Sjøfartsbyen Steinkjer
Steinkjer er og har vært en betydelig sjøfartsby. Jekttrafikken på 1800-tallet la grunnlaget for Steinkjer som by. Dampskipene ga regelmessig rutetrafikk og Steinkjer var anløpssted for personbåtrute fra 1850 til 1974. Også i dag fraktes det betydelige mengder gods over Steinkjer havn.
Steinkjers beliggenhet, ved Beitstdfjorden, sier at sjøfart har vært viktig for byen.
JektfartenFjordtrafikken var i middelalderen dominert av jektefart.
Jekta var opprinnelig et nødvendig redskap for primærnæringene. Utover 1700- og
1800-tallet fikk jektefarten også stor betydning for handelsnæringen i
distriktet. Jektbrukene er en av grunnsteinene til Steinkjer som by og
handelssentrum.
DampbåterMed dampskipet ble trafikken mer væruavhengig, og la
grunnlaget for sjøverts rutetrafikk. Men også andre endringer tvang seg fram:
Dampskipene var kapitalkrevende og krevde samfinansiering og nye eierstrukturer;
kravene til kaianlegg ble større og etter hvert fikk man vareekspeditører og
annen tilknyttet forretningsdrift. Også i Steinkjer fikk vi rederier og
forretningsvirksomhet i tilknytning til sjøfart.
Fortsatt sjøfartsbySteinkjer som hjemstavn for sjøfartsnæring er betraktelig
redusert i dag, men fortsatt er Steinkjer en betydelig sjøfartsby.
Fraktmengden har vært relativt konstant de
senere årene, men antallet båter har blitt færre og mer spesialisert. I dag
fraktes omtrent 200 000 tonn over Steinkjer havn årlig, fordelt på 350
båtanløp.
Kilder
Stene, M. (2000):
Mer dus med Steinkjer
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til
redaksjonen.