Jektene var opprinnelig et verktøy for primærnæringene, men utover 1700- og 1800-tallet fikk de økende betydning for handelsnæringen i Innherred. Denne aktiviteten la grunnlaget for Steinkjers utvikling til et viktig handelsknutepunkt.

På 1800-tallet ble jektfarten mer sentralisert rundt Steinkjer. Jektbrukene skapte arbeidsplasser og aktivitet, og på hektiske dager kunne opptil 40 hester frakte varer til og fra kaia. I 1860 var det 12 jekter registrert i Steinkjer, et antall som steg til 40 innen 1880.

Nedgang og modernisering

Mot slutten av 1800-tallet avtok jektfarten. Mange jekter ble ombygd, motorisert og brukt som moderne fraktefartøyer. Den siste jektskipperen i Steinkjer la opp i 1916, og en æra var over.

Jektfartfaser

Trelastfrakt: På slutten av 1600-tallet opplevde jektfarten en markant økning som følge av utvidet sagbruksdrift. Steinkjer utviklet seg til Innherreds største lasteplass for trelast, og eksporten knyttet til en internasjonal trelastboom på 1800-tallet gjorde byen til et sentralt knutepunkt. En annen viktig last var ved, som ble transportert til Trondheim.

Storjekttida: Midt på 1800-tallet opplevde jektfarten et "Klondyke" kalt storjekttida. Denne perioden, som sammenfalt med dampskipenes inntog, skyldtes liberalisering av handelen, gode tider i jordbruket og et enestående sildefiske på 1860- og 1870-tallet.

Storjekttida var en avgjørende drivkraft for veksten i Steinkjers handelsliv, som kulminerte med bystatus i 1857.

Kystfart: På 1800-tallet begynte Innherredsjektene å seile langs kysten til Nord-Norge. Turene startet som enkeltreiser, men utviklet seg raskt til regelmessige handelsferder. Kystfarten fulgte et tredelt mønster:

• Jektene fraktet jordbruksvarer fra Innherred til Nord-Norge.
• De returnerte med fisk til Vestlandet.
• Varene ble deretter fraktet til kjøpmenn i Innherred.

Denne handelsmodellen bidro betydelig til Steinkjers vekst som handelsby.

Historisk bakgrunn

Helt fra vikingtiden har sjøen vært en viktig ferdselsåre rundt Trondheimsfjorden. Sagaene forteller om vikingenes langskip og knarrer (handelsskip), som på 1300-tallet fraktet varer fra Innherred til England.

Knarren utviklet seg utover 1500-tallet til de mer effektive jektbåtene, som ble sentrale i både landbruk og fiske. Handelsvirksomhet var på den tiden forbeholdt byene, og for Trøndelag var Trondheim handelsbyen med privilegier.

Fram til slutten av 1700-tallet var jektfarten hovedsakelig fjordbasert, med trafikk mellom bygdene og Trondheim. Utover 1800-tallet ble jektfarten mer regional og nasjonal, noe som styrket Steinkjers betydning i norsk handel.