Pauline: Den siste seilende jekt (Foto: Morten Stene [27. mai 2000])
Pauline [jekt]
«Pauline» er den siste seilende jekt og et av de mest verneverdige fartøy i Norge.
Jekt. «Pauline» er den siste seilende jekt og et av de mest verneverdige fartøy i Norge. Eies av Egge museum. Brukes i dag til museale og kulturelle formål.
De harde fakta Båten er 63 fot lang, 20,4 fot bred, 6,7 for dyp og en drektighet på 63 bruttotonn. Masten er 27,22 meter høg og storråa 12,5 meter. Storseglet er 162 kvadratmeter, toppseglet 44 kvadratmeter og fokken 33 kvadratmeter. Normal bemanning fire personer. Byssekapasitet til 40 personer.
Bygd i Steinkjer «Pauline» ble bygd på oppdrag av Lornts Larsen Letnes i Inderøy og sjøsatt i 1860, under navnet «Letnesjekta». I 1897 ble båten restaurert av Nils Ovesen i Steinkjer, og fikk navnet «Pauline». Jekta var eid av Olaf Berg og Anton Letnes.
«Pauline» seilte med tømmer, telefonstolper og annet lang kysten fra Sunnmøre i sør til Arkhangelsk i nord og øst. Det hevdes at båten «Pauline» er oppkalt etter Lornts Larsen Letnes kone.
«Nævra» 1. juni 1914 ble båten kjøpt og ombygd av Julius Sand, Eggebogen, og fikk navnet «Nævra». Fikk installert motor. Omkring 1950 ble båten solgt til Albert Granvik og fullstendig ombygd i 1952. Gikk i flistrafikk mellom Namsos, Innherred og Ranheim. Solgt nordover i
1972 og gikk i ordinær kysttrafikk. Ble lagt i fortøyingene i Harstad i
1978.
Gjenoppdaget og tatt vare på «Nævra» ble gjenoppdaget i 1978 av Fredrik Denneche ved Norges sjøfartsmuseum som «Pauline» og innkjøpt av Steinkjer museum/Egge museum i 1979. Restaurert og tilbakeført som jekt.
Sjøsatt på ny i 1986 Omdøpt til «Pauline» i 1984 under Steinkjermartna’n og sjøsatt i 1986. Fram til 2008 hadde «Pauline» havn i Bogen, Steinkjer,
og driften ble ivaretatt av Toppseil AS. Båten ble flyttet til Kjerknesvågen, Inderøy, den
31. august 2008 og ny driftmodell ble etablert med basis i trebåtmiljøet der.
Kilder
Bli dus med Steinkjer
Stene, M. (1996).
Relaterte bilder
Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer: send gjerne en melding til redaksjonen.
Pauline: Den siste seilende jekt (Foto: Morten Stene [27. mai 2000])
Pauline [jekt]
«Pauline» er den siste seilende jekt og et av de mest verneverdige fartøy i Norge.
Jekt. «Pauline» er den siste seilende jekt og et av de mest verneverdige fartøy i Norge. Eies av Egge museum. Brukes i dag til museale og kulturelle formål.
De harde fakta Båten er 63 fot lang, 20,4 fot bred, 6,7 for dyp og en drektighet på 63 bruttotonn. Masten er 27,22 meter høg og storråa 12,5 meter. Storseglet er 162 kvadratmeter, toppseglet 44 kvadratmeter og fokken 33 kvadratmeter. Normal bemanning fire personer. Byssekapasitet til 40 personer.
Bygd i Steinkjer «Pauline» ble bygd på oppdrag av Lornts Larsen Letnes i Inderøy og sjøsatt i 1860, under navnet «Letnesjekta». I 1897 ble båten restaurert av Nils Ovesen i Steinkjer, og fikk navnet «Pauline». Jekta var eid av Olaf Berg og Anton Letnes.
«Pauline» seilte med tømmer, telefonstolper og annet lang kysten fra Sunnmøre i sør til Arkhangelsk i nord og øst. Det hevdes at båten «Pauline» er oppkalt etter Lornts Larsen Letnes kone.
«Nævra» 1. juni 1914 ble båten kjøpt og ombygd av Julius Sand, Eggebogen, og fikk navnet «Nævra». Fikk installert motor. Omkring 1950 ble båten solgt til Albert Granvik og fullstendig ombygd i 1952. Gikk i flistrafikk mellom Namsos, Innherred og Ranheim. Solgt nordover i
1972 og gikk i ordinær kysttrafikk. Ble lagt i fortøyingene i Harstad i
1978.
Gjenoppdaget og tatt vare på «Nævra» ble gjenoppdaget i 1978 av Fredrik Denneche ved Norges sjøfartsmuseum som «Pauline» og innkjøpt av Steinkjer museum/Egge museum i 1979. Restaurert og tilbakeført som jekt.
Sjøsatt på ny i 1986 Omdøpt til «Pauline» i 1984 under Steinkjermartna’n og sjøsatt i 1986. Fram til 2008 hadde «Pauline» havn i Bogen, Steinkjer,
og driften ble ivaretatt av Toppseil AS. Båten ble flyttet til Kjerknesvågen, Inderøy, den
31. august 2008 og ny driftmodell ble etablert med basis i trebåtmiljøet der.
Kilder
Bli dus med Steinkjer
Stene, M. (1996).
Relaterte bilder
Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer: send gjerne en melding til redaksjonen.