Sjøfartsbyen Steinkjer

Steinkjer er og har vært en betydelig sjøfartsby. Jekttrafikken på 1800-tallet la grunnlaget for Steinkjer som by. Dampskipene ga regelmessig rutetrafikk og Steinkjer var anløpssted for personbåtrute fra 1850 til 1974. Også i dag fraktes det betydelige mengder gods over Steinkjer havn.

Steinkjers beliggenhet, ved Beitstdfjorden, sier at sjøfart har vært viktig for byen.

Jektfarten
Fjordtrafikken var i middelalderen dominert av jektefart. Jekta var opprinnelig et nødvendig redskap for primærnæringene. Utover 1700- og 1800-tallet fikk jektefarten også stor betydning for handelsnæringen i distriktet. Jektbrukene er en av grunnsteinene til Steinkjer som by og handelssentrum.
 
Dampbåter
Med dampskipet ble trafikken mer væruavhengig, og la grunnlaget for sjøverts rutetrafikk. Men også andre endringer tvang seg fram: Dampskipene var kapitalkrevende og krevde samfinansiering og nye eierstrukturer; kravene til kaianlegg ble større og etter hvert fikk man vareekspeditører og annen tilknyttet forretningsdrift. Også i Steinkjer fikk vi rederier og forretningsvirksomhet i tilknytning til sjøfart.

Fortsatt sjøfartsby
Steinkjer som hjemstavn for sjøfartsnæring er betraktelig redusert i dag, men fortsatt er Steinkjer en betydelig sjøfartsby.  Fraktmengden har vært relativt konstant de senere årene, men antallet båter har blitt færre og mer spesialisert. I dag fraktes omtrent 200 000 tonn over Steinkjer havn årlig, fordelt på 350 båtanløp.

Kilder

---