Den første kjente gullsmeden i Steinkjer var Haldo Arntsen Ørstad, som ble etterfulgt av blant andre Ole Peter Selsbak, Johan Fredrik Christian Genefka, Oluf Rasmussen, Martin Lønseth, Otto Moksnes, Thomas Ludvig Ystad, Johan Nonstad og Carl Klæth.

Etablering etter 1839

Gullsmedfaget beskjeftiget relativt få håndverkere. Før 1800 søkte både laugsvesenet og regjeringen å konsentrere gullsmedene til byene. Likevel fantes det bondesølvsmeder på bygdene. Først med Håndverksloven av 1839 ble det lov å etablere seg som gullsmed utenfor byene. Det var etter denne loven at gullsmeder begynte å dukke opp i Steinkjer.

Sølvtøystempler

Sølvtøy er ofte preget med flere typer stempler som gir informasjon om gjenstanden og dens opphav. På sølvbestikk finner vi blant annet mesterstempler, lødighetsstempler, og bymerker.

Mesterstempler

Før 1600-tallet hadde sølvgjenstander ofte et personlig merke som mesteren brukte som et slags bumerke. På 1700-tallet ble initialer vanligere, mens på 1800-tallet ble stempelformen standardisert, og mesternes navn skrevet helt ut. Eksempler fra Steinkjer viser at gullsmed Lønseths arbeider kunne være merket både med «M.L.» og hans fulle navn.

Lødighetsstempler

Gjennom historien har det vært ulike regler for merking av sølv. Fra ca. 1820 var kravet for «ekte sølv» en renhet på 828/1000. På 1880-tallet ble desimalsystemet innført, og i 1891 ble dagens standard på 830/1000 lovfestet.

Bymerker

Eldre sølvgjenstander har også ofte bymerker som viser hvilket laug mesteren tilhørte. For eksempel brukte Trondheim en rose som symbol, mens Bergen hadde en byportal. Steinkjer, som ikke ble by før 1857, hadde ikke noe eget bymerke.