Kunstner, bildehugger. Født 5. februar 1856, Øvre Skjefte, Ogndal. Sønn av Peter Andreas Skjefte (1828-1892) og Kristianna Margrete Iversdatter Skei (1822-1901). Død desember 1885, Stockholm

Utdanning
Gikk Steinkjer borgerskole. Tok artium ved Høgre allmenne utdanning i Kristiania i 1874. Gikk i bildehuggerlære hos Christopher Borch i Kristiania først på 1880-tallet.

Arbeidserfaring
Huslærer på Nes i Hallingdal og i Lindås (1874-1880). Overtok Christopher Borchs atelier i Kristiania i 1883 og begynte som billedhugger.

Kunstneren
Rolf Skjefte bodde og arbeidet i sitt atelier i Akersveien, i Oslo - som gikk under navnet Mangelsgården.

Noe gjennombrudd som bildehugger fikk Skjefte aldri. Hans hadde en viss kunstnerisk produksjon, men han var svært sjølkritisk og ferdigstilte lite.

Han fikk Finnes legat to ganger og Schäffers legat i 1884.

Få kjente verk
Det er få kjente kunstverk etter Rolf Skjefte. Han har laget statuetter av maleren Gustav Wentzel og skuespilleren Johannes Brun (fra Verdal).

Skulpturen «Amor» ble vist på Kunst- og industriutstillingen i 1883 og fikk god kritikk. Amorskulpturen eies av B[ildende] K[unstneres] S[tyre]. Denne organisasjonen ble oppløst i 1989, og det er uvisst hvor skulpturen er i dag.

I tillegg laget han en del mindre figurer. To arbeider finnes i Oslo museum: En portrettbyste av redaktør Niels Vogt og et relieff av Harald Dahlback, Skjeftes nevø fra Namdalseid.

Døde i Stockholm
I 1884 reiste Skjefte til Stockholm og arbeidet under bildehuggeren Johan Börjeson. Han arbeidet med flere skulpturer i Stockholm, men få ble fullført og enda færre ble tatt vare på.

Oppholdet i Stockholm ble vanskelig. Han mislyktes med sine skulpturprosjekter, pengene tok slutt – og han tok sitt eget liv.

Den 11. april 1886 ble det funnet en mann i en av Stockholms kanaler. Personen ble identifisert som Skjefte. Etterforskningen viste at Skjefte hadde vært død siden ca 20. desember 1885. Skjefte ble begravd på Norra kyrkogården den 29. april 1886.

Kjærka
I 1888 ga Herman Colditz ut romanen «Kjærka - et Atelier-Interiør». Boka er skrevet med utgangspunkt i Skjefte og hans atelier og gir autentiske skildringer av miljøet og personene der. Personene er gitt fiktive navn i boka, men Kitty Wentzel har gitt en oversikt over personenes virkelige navn.

(”Hov” var som nevnt dekknavn for Rolf Skjefte, ”Moen” for Gustav Wentzel, ”Nansen” for Edvard Munch, ”Wangensten/Tragedien” for Macody Lund, mens ”Bie” var et sjølportrett av Herman Colditz.)

Romanen har ingen egentlig handling. Den følger gjengen på seks-sju kunstnere gjennom ett års tid og skildrer deres hverdager og fester gjennom usentimentale briller.

Arbeidsportrett
Det finnes to maleri av Gustav Wentzel som relaterer seg til Rolf Skjefte. Bildet «Et billedhuggeratelier» gjengir i detalj Skjeftes atelier (det rommet som er så sentralt i romanen «Kjærka») og portretterer Rolf Skjefte i arbeid med en modell. Skulpturen under arbeid er nevnte «Amor».

Det andre bilde som Wentzel malte fra Skjeftes atelier var «Dagen derpå». Det viser ryggen på en mannsperson (sannsynligvis Skjefte), som sover ut rusen i sin seng.