Bolig for embetsansatte.
En embetsbolig er en bolig som følger et embete. Begrepet brukes om offisielle hjem for statssjefer, regjeringssjefer og andre høyere embedsmenn, og om pliktig bolig for ansatte i offentlige embeter.
I tidligere tider har det i Norge fulgt embedsboliger med flere offentlige ansettelser/utnevnelser, blant annet som fogd, sorenskriver, prest, biskop, amt-/fylkesmann, offiserer og i noen grad lensmann. Med de fleste av boligene fulgte det en jordvei slik at stillingsinnehaveren samtidig ble gårdbruker. I dag er det i Norge bare statsministeren som har obligatorisk embetsbolig.
Embete
Embete er en betegnelse på en høyere stilling, oftest i statstjenesten. En som er innehaver av et embete kalles embetsmann eller også embetskvinne.
I Norge er embete en betegnelse på en stilling hvor innehaveren er utnevnt av Kongen i statsråd. Antallet embeter er redusert betydelig redusert de siste tiårene.
Som innehaver av embetsstilling har man et særlig sterkt stillingsvern, ved at de som hovedregel bare kan avsettes ved dom eller av Kongen.
Bakgrunnen for stillingsvernet frykten for (1814) forfatningglidning tilbake til enevelde dersom kongen kunne avskjedige embedsmenn på grunn av politisk uenighet.
Den relative mangelen på alternative eliter, som adel eller storkapitalister i Norge, førte til at embets-standen fikk en så fremskutt posisjon i samfunnet at perioden fra 1814 til 1884 (Embetsmannsstaten).
| |||||||||||||||||||||||||||||
