Gullsmed, gravør, orgelbygger og elektriker. Født 28. oktober 1861 i Oppdal. Sønn av Marit Nysæther og Ole Lønseth. Død 9. august 1936, Steinkjer.

Tusenkunstner
Martin Lønseth var  prisbelønt som gullsmed, en ettertraktet orgelbygger og hedret som oppfinner og konstruktør innen elektronikk.

I tillegg var han en dyktig forretningsmann og medlem av kommunestyret i noen år.

Dessuten hadde kunstneriske talenter som han dyrket gjennom å være musiker, sanginstruktør og treskjæ­rer.

Arbeidserfaring
Sommeren 1884 åpnet Lønseth gullsmedverksted og butikk. Forretningen lå på Sørsia, omtrent der hvor Atle­ten ligger i dag, med fronten mot Kongens gate.

Forretningsgården ble ikke rammet av Sørsi­brannen i 1900. Lønseth regnet seg selv som håndverker, men han drev også butikk.

Telefonentusiast
Lønseth hadde tidligere interessert seg for elektrisiteten og telefoniens muligheter. Han hadde sett telefonene i bruk, og med sine tekniske inter­esser, kunnskaper i elektrisitet begynte han å eksperimentere med telefon. Han bygde sitt eget telefonapparater, og anla egen telefonledning i Løsmarka for å kunne prøve dem ut (1890).

Sommeren 1891 var det stor Fylkesutstillingen i Steinkjer. I den forbindelse fikk Løn­seth tillatelse til å legge opp en telefonlinje fra sin forretning til Langlis hotell,  og videre til Ar­beiderforenings festlokale der deler av utstillingen holdt til. Her kunne man ringe fra hotellet til utstillingen ved hjelp av Lønseths hjemmelagede telefonapparater og selvtrukne linjer.

I 1891 bygget han Steinkjer Telefonanlegg med apparater av egen fabrikat. Sener etablerte han flere telefonlinjer i Nord-Trøndelag. Han var også hjernen bak jernbanetelegrafen Hell-Sunnan som var ferdig i 1905

Diplom for tårnurtenner
Ved en utstillingen i Stockholm 1897 fikk han diplom for konstruksjon av en elek­trisk, automatisk tenner for tårnur.

I 1908 etablerte Lønseth Steinkjer Elektrisitetsverk som se­nere ble overtatt av kommunen.

Orgelbygger
Som 9-åring hadde Martin Lønseth vært i Domkirken i Trondheim og latt seg impone­re av orglets toner. Orglet og orgelmusikken gjorde så sterkt inntrykk på gutten at han fikk lyst til å bli orgelbygger. Knapt 20 år senere, i 1889, begynte han å sysle med orgelbygging ved siden av gullsmedhåndverket.

I 1909 bygde han et orgel til seg selv etter det nye pneumatiske systemet som han fikk innblikk i under sitt besøk på verdensutstillingen i Paris.

Etter hvert la­get han orgler til mange kirker utover 1900-tallet: Kvam kirke, Skei kirke, Bodum kapell, Sandvollan kirke, Inderøy kirke, Ranheim kirke og mange flere. Til jubileet i 1914 restaurerte han orglet i Trondheims Domkirke, og da Domkirken fikk nytt orgel i 1930 skjedde monteringen under Lønseths ledelse.