresten var tidligere en fremtredende lokal autoritetsperson med myndighet på flere områder enn de kirkelige. Blant annet var han fast medlem av skolestyret og barnevernsnemnd eller vergeråd.

Med den nye Kirkeloven av 1997 ble prosten løst fra sitt sogneprestansvar, og dermed ikke lenger automatisk knyttet til ett bestemt sogn. Biskopen kan imidlertid bestemme at prosten også skal ha en viss menighetstjeneste knyttet til den menighet prostesetet opprinnelig hørte sammen med.

 

Akademikere fra 1620

Opprettelsen av det moderne presteembetet var en langvarig prosess som tok til etter reformasjonen, og endelig fastsatt etter 1620, da det ble påkrevd med teologisk embetseksamen for å kunne titulere seg som prest. Før dette var prestene ikke nødvendigvis akademisk utdannet.

 

Presten hadde stor anseelse

Etter hvert fikk prestene en sentral rolle som statlige embetsmenn og med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Slik endret bildet av presten seg, og han ble til en myndig og mektig mann som nøt stor respekt og sosial anseelse. Han bodde i prestegården, som ofte var en av bygdas største gårder, og hadde sitt innkomme fra denne. Noen embeter ble sett på som magre eller fete, alt etter inntektsmulighetene på det enkelte sted. I bymenigheter uten jordvei ble soknepresten avlønnet etter et eget regelverk som innebar at han ble kompensert for «savn av jordvei».

 

Lønn etter størrelsen på menigheten

På 1950-tallet gikk prestene over til et fast lønnssystem, men fortsatt med en ordning der prestegjeldets rang og folkemengde bestemte lønnsnivå. Menigheter med få innbyggere og store geografiske avstander havnet i laveste lønnsklasse, mens store bymenigheter alltid havnet i øverste lønnsklasse. I dag avlønnes prestene på samme premisser som øvrige offentlige ansatte med lønnsfastsettelse etter kompetanse og ansiennitet.

 

Sogneprestene kunne tidligere betjene enorme geografiske områder med et stort antall kirker. Gudstjenester i de enkelte kirker kunne da ikke holdes så regelmessig, og for mange mennesker utover i landet ble sognepresten en person de så bare noen ganger i året, og ellers ved de avgjørende livsbegivenheter, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I store menigheter ble det vanlig at soknepresten hadde en personellkapellan – en personlig presteassistent – soknepresten selv ansatte for avhjelpe med de tjenester han selv ikke rakk over.


Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Den norske kirke - organisering
Prest
Sogneprest [sokneprest]
Mer om ...
Begreper
Kirker
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Halvorsen, Lars
Stod sogn
Sogneprest [sokneprest]
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
Inntrøndelag
Qvam, Ole Anton
Flekstad, Kaspar
Sogn [sokn]
Følling sogn
Steinkjer prestegjeld
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt