Telefoni i Steinkjer har røtter tilbake til 1864, da byens første telegram ble mottatt. Den moderne telekommunikasjonen fikk for alvor fotfeste i 1891, med etablering av det lokale telefonselskapet Stenkjær og Omegn Telefonsamlag. Rikstelefonen kom i 1896, og det offentlige televerket overtok det private nettet i 1946.

Telegrafens ankomst

Steinkjer telegrafstasjon ble etablert i 1864. Det første telegrammet til byen ble sendt fra Kristiania 19. august 1864 og var en melding til avisa Indherreds-Posten:

«Preusserne besætte den østlige og Østerrigerne den vestlige Deel av Holsteen. Tyskerne gaa lidt efter lidt sydover fra Slesvig.»

Telegrafen holdt til i skolens bygning ved krysset Kongens gate og Svein Jarls gate fram til slutten av 1890-årene.

Det lokale telefonselskapet

Telefonen ble tilgjengelig for folk i Steinkjer i 1891. Forsøk på å etablere et telefonanlegg ble gjort allerede i 1887, men kommunestyret avslo – et slikt anlegg ble vurdert som «for tiden ufornødent». I januar 1891 ble det nedsatt en komité, og 8. september samme år ble Stenkjær og Omegn Telefonsamlag opprettet. Selskapet fikk enekonsesjon på drift av telefonanlegg i og rundt Stenkjær i 20 år.

Martin Lønseth bygde anlegget. Den første telefonlinja gikk til Byafossen 19. september 1891. I desember samme år ble det åpnet talestasjon i kjøpmann Fredriksens gård sør for torget. Bestyrer var kjøpmannens enke. Anlegget fungerte godt.

I 1892 kom det privat telefonforbindelse til Levanger. Rundt 1900 ble sentralen flyttet til Dahlgården på østsida av torget. Ved utgangen av 1907 hadde selskapet 142 abonnenter og 45 kilometer linje.

Rikstelefonen og staten

Rikstelefonen ble etablert i Steinkjer 2. mars 1896, samtidig som langlinjen til Trondheim ble ferdigstilt. Stasjonen ble samlokalisert med telegrafen i A. Klevens gård på østsida av torget – der Samfunnshuset senere ble reist. Fra starten hadde Rikstelefonen samband med blant annet Hommelvik, Stjørdal, Levanger og Namsos.

Til tross for offentlige ambisjoner om statlig eierskap, levde private og statlige telefonsystemer side om side i flere tiår – i et merkelig samspill mellom konkurranse og samarbeid. I 1920 ble de to sentralene samlokalisert i Rikstelefonens lokaler i Kongens gate på Sørsia.

Den 1. januar 1946 overtok Telegrafverket det private Telefonsamlaget. Kjøpesummen var 215 000 kroner, og anlegget hadde da 1 088 apparater. Den siste bestyrerinnen var Petra Høgset.

Kvinnene ved sentralbordet

Telegraf- og telefonsentralene ble betjent av ugifte kvinner – såkalte telefonistinner – rekruttert fra «kondisjonerte familier». I Steinkjer var frøken Hjortdahl den første bestyrerinnen, etterfulgt av Fanny H.M. Geelmyden. I 1868 tok Petra Gurine Knutsen over og hadde stillingen fram til sin død i 1883. Da overtok Louise Dorthea Sinding, som sluttet da hun giftet seg med Ulrik Suhm Sverdrup.

Kravet om at telefonistinner måtte være ugift ble først opphevet i 1909. Den første mannlige bestyreren var August Skarstein, som ble etterfulgt av Ingolf Næss i 1929.

Telefoni under krigen

Etter bombingen av Steinkjer i 1940 ble telegrafvirksomheten raskt gjenopprettet. Allerede 1. juni ble de ansatte kalt tilbake på jobb. En telegraf ble etablert i kjelleren på Sannanbygget i Gregussons gate 2. En veksel fra Vegkontoret ble tatt i bruk, og en potetkjeller fungerte som skranke. Publikum satt på potetsekker og -kasser mens de ventet på rikssamtaler.

I 1946 fikk Telegrafen overta ei halv tyskerbrakke på Sannan. Her holdt telegrafen til fram til mai 1958.

Strandvegen 4 og det moderne telebygget

Den 31. mai 1958 flyttet Televerket inn i et nytt, kombinert tele- og postbygg i Strandvegen 4 [senere Hamnegate 3 og Jakob Weidemanns gate 9]. Overgangen til dette bygget markerte et teknologisk skifte fra manuelle sentralbord med plugger og tråder til automatisk kopling av samtaler. Det representerte et betydelig framskritt for telefoniens effektivitet og arbeidsvilkår.

Vest for bygget ligger Tele plass, mens plassen på østsiden het Lønseth plass, oppkalt etter telefonpoineren Martin Lønseth. I 2021 ble Lønseth plass tomt for Steinkjer kulturhus.