Jekta var opprinnelig et nødvendig redskap for primærnæringene. Utover 1700- og 1800-tallet fikk jektefarten også stor betydning for handelsnæringen i Innherred. Jektbrukene er en av grunnsteinene til Steinkjer som by og handelssentrum.

Jektfarten ble mer og mer sentralisert om Steinkjer utover 1800-tallet. Jektbrukene var med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet. Det kunne være opptil 40 hester som kjørte varer til og fra kaia når jektene rustet seg for tur. I 1860 var det 12 jekter det ble betalt skatt for, men antallet økte og i 1880 var det 40 registrert jekter i Steinkjer.

Mot århundreskiftet dabbet jektbruket av. En del bygde om jektene, satte motor i dem, laget overbygg og brukte dem som motoriserte fraktefartøyer. Den siste jektskipper i Steinkjer la opp i 1916.

Trelastfrakt
Et markert oppsving i jeketrafikken på Trondheimsfjorden skjedde i forbindelse med utvidelsen av sagbruksdriften på slutten av 1600-tallet. Tømmer representerte en ny type last, og Trondheim var en tid den fremste eksportbyen av trelast i Norge. Utover 1700-tallet utviklet Steinkjer seg til Innherreds største lasteplass for trelast. Trelasttransporten bygde seg opp mot en internasjonal trelastboom først på 1800-tallet, men ble etter dette drastisk redusert. En annen viktig vare som det ble frakte mye av var ved til Trondheim.

Storjekttida
På midten av 1800-tallet fikk man en ny oppblomstring av jekttrafikken - ja nærmest et Klondyke, kalt «storjekttida». Dette skjedde på et «uventet» tidspunkt, da damskiptrafikken var i ferd med å revolusjonere båttrafikken. Bakgrunnen for Storjekttida var delvis at handelen ble liberalisert, men også at det var gode tider i jordbruket og et fantastisk sildefiske nordpå i 1860 og 1870-årene.

Kystfart
Først på 1800-tallet begynte Innherredsjektene å seile på Nord-Norge. Kystfarten begynte som enkelturer, men utviklet seg til stadig hyppigere handlesferder til Nordland og Finnmark.

Kystfarten var tredelt. Jektene gikk med jordbruksvarer fra Innherred til Nord-Norge; returnerte med fisk til Vestlandet og kjøpmannsvarer til Innherred. Storjekttida var kanskje det viktigste bidraget til veksten i handelslivet i Steinkjer, som resulterte i at Steinkjer fikk bystatus i 1857.

Langskip og knarrer
Helt fra de eldste tider har sjøen vært ferdselsvegen for folket rundt Trondheimsfjorden. Sagaen forteller om vikingenes langskip og knarrer (handelsskip). Båten var et viktig framkomstmiddel både bygdene imellom; mellom bygda og byen (Trondheim); og ut i den store verden. Først på 1300-tallet er det dokumentert at fartøy fra Innherred var i England med varer.

Den båttypen som dominert i frakttransporten var opprinnelig knarren, som utover 1500-tallet utviklet seg til det vi i dag kjenner som jektbåter. Den første jektbrukene i Innherred var knyttet til arbeidet innen jordbruk og fiske. Handelsvirksomhet var helt fra 1300-tallet en privilegert bynæring for borgerskapet. For Trøndelags vedkommende var det Trondheim som hadde disse privilegiene. Dette påvirket også sjøtrafikken. Fram til slutten av 1700-tallet gikk båtene fra indre del av Trondheimsfjorden hovedsaklig i fjordtrafikk til og fra Trondheim.