Den første gullsmeden vi kjenner i Steinkjer var Haldo Arntsen Ørstad. Han ble etterfulgt av Ole Peter Selsbak, Johan Fredrik Christian Genefka, Oluf Rasmussen, Martin Lønseth, Otto Moksnes, Thomas Ludvig Ystad, Johan Nonstad og Carl Klæth.
 
Tillat i 1839
Gullsmedfaget beskjeftiget forholdsvis få håndverkere.  Både laugsvesenet og Regjeringen søkte å konsentrere gullsmedene til byene før 1800, men det fantes såkalte bondesølvsmeder på bygdene. Først ved Håndverksloven av 1839 ble det tillatt å etablere seg på bygdene. Det er etter den tid det dukker opp gullsmeder også i Steinkjer.
 
Sølvtøystempler
Sølvtøy er utstyrt med flere stempler som forteller noe om gjenstanden og den som har laget den. På sølvbestikk kan vi finne lødighetsstempler, mesterstempler og bymerker.
 
Mesterstempler
Før 1600-tallet var sølvgjenstander gjerne utstyrt med et stempel som var mesterens personlige merke, nærmest som et slags bumerke. Utover 1700-tallet gikk man over til å bruke initialene. På 1800-tallet standardiseres stempelformen, og stadig oftere ser vi at mesterens navn skrives helt ut. Eksempelvis er ikke uvanlig å finne gullsmed Lønseths arbeider både merket «M.L.» eller med hele etternavnet. 

Gullsmed	Mesterstempel
Haldo Arntsen Ørstad	H.Ø.
Ole Peter Selsbak	O.P.S
Johan Fredrik Christian Genefka
Oluf Rasmussen	O.R
Martin Lønseth	M.L.
Otto Moksnes	O.M.
Thomas Ludvig Ystad	T.L.Y
Johan Nonstad
Carl Klæth

 

Lødighetsstempler
Vi har gjennom tidene hatt forskjellige bestemmelser for merking av sølv. Fra ca. 1820 var lødigheten (renhet) for «ekte sølv» bestemt til 828/1000 rent sølv. Utover 1880-tallet ble desimalsystemet innført, og i 1891 ble dagens stemplingsmåte lovfestet, og satt til 830 for «ekte sølv».
 
Bymerker
Eldre sølvgjenstander har også stempler som viser hvilket laug (by) som mesteren sognet til. Trondheim hadde som sitt symbol en rose, mens Bergen hadde byportalen som bymerke. For Steinkjers vedkommende hadde vi ikke noe slikt bymerke (Steinkjer ble ikke by før 1857).