|
|
Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg : I Nils Høins veg 17 på Byafossen, sørenden av Reinsvatnet. (Foto: Morten Stene [29. mars 2015])
Steinkjer vannverk
Steinkjer får i dag drikkevann fra Reinsvatnet. Tidligere var Svarttjønna hovedvannkilden. Det første vannverket ble bygd i 1878.
Kommunal vannforsyning. Steinkjer vannverk består av hovedvannkilden Reinsvatnet og Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg (Nils Høins veg 17). I tillegg omfatter verket 560 kilometer vannledningsnett, ca. 30 pumpestasjoner og 13 høydebasseng (Skjefte, Heggesåsen, Lø, Lihøgda, Rognan, Ystgården, Skjevik, Sprova, Kjørås, Lægran, Storvestre, Kvamsåsen, Vanderås og Giskås).
Verket har drøyt 6.000 abonnenter og forsyner 85 prosent av kommunens innbyggere med vann [2009].
Steinkjer kommune har også ansvar for Øvre Ogndal vannverk. I tillegg finnes et titalls private vannverk og fellesanlegg i kommunen.
Bassenget på Skjeftehaugen Den 26. mai 1950 gjorde kommunestyret vedtak om å utrede Reinsvatnet som hovedvannkilde for Steinkjer og bygging av høydebasseng på Skjeftehaugen.
Bassenget på Skjeftehaugen ble tatt i bruk i oktober 1954. Det ble hentet vann fra Ogna med pumpestasjon på Guldbergaunet. Bassenget har i dag en kapasitet på 6.000 kubikkmeter.
Vanntank på Heggesåsen Sommeren 1955 bygde Egge vassverk (etter konflikt med Steinkjer kommune om tilknytning til Steinkjer vannverk) et eget vannverk med pumpestasjon i Byaelva som pumpet opp til en pumpestasjon øst for Heggesåsen 16. Derfra ble vannet pumpet opp til høydebasseng på 300.000 liter ovenfor Øvre Heggesåsen 25. Dette anlegget ble tatt i bruk ved årsskiftet 1955/1956, og var i bruk til slutten av 1980-tallet.
Egge kommune hadde også Ytre Bogen vasslag fram til 1970 årene. Det bestod av en dypvannspumpe ved Høvdingevegen 96, og et høydebasseng på Bogaåsen ovenfor Jarlevegen 17.
Reinsvatnet bygges ut 23. august 1963 ble Reinsvatnet vedtatt utbygd som vannreservoar, og i april 1967 sto pumpehus og klorbehandlingsanlegg (vannbehandlingsanlegget) ferdig.
I april 1995 ble anlegget oppgradert til et fullrenselanlegg.
Vanntunnel i Heggesåsen I forbindelse med utbygging av Reinsvatnet som hovedvannkilde for Steinkjer ble det også planlagte basseng i Heggesåsen. Heggesåsen høydebasseng ble bygd som en tunnel inne i fjellet, og ble tatt i bruk i juni 1973. [Steinmassen som ble tatt ut ble brukt til oppfylling av Nordisleiret.] Heggesåsenbassenget har en kapasitet på 12.000 kubikkmeter.
Brønner og vannposter Fra gammelt av hentet folk på Sørsida (drikke)vann fra Steinkjerelva, mens de på Nordsida hentet vann fra ulike oppkommer og brønner.
Det første kommunale initiativet for å skaffe vann i Steinkjer skjedde i 1860 da kommune kjøpte Lundtrøa i Tranabakkan. Herfra ble det lagt ledning over Sannan til tre vannposter inne i byen: ved torget (Steinkjergården), i Skolegata (Sverres gate) og Torggata (Torvgaten). Tre år senere (1863) fikk også Nordsia sine vannposter. Men etterspørselen økte og kapasiteten ble raskt for liten.
Det første vannverket I 1878 ble Kvamsdammene tatt i bruk som vannverk for byen. (Kvamsdammene, øvre og nedre, lå i dalen opp mot dagens skistadion, langs Hallemsvegen). Det ble bygd tilførselsledning til Steinkjer sentrum. Ledningen til Sørsia gikk over Seinkjerelva. Det skapte problemer ved isgang, og i 1882 ble ledning ført under Steinkjerbrua.
Svarttjønna Kapasitet i Kvamsdammene var liten. I 1894 ble Svarttjønna demmet opp, og gjort til en del av reservoaret. I 1903/1904 ble ledningsnettet ytterligere utbedret. Svarttjønna var Steinkjers hovedvannkilde fram til 1954 da bassenget på Skjeftehaugen ble tatt i bruk. Men Svartjønna ble opprettholdt som reservevannkilde i mange år.
Sommeren 2006 ble ledning fra Svarttjønna reparert og Svarttjønna ble kilde for snøproduksjon på Steinkjer skistadion.
Kilder
Ødegaard, J. (1935):
Brandvernet i Norge. Norges Brandkasse
Pedersen, J.W. (1957):
Steinkjer 100 år (1857 til 1957). Steinkjer
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer: send gjerne en melding til redaksjonen.
|
|
|